Verksted med dataspill gir barn og unge innflytelse

Det ble tegnet inn flere åpne byrom i planforslaget og det ble tatt stilling til hvor lekeareal skal plasseres ved fremtidige utbyggingsprosjekter i sentrum.

Kommunen har satt krav om at det framover skal bygges flere boliger tilpasset barnefamilier i sentrum. Dette innebærer blant annet større boliger med flere rom, og færre små leiligheter for å unngå opphopning av for mange små boliger.

Kommunen har oppsummert arbeidet i rapporten Medvirkning med barn og unge i sentrumsplanen.

Ungdommer bidro tidlig i planprosessen

I oppstarten kartla kommunen ungdommers tilhørighet og forhold til sentrum. 475 ungdomsskoleelever fra alle bydeler deltok i workshop med spørreundersøkelse og illustrasjonsoppgaver. Prosjektet ga ungdom mulighet til å komme med kunnskap og innspill på hva som er viktig for ungdom i sentrum.

Medvirkningsverksted for barneskoler

Medvirkning og innspill fra yngre elever ble gjennomført senere i planarbeidet. Planleggerne ønsket å komme i kontakt med barn som er jevnlige sentrumsbrukere, og valgte derfor å ta kontakt med de tre barneskolene nærmest sentrum. Med bakgrunn i mål for medvirkningen valgte planleggerne å bruke verksted med flere stasjoner som metode. Verkstedet ble utformet i dialog med en barnepedagog.

Verkstedet omfattet følgende stasjoner:

A. Fortellinger om steder i byen i dag
Formålet med denne stasjonen var å få frem hvordan barna ser på utvalgte steder uavhengig av hva sentrumsplanen legger opp til av endringer. Barna fikk se bilder fra ulike steder i sentrum og fortalte hverandre og den voksne på posten om hvilket forhold de har til stedene. Hvor er det? Hva gjør man der? Er det et bra eller dårlig sted? Hvorfor?

B. Idemyldring om hva stedene kan brukes til
I denne delen av verkstedet var de samme nåsituasjonsbildene utgangspunkt for samtalene med barna, men de skulle nå fortelle og diskutere hvordan stedene kunne blitt bedre for barn og unge. Hensikten var å generere tanker og ideer om hva barna mener gjør steder i sentrum bedre for barn. Diskusjonen var også et viktig bakteppe og en forberedelse for posten der barna gir respons på planforslaget.

C. Respons på kommunens forslag
I denne delen av verkstedet ble det vist frem bilder fra de samme stedene som barna hadde diskutert tidligere, men bildene inneholdt nå illustrasjoner av planforslaget. Gjennom en samtale med barna forsøkte de å få respons på viktige valg kommunen gjennom planforslaget hadde gjort på vegne av barn og unge. Hensikten var at planleggerne skulle få svar på hva barna mente om forslagene fra kommunen. I tillegg var det viktig at planleggerne forklarte barna hvilke deler av planen som det ennå var mulig å forandre på.
Kommunens forslag var utgangspunkt for samtaler med barna. Samtalene kunne også omfatte ideer som kom fram fra barna i samtalene.

Valgene som skulle testes i dette opplegget var:

1. Hele området er et godt sted å vokse opp (bolig er tillatt overalt)
2. Det er for få lekeplasser i sentrum (planen viser lekeplassarealer selv om dette ikke er vanlig på dette plannivået)
3. Lekeplasser i sentrum må være litt annerledes enn alle andre steder (planen åpner for lekeplassene skal tilpasses historiske omgivelser og at standard innholdskrav ikke alltid kan løses)
4. I sentrum kan lekeplassene ligge på taket (sandlek kan ligge over terreng)
5. Bilene får for mye plass i sentrum (parkering reduseres og veier stenges)

D. Planlegging med dataspillet Minecraft
Minecraft er et sandkassespill der spilleren blir plassert i en unik verden som er bygd opp av klosser, og man kan selv samle disse klossene og bruke dem til å lage redskaper, bygninger og andre konstruksjoner.

Planleggerne hadde på forhånd lagt kommunens planforslag inn i spillet, som viste Stavanger sentrum og de nye utbyggingene planforslaget åpnet for. Barna utforsket omgivelsene de kjente fra før i en leken kontekst, og de kunne også forandre på omgivelsene slik de ønsket. Hensikten med denne delen av verkstedet var å se hva slags endringer barna gjorde i dataspillverdenen, og bruke dette som konkrete innspill til planprosessen.

I etterkant av verkstedet etablerte kommunen en åpen server slik at barna kunne fortsette å spille hjemme. Kommunen la ut en nyhetssak som gjorde serveren allment tilgjengelig. Serveren ble jevnlig overvåket, og var åpen i ca 6 uker, fra verkstedet ble gjennomført til høringen ble avsluttet.

E. Virtuell virkelighet
I siste post av verkstedet fikk barna 3D-briller og en spillkonsoll og vandret rundt i en virtuell 3D-modell av Stavanger sentrum og planforslaget. Et viktig formål med denne delen av verkstedet var å registrere hvilke steder barna oppsøkte og hvilke kommentarer og responser som ble gitt i ulike områder knyttet til endringene i planen.

Digitale verktøy som redskap

Det ble gjort noen positive første erfaringer med bruk av denne typen teknologi, planleggerne bedre kunne forstå hvordan både barn og unge tenker om sentrum og kommunen tar sikte på å videreutvikle plattformene for bruk i hele kommunen.

Det var viktig i designet av opplegget å bruke bilder og dataspillteknologi for å gjøre en komplisert byutviklingsplan forståelig for barn. Dataspillteknologi gjorde det mulig å visualisere hvordan byen kan bli seende ut i framtiden, og åpnet samtidig for en interaktivitet som er interessant med tanke på medvirkning.

Innspill tas med videre

Stavanger kommune har vært opptatt av at innspill og tanker fra deltakerne må fanges opp og kanaliseres videre. I sentrumsplanen ble planen justert som følge av dialogen med barna.
I en områderegulering for et nytt utbyggingsområde på Madla-Revheim var barn med på å lage et kvalitetsprogram som blant annet fanger opp utforming av lekeplasser.
Kvalitetsprogrammet ble utarbeidet etter en åpen dag på biblioteket, der barna fikk i oppdrag å bygge sin egen lekeplass ved hjelp av lego. Barna ble deretter intervjuet, og innspillene ble tatt videre gjennom kvalitetsprogrammet, som er en utfyllende instruksjon til de som skal utarbeide planer.

God tilrettelegging og tid til medvirkning - Tips fra Stavanger

• Medvirkning for barn må tilrettelegges og planlegges godt, men trenger likevel ikke være komplisert og ressurskrevende. Det viktigste er at det planen handler om fortelles med barns språk og gjerne med bruk av bilder.
• Når medvirkningen innrettes på en god måte, vil det kunne påvirke utformingen av planene. Medvirkningen bør da planlegges opp mot temaer som er aktuelle i forhold til hvor man er i planprosessen, og hva som er mulig å påvirke i dette stadiet. Prosessen må oppleves nyttig og relevant for de det angår. Dette krever planlegging og forståelse for når det er rett tidspunkt å spørre.
• Bruk av digitale verktøy som minecraft fungerte godt i kombinasjon med de andre stasjonene. Da kunne responsene fra både digitale flater og direkte samtaler med barna leses i sammenheng og gi en bredere tolkning av hvordan det barna fortalte kunne forstås.