Barn og unges medvirkning

Barn og unge under 18 år har ikke stemmerett. Barn og unges medvirkning handler på den ene siden om muligheter til reell påvirkning på viktige samfunnsområder gjennom formaliserte organer og organisasjoner. Samtidig handler det om muligheter for den enkelte til å bli hørt og ha innflytelse over områder som har betydning for eget liv. 

Voksnes plikt til å lytte til barn når de tar beslutninger som berører dem, er nedfelt både i FNs barnekonvensjon og plan- og bygningsloven § 5-1. Kommunene skal ha en barnerepresentant som skal ivareta barn og unge, og se til at saksbehandling og vedtak er i tråd med rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planlegging.

Temaveilederen Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven (2012) gir samlet oversikt over visjoner, mål og føringer som gjelder for kommunene. Fylkeskommunene og fylkesmennene i Hedmark og Oppland har laget en huskeliste for barnerepresentantene.

Unges medvirkning i en kommunesammenslåingsprosess

Allerede i starten av sammenslåingsprosessen kan det være lurt å tenke igjennom ungdommens plass og rolle i det nye lokaldemokratiet. 

Start for eksempel med å tenke ungdomsinvolvering i utformingen av kommunikasjon og tiltaksplaner for sammenslåingsprosessen. Hvordan skal kommunene nå – og involvere – ungdommene når de skal bygge en ny kommune? Punkter det kan være nyttig å tenke igjennom i denne sammenhengen er:

• Hvordan kan kommunen tilpasse informasjons- og kommunikasjonstiltak rettet mot ungdom?
• På hvilke områder er kommunen spesielt opptatt av at ungdom skal høres?

I arbeidet med kommunereformen har unge engasjert seg, og mange kommuner har jobbet godt med ungdomsmedvirkning. Disse erfaringene er verdifulle å ta med seg.

Ungt Entreprenørskap Trøndelag og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag laget i 2015 en tilpasset versjon av gründercamp for å involvere ungdom i kommunereformen.

Ungdomsråd

Stortinget vedtok i juni 2018 ny kommunelov som slår fast at alle kommuner skal ha ungdomsråd eller annet medvirkningsorgan for ungdom. 

Veileder for ungdomsråd (Bufdir)

Ungdom er hyppige brukere av sosiale medier

Gjennom sosiale medier kan kommunen nå flere av sine unge innbyggere enn en statisk og sjelden oppdatert nettside. Åfjord kommune i Sør-Trøndelag samarbeider med ungdomsrådet om en Snapchat-konto. Ungdomsrådet har ansvar for å bidra til at ungdommene i kommunen kommer på banen. Gjennom Snapchat kan ungdommene sende bilde av noe de ønsker å få fikset. På denne måten slipper ungdommene å ta direkte kontakt med kommunen, men kan rette henvendelsen sin til ungdomsrådet, som tar det videre til kommunen. De kan komme med innspill på hverdagen sin, for eksempel ønsker om nye tilbud, og meninger om dagens ordninger. Tilsvarende kan kommunen og ungdomsrådet informere om tilbud og saker.

Åfjord kommune i sosiale medier.

Bruk av unges arenaer

Kommunen kan legge til rette for å møte unge på deres egen hjemmebane. Mange kommuner holder folkemøter, som i hovedsak tiltrekker seg voksne. Leksvik kommune arrangerte folkemøte om kommunestruktur og samfunnsplan, men ingen ungdommer kom.

Skolen er det enkleste stedet for å møte barn og unge. Skolen har også en viktig rolle i demokratiopplæringen. En studie av Ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid viser at det er et potensial i skolene for økt deltakelse i arbeidet med lokal samfunnsutvikling.

Les også om ung medvirkning i kommunereformen og veilederen Vår hjemplass-vår mening.

Hedmark fylkeskommune har gjennom mange år søkt å bedre ungdomsmedvirkningen både på fylkeskommunalt og kommunalt nivå. Fylkeskommunen har oppsummert sine erfaringer og laget verktøykasse for medvirkning i utviklingsprosesser.

Medvirkning i planprosesser

Barn og unge er viktige bidragsytere i kommunal planlegging. De voksne i kommunen har ansvar for å invitere, inkludere og tilrettelegge. Plan- og bygningsloven har også en bestemmelse i § 3-3 som pålegger kommunestyret å sørge for å etablere en særskilt ordning for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen. Medvirkning må tilpasses planoppgaven. Hva er det hensiktsmessig å medvirke om? 

Mandal kommune har i mange år arbeidet aktivt for å involvere barn og unge i kommunal planlegging.

Barnetråkk er et digitalt verktøy utviklet for å gi barn og unge en stemme i byutvikling og planprosesser. Målet er at barnas innspill får en reell innflytelse i samfunnsplanleggingen. Planmyndigheter og politikere får kunnskap om barns lokalmiljø fra barna selv.

Flesberg kommune og studenter fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) gjennomførte høsten 2017 et gjestebud med 9. trinn fra Flesberg skole.

1. Rapport
2. Oppsummering og evaluering
3. Oppgaveark
4. Presentasjon
   
   

Stavanger kommune har gjennomført verksted med dataspill for å gi barn og unge innflytelse i utarbeidelse av sentrumsplanen.

Brukermedvirkning

Barn og unge er brukere av kommunens tjenester som helsestasjon, barnehage, skole og kultur og fritidstilbud. Noen barn og familier trenger bistand eller oppfølging av pedagogisk, sosial, fysisk eller psykisk art. Andre trenger et helhetlig og koordinert hjelpetilbud i sin kommune, ofte i samarbeid med instanser utenfor kommunen

Barn og unge har rett til å bli sett, få si sin mening og bli hørt – både i familien, i barnehage og skole, i fritidstilbud, i nærmiljøet og i lokalsamfunnet. Tilbud og tjenester kan bli bedre tilpasset om brukerne får være med og utvikle og påvirke tjenestene. MED ungdom i fokus er en tjeneste som har utviklet gode metoder for involvering av unge når tjenester skal utvikles og forbedres.

Mer om barn og unges medvirkning: litteratur

De unge stemmene. Innflytelsesorgan for barn og unge i kommuner og fylker. Knudtzon, L. og Tjerbo, T.

Ungdom og medvirkning i planlegging og lokalt utviklingsarbeid. Å slippe til og bli sluppet løs er to sider av samme sak. Sletterød, N.A., Carlsson, E., Kleven, H.H. og Sivertsen, H.

Motløs ungdom? Nytt engasjement i gammelt demokrati (2010). Ødegård, G.

← Forrige                                                                    Neste →