E-demokrati

Artikkel | Sist oppdatert: 26.10.2018 | Kommune- og fylkesinndeling

Digital kommunikasjon gir kommunene gode muligheter til å utvikle lokaldemokratiet. Ved en kommunesammenslåing kan kommunen ta stilling til hvordan eksisterende lokaldemokratiske tiltak og prosesser kan suppleres med digitale løsninger.

Handler om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi for å styrke demokratiet og innbyggernes deltakelse i demokratiske prosesser.
Skal styrke innbyggernes kunnskap om demokrati og øke deltakelsen i og innflytelsen på politiske prosesser.
Skal støtte, supplere og fornye det eksisterende demokratiet.
Angår i utgangspunktet forholdet mellom den formelle politikken, politikerne og innbyggerne.

I en større kommune vil innbyggerne kunne oppleve større avstand til lokalpolitikerne og mulighetene for å uttrykke sine meninger direkte vil reduseres. Med en bevisst satsing på å bruke nettet til demokratiske formål, har vi et viktig verktøy for å oppheve denne avstanden og å gi innbyggerne muligheter å ivareta sine interesser eller å si sin mening om lokalpolitiske spørsmål. På den måten kan innbyggerne fortsatt på en lettvint måte kunne gi sine bidrag i den kommunalpolitiske prosessen.

I e-demokrati er de mest brukte verktøyene sosiale medier, kommunale nettsider, formidling av politiske møter på nett, blogg, debattforum og chat hvor innbyggerne kan møte lokalpolitikere og administrasjon, meningsmålinger, høringer, borgerpanel og innbyggerforslag via nett.

Kommunens nettside

Kommunenes nettside er viktig for å gi informasjon og legge til rette for offentlig innsyn i den kommunale forvaltning. En god nettside setter brukernes behov i sentrum, og organiserer informasjonen ut fra brukerbehovet.

Nettsiden gir mulighet til å ha dialog med innbyggerne via chat med kommunalt ansatte og politikere. Åpenhet og innsyn i kommunens aktiviteter har betydning for innbyggernes tilfredshet med den lokaldemokratiske styringen. Mange kommuner har de siste årene lagt til rette for direkte overføring av møtene i kommunestyret, ofte kalt kommune-tv.

Sosiale medier

Sosiale medier er blitt viktige informasjonskanaler for kommuner, og har et stort potensial til å bli en naturlig del av innbyggerdialogen. Innholdet bør tilpasses de målgruppene kommunen ønsker å nå.

For at sosiale medier og nettsider skal fungere som møtepunkt mellom kommunen og innbyggerne er det viktig at:

Politikerne er aktive på nett
De som ytrer seg får svar
Det som diskuteres er konkret og avgrenset, og at man kan se hvordan saker tas videre og at innspill får konsekvenser
Det bør være en moderator til stede som har det redaksjonelle ansvaret og følger med på hva som blir lagt ut

Tips til dialog med innbyggerne i sosiale medier

For å få dialog med innbyggerne via sosiale medier bør din kommune:

Bruke en folkelig tone og form.
Stille spørsmål og oppfordre til likes i statusoppdateringer.
Svare på spørsmål fra innbyggerne innen 24 timer.
Lage klare retningslinjer for hvordan kommunen håndterer både positive og kritiske kommentarer.
Lage årshjul med tilhørende redaksjonsplan.
Legge ut innlegg om arrangementer i kommunen.
Etablere rutiner og retningslinjer for journalføring og arkivering av henvendelser fra innbyggerne.
Vise eksempler på hvordan kommentarer og innspill fra sosiale medier blir brukt i beslutningsprosesser eller for å forbedre kommunens tilbud.

Hentet fra Tips til hvordan kommunesektoren kan lykkes i sosiale medier.

Rissa kommune på sosiale medier

KS kåret i 2014 Rissa kommune i Sør-Trøndelag til landets tredje beste kommune på Facebook.

Kommunen har jobbet bevisst med bruk av sosiale medier, og spesielt Facebook, som informasjon og kommunikasjonskanal for å skape en god arena for dialog mellom kommunen og innbyggerne. I oppstarten av satsingen på sosiale medier involverte kommunen bredt ved å invitere befolkningen til å komme med innspill i folke -og bygdemøter, og ved å innhente synspunkter fra tillitsvalgte, politikere og ledere i kommunen.

Kommunen er også aktiv på You Tube og Instagram. I 2014 lanserte de en konkurranse på Instagram hvor innbyggerne sendte inn bilder som de mente illustrerte kommunens nye visjon «Jordnær Lykke». De fikk inn 3500 bilder med innbyggernes tolking av visjonen.

Rissa har laget en egen Facebook side om kommunereformen, hvor relevant informasjon om prosessen legges ut. I tillegg bruker kommunen video-snutter for å informere om kommunereformarbeidet og ordfører har invitert til nettmøte hvor han besvarte spørsmål fra innbyggerne. Instagram brukes for å få inn saker folk brenner for. Innbyggerne oppfordres til å ta bilde av sin hjertesak og dele det med emneknaggen #minframtidskommune.

Odder kommune på Facebook

I Odder kommune blir Facebook aktivt brukt som debattforum. Ca. 25 prosent av innbyggerne er venner med kommunen.

De har utviklet en strategi for sin tilstedeværelse på Facebook, som blant annet sier at Facebook skal understøtte den demokratiske dialogen med innbyggerne. Målsetningen deres er å:

Formidle små og store nyheter fra Odder på en uformell måte.
Skape oppmerksomhet, knytte nettverk, gå i dialog, lytte og være åpne.
Yte service til innbyggerne (via innlegg rettet mot innbyggerne og løpende svare på spørsmål).
Nå innbyggerne der de er, og nå nye målgrupper.

Kommunen har en politikk for innbyggermedvirkning og kommunikasjon som vektlegger et aktivt, deltakende, levende demokrati gjennom åpenhet og dialog.

Folkevalgt i sosiale medier

Sosiale medier er blitt et viktig supplement til de tradisjonelle kanalene for å involvere innbyggerne i politiske prosesser. Til forskjell fra tradisjonelle medier, er sosiale medier en direkte kanal mellom de folkevalgte og innbyggerne de representerer. Det betyr at det er den folkevalgte selv som bestemmer innhold, vinkling og budskap.

En undersøkelse fra 2017 viser at 78% av de folkevalgte bruker Facebook for dialog og involvering av innbyggere. KS har derfor laget et idéhefte om hvordan folkevalgte kan bruke de funksjonene Facebook har. Mange av tipsene gjelder også for andre sosiale medier.

Chat og nettmøte

Nettmøte i sammenslåingsprosessen mellom Sandefjord, Stokke og Andebu

De tre kommunene leverte 6. februar 2015 sin formelle søknad om kommunesammenslåing. I forkant, 14. januar 2015, arrangerte ordførerne i de tre kommunene et nettmøte som varte i tre timer. Ordførerne besvarte over hundre spørsmål fra innbyggerne knyttet til sammenslåingen.

Hele møtet ligger tilgjengelig på Sandefjords Blad.

Kommunal app – Mitt Skellefteåx

Skellefteå er en kommune som ligger i Nord-Sverige. Kommunen har sammen med et lokalt firma utviklet en gratis app - Mitt Skellefteå - for smarttelefoner. Appen ble lansert høsten 2012 og over 10 % av innbyggerne har tatt den i bruk.

Målet med appen er å gjøre hverdagen enklere for innbyggerne i Skellefteå, og er et svar på at innbyggerne forventer personlig tilpasset tjenester og service. I appen finnes ulike kommunale tjenester som informasjon om kildesortering, melding når søppelbil kommer, status for oppkjørte skiløyper, åpningstid til ulike kommunale tilbud som bad, bibliotek og ulike lokale arrangementer.

Gjennom appen kan elever for eksempel gi tilbakemelding om hva de synes om kvaliteten på skolematen. Denne informasjonen blir brukt av kommunen for å bedre sørvisen til brukerne.

Borgerpanel

Borgerpanel kan brukes til å kartlegge innbyggeres synspunkt, ved at et representativt utvalg av befolkningen i kommunen får tilsendt spørreskjema. Et borgerpanel har en rådgivende funksjon og kan komme med egne innspill.

Odense kommune sitt borgerpanel

Siden 2008 har Odense tatt i bruk et borgerpanel som skal gi innbyggerne innflytelse på utvikling av kommunen. Borgerpanelet består av ca. 2000 innbyggere som har meldt seg. Medlemsmassen justeres fortløpende for å sikre at panelet består av et representativt utvalg.

Deltakerne i web-panelet får tre-fire ganger årlig tilsendt et spørreskjema om Odense sin utvikling. Spørreskjemaet kan besvares via PC, nettbrett eller smarttelefon. Kommunen samarbeider med et datafirma som sikrer anonymitet og foretar en analyse av besvarelsene. Etter hver undersøkelse får web-deltakeren en sammenfatning av resultater på e-post.

Kommunen sier at web-panelet skal virke som et supplement til folkemøter og høringer i kommunen. Web-panelet er ikke det samme som en folkeavstemning. Odense byråd understreker at de fortsatt skal treffe de politiske beslutningene. Web-panelet skal være med på å gi kommunen informasjon på områder hvor det er viktig å kjenne innbyggernes oppfatning for å planlegge, yte god sørvis og ikke minst få informasjon om fremtidsønsker.

Odense kommunen ligger på Fyn, har 160.000 innbyggere og har i likhet med 31 andre danske kommuner beholdt kommunegrenser uendret etter den danske kommunereformen. Odense er en kommune som legger vekt på innbyggermedvirkning og har vedtatt flere strategier som omhandler innbyggermedvirkning.

Debattforum på nett

Debattforum på nett gir innbyggerne mulighet til å komme med forslag og ideer og diskutere disse. Debattforumene ligger tilgjengelig for alle til ethvert tidspunkt, noe som gir innbyggerne god mulighet til å delta når de ønsker og har tid. På samme måte som for nettsider og sosiale medier bør det være en person som har det redaksjonelle ansvaret og følger med på innlegg som blir lagt ut.

Betri Reykjavik

Betri Reykjavik er en nettside hvor innbyggerne har mulighet til å sende inn forslag, debattere og prioritere politiske forslag og ideer. Plattformen som blir brukt heter Your priorities og er utviklet av organisasjonen Citizens Foundation.

På Betri Reykjavik kan innbyggerne legge frem sine ideer og spørsmål knyttet til tjenester og drift av byen. Alle ideer tas ikke til formell behandling, men bystyret er forpliktet til å behandle de fem høyest prioriterte ideene hver måned. De velges ut fra ulike kategorier, som utdanning, transport, planlegging, forvaltning, fritid og rekreasjon.

LiquidFeedback

LiquidFeedback er en fri programvare som kombinerer sider av det representative og det direkte demokratiet. Innbyggere kan fritt poste sine initiativ. Andre innbyggere kan kommentere, foreslå alternativer og diskutere. Initiativ som får mange tilhengere samtidig som det finnes flere alternativer, åpnes for avstemming. Innbyggerne kan rangere de ulike alternativene. Kommunen trenger ikke å følge resultatet av avstemmingen, men verktøyet vil ikke blir brukt om innbyggere opplever at deres arbeid ikke får effekt.

Deltakende budsjettering

Citizen Budget er et internettbasert og interaktivt verktøy som involverer innbyggerne i budsjettprosessen. Programmet viser de økonomiske konsekvensene av innbyggerens ønsker og viser hvilke kompromisser og begrensninger kommunen må forholde seg til.

Programvaren gir mulighet for dialog mellom kommunen og innbyggerne, basert på rik og detaljert informasjon. Innbyggerne har tilgang til programmet hele døgnet og året rundt.

- Takket være Citizens Budget har velgerne våre klart å sette sine egne ønsker i perspektiv. De ser umiddelbart hvordan deres egne valg påvirker bunnlinjen i budsjettet. De verdifulle tilbakemeldingene fra brukerne har vært til hjelp når vi planlegger pengebruken for neste år. Det er viktig for oss å være lydhøre overfor innbyggerne og dette verktøyet har gitt oss god kontakt med dem.
Bernard Gagnon, borgermester i den kanadiske byen Saint-Basile-le-Grand, ca 20 000 innbyggere

Programmet er utviklet av kanadiske Open North, en ideel organisasjon som har spesialisert seg på åpne data, åpenhet i forvaltningen, samfunnsengasjement, smartby og samfunnsteknologi.

Samfunnskart

Community maps er en digital karttjeneste som tilbys av det britiske selskapet Mapping for Change. Kommuner kan lage kart i samarbeid med sine lokalsamfunn og dele informasjon om de stedene som innbyggerne bryr seg om. Plattformen kan brukes for å:

Synliggjøre synspunkt om planlagte tiltak
Dokumentere lokal historie
Identifisere arrangementer og aktiviteter i nærheten
Gi informasjon om miljøproblemer

Kommunen setter opp et nytt kart og innbyggerne inviteres til å bidra med informasjon. Kommunen styrer rettighetene og modererer underveis. Kartene kan publiseres på nettstedet eller som lenker fra kommunens egne sider. Tjenesten har for eksempel vært brukt til å overvåke luftkvalitet med hjelp av innbyggerne, og diskusjon om hvor nye hus kan bygges.

Veileder i e- demokrati

Veilederen i e-demokrati trekker frem en rekke nyttige tips for å lykkes:

Lokalt e-demokrati bør ta utgangspunkt lokale forhold og behov.
E- demokratiet forankres i kommunestyret, skolen, frivillige organisasjoner og næringslivet.
Teknologien er et virkemiddel, og ikke et mål i seg selv.
Gode planer og strategier.

Momenter som bør avklares:

Hvilke ambisjoner har kommunen for sitt e- demokrati?
Hvilke mål og forventninger er e- demokratiprosjekt forankret i?
Hvem har ansvar for å følge opp e- demokrativerktøy og hvilke rutiner har kommunen, for eksempel knyttet til svartid på sosiale medier?
Når og hvordan skal e- demokrati verktøy evalueres?

For å lykkes med å nå flest mulig bør det tas hensyn til hovedregelen om at IKT- løsninger i Norge skal være universelt utformet. Målet er at alle skal ha tilgang til innholdet. Sosiale medier er utformet av tredjepart (Facebook, Twitter, YouTube) og er ikke alltid universelt utformet. Kommunene bør derfor være oppmerksom på at deltakelse i sosiale medier må suppleres med mulighet for annen deltakelse.

Det kan være en utfordring å nå hele befolkningen via digitale kanaler. Kan det digitale skille bli forsterket dersom kommunene flytter mere av kommunikasjonen over på internett?