Gode arbeidsbetingelser for de folkevalgte

Artikkel | Sist oppdatert: 03.03.2020 | Kommune- og fylkesinndeling

Ved en kommunesammenslåing kan kommunen vurdere tiltak som bygger tillit, trivsel, kultur og gode arbeidsbetingelser for de folkevalgte. Det er viktig at flest mulig av innbyggerne kan ta på seg verv som folkevalgte, og utøve rollen på en tilfredsstillende måte. Både kommunen og partiene har ansvar for at det legges til rette for at det er motiverende og attraktivt blant alle grupper i befolkningen å være folkevalgt.

Når kommuner slår seg sammen, vil oppgaver og organisering endre seg og påvirke folkevalgtrollen og vilkårene for å drive politisk virksomhet. Nye geografiske og administrative områder, endringer i styringsstruktur, delegasjonsmyndighet og eventuell bruk av lokalpolitiske utvalg er eksempel på slike endringer.

Motivasjon og trivsel

Flere faktorer spiller inn på hvordan lokalpolitikere trives i rollen som kommunens folkevalgte. Noen av disse er vanskelige å endre, mens andre kan påvirkes av kommunen og de folkevalgte selv.

Viktige motiver for å ta på seg et lokalpolitisk verv er engasjement og et ønske om å bidra i samfunnsutviklingen. Læring og mulighet til å bidra i spesielle saker eller for spesielle grupper, er også viktig. Opplevelsen av at deltakelsen utgjør en forskjell er vesentlig for trivsel og motivasjon.

Den interne kulturen i kommunen har også betydning for de folkevalgtes opplevelse av rollen. Det handler om tillit, åpenhet og respekt mellom politikere, og mellom politikere og administrasjon. Uavhengig av om man er i opposisjon eller posisjon, i ledende eller en mer tilbaketrukket rolle, må alle oppleve å bli tatt på alvor.

Både de folkevalgte og kommunen har ansvar for god samhandling og tillit mellom partene. Tillit opparbeides gjennom god informasjon, innsyn og åpenhet, kombinert med klare ansvarslinjer og tydelige forventninger til rollen som folkevalgt.

Gode arbeidsbetingelser

Tilrettelegging handler også om tiltak som gjør at alle har mulighet til å ta på seg politiske verv. I kommunenes egne forskrifter spesifiseres individuelle rettigheter, som gjelder arbeids- og møtegodtgjørelse, dekning av utgifter og tapt arbeidsinntekt. Det samme gjelder flere ulike velferdsgoder som permisjon, rett til sykepenger og rettigheter ved yrkesskade. Dette er fastsatt i kommuneloven kapittel 8.

Mange kommuner har også andre ordninger for å styrke politisk virksomhet:

egen håndbok for folkevalgte
tilgang til møtelokaler og digitale verktøy
ekstra partitilskudd for å lette arbeidet som folkevalgt
retningslinjer for effektiv organisering og gjennomføring av møter
barnevaktordninger i forbindelse med møter

Sandefjord, Andebu og Stokke

Erfaringer og lærdom fra sammenslåingsprosessen mellom Sandefjord, Andebu og Stokke tilsier at det er nødvendig med bred forankring av arbeidet med å lage politisk reglement, delegeringsreglement og reglement for godtgjørelse. Politisk godgjøring ble håndtert noe ulikt i de tre kommunen, særlig lønn, godtgjørelse og pensjonsrettigheter for ordfører og varaordfører.

Nye Sandefjord landet til slutt på en løsning hvor hovedutvalgsledere og opposisjonsledere mottar godtgjørelse tilsvarende 20-40 % av ordførers lønn, avhengig av hvor stor jobben i utvalget er. Intensjonen er at frikjøp vil gi mer profesjonelle politikere som kan sette seg godt inn i sakene og som fungerer bedre som bestillere overfor administrasjonen.

For de folkevalgte var de første månedene som ny kommune arbeidskrevende, spesielt for ordfører og hovedutvalgsledere. De fleste folkevalgte har hatt flere omfattende saker og større arbeidsmengde enn tidligere. Saker oppleves å være dårligere utredet, og vanskeligere å ta stilling til. Mange saker sendes også ut sent, slik at de folkevalgte for liten tid til å sette seg inn i saken. Det er likevel forståelse for at dette skyldes at også administrasjonen har høyt arbeidspress.

Utskiftning og gjenvalg

Generelt oppleves lokalpolitisk arbeid meningsfullt og lærerikt. Likevel takker mange nei til gjenvalg. Utskiftning gir imidlertid flere personer muligheter for å delta. Samtidig er det negativt dersom kontinuiteten forsvinner eller frafallet gjelder allerede underrepresenterte grupper, og knyttes til mistrivsel og vanskelige betingelser.

Flere kvinner enn menn forlater sine lokalpolitiske verv. Mens menn gjerne er med i kommunestyret i to perioder eller mer, sitter majoriteten av kvinnene bare i en periode. Den viktigste årsaken er at kvinner i større grad takker nei til en ny periode.

Kvinner og unge takker oftere nei

Flere kvinner enn menn forlater sine lokalpolitiske verv. En studie fra 2008 viser til at mellom 40 og 50 prosent av mannlige kommunestyremedlemmer gjenvelges, mens rundt 30 prosent av kvinnene gjør det samme (Får vi også være med? Om kvinner i norsk lokalpolitikk).

Blant unge i alderen 18-25 år takket 62% nei til gjenvalg i 2011 (Unge i tradisjonell politikk). Selv om unge og kvinner oftere takker nei til gjenvalg, kan de komme tilbake til politikken seinere.

Tiltak for å øke motivasjon og bedre tilrettelegging

I ulike prosjekter om rekruttering og frafall i politikken har folkevalgte selv vurdert tiltak for økt motivasjon og god tilrettelegging. Her presenteres et utvalg:

Folkevalgte får tilbud om opplæring utover «ny som folkevalgt-opplæringen». For eksempel opplæring i mediehåndtering.
Partiene etablerer mentorordninger for unge og nye folkevalgte. Læretiden kortes ned og politikken oppleves meningsfull.
Partier og politiske organer gir ansvar og oppgaver til unge og nye folkevalgte. Manglende erfaring krever oppfølging, men også tillit.
Partier og folkevalgte bruker kommunestyret som arena for reell politisk debatt.
Noen folkevalgte ønsker å jobbe med enkeltsaker, andre er mer opptatt av strategisk styring. Kommunestyret bør derfor klargjøre kommunens delegasjonspraksis.
Flere møter på dagtid og bruk av politikerdager. Samling av møter på dagtid frigjør kvelder, noe som er særlig viktig for småbarnsforeldre og andre med omsorgsansvar.
Meningsfull tidsbruk med kortere møter, fastsatt møtestart, møteslutt og innføring av taletid.
Legge til rette for økonomiske kompensasjonsordninger som står i forhold til faktiske utgifter.
Administrasjonen følger opp frister og rutiner for saksutsendelse, eksempelvis korte saksfremlegg og bruk av sammendrag. Nok tid og god administrativ saksforberedelse gir mer effektive og bedre politiske forberedelser.
Effektiv politisk saksforberedelse med tilgang til digitale verktøy og elektroniske sakssystem.

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken - Alta kommune

Alta var i 2007-2011 en av deltakerkommunene prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken. Altas målsetting var å gjøre det mer attraktivt og legge bedre til rette for å delta i lokalpolitikken for kvinner, og slik nå mål om 50% kvinner i kommunestyret ved valget i 2011.
Som grunnlag for arbeidet ble det i 2008 gjennomført to spørreundersøkelser blant kvinner og kvinnelige lokalpolitikere i Alta. I sin oppsummering mente forskningsstiftelsen NORUT Alta at tiltak for å motivere og legge til rette for flere kvinner i lokalpolitikken må rettes mot både partiene, kommunen og kvinnene selv.

Partiene må først av alt sikre at kvinner blir spurt om å delta og ta gjenvalg. Videre må det finnes system for opplæring og oppbygging av politiske representanter.
Kommunen har en viktig rolle i å beholde kvinner i lokalpolitikken, blant annet ved å tilby relevant opplæring og skape rom for kvinners stemme.
Kvinnene selv må ta ansvar for å søke kunnskap og støtte hverandre.

Flere forelåtte tiltak ble gjennomført, for eksempel medieseminar, politikerskole og trening i kommunikasjon. I prosjektperioden ble det også gjort endringer mht organiseringen av de politiske møtene, barnevaktsordninger for kveldsmøter og ordninger for turnusarbeidende. Innføring av mentorordning for nye folkevalgte ble imidlertid ikke gjennomført. Det var liten politisk vilje i partiene til å være med på en slik ordning.
Alta nådde ikke målsettingen om 50% kvinner i kommunestyret etter valget i 2011, men prosjektet ga likevel viktige resultat:

Alta fikk kvinnelig ordfører, kvinnelig leder av planutvalg og formannskap
3 hovedutvalgsledere i 2011-2015 er kvinner
Flere av de kvinnelige folkevalgte tok gjenvalg, og gjorde det godt ved valget
De fleste partiene hadde flere kvinner blant de ti første kandidatene enn tidligere, noen parti hadde flere enn 50% kvinner på lista

Erfaringene fra Alta er at kvinner kan og vil ta på seg lokalpolitiske verv, når det legges til rette for dette. Forutsetningen for å stille til valg er imidlertid at kvinner må spørres og prioriteres. Her har partiene en sentral rolle.

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken - nasjonalt prosjekt

7 enkeltkommuner og 4 kommunenettverk deltok i perioden 2007-2011 i det nasjonale prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken. Deltakerkommunene prøvde ut ulike tiltak for å styrke rekruttering og sikre gjenvalg blant flere kvinner. Tiltakene spente vidt og rettet seg både mot hva kommunen kan gjøre, hva partiene kan gjøre og hva kvinner selv kan gjøre.

Vurdering av bydelsutvalgenes arbeidsbetingelser etter bydelsreformen i Oslo

I etterkant av bydelsreformen i Oslo i 2004 gjorde bystyret vedtak om å utrede bydelsutvalgenes arbeidsbetingelser etter at endringene i bydelenes oppgaver og ansvar hadde virket en tid. I 2006 ble utredningen gjennomført, og byrådet oppsummerte bakgrunnnen slik:

«Hver bydel er blitt større og antall henvendelser fra innbyggerne har derfor naturlig økt. Samtidig har desentralisering av flere oppgaver til bydelene ført til at de folkevalgte må sette seg inn i flere saksfelt. Særlig har utvalgets leder og nestleder fått større arbeidsbelastning etter reformen.»

En kartlegging viste et gjennomgående ønske fra alle bydeler om eget kontor for bydelsutvalgets leder/nestleder, og tilgjengelige kontor- og møtelokaler for forberedende arbeid i tilknytning til møter i folkevalgte organer. Tilgang til kontorteknisk utstyr, pc-ordninger og sakspapir elektronisk for den enkelte folkevalgte, ble også vektlagt.

I spørsmål om frikjøpsordninger var bydelene delt. Enkelte bydeler var for frikjøpsordninger, særlig for ledervervet. Andre ønsket å videreføre ordningen med fast godtgjøring, men økt til et nivå som bedre kompenserte for faktisk tidsbruk på det politiske vervet. Mange bydelsutvalg vurderte at en frikjøpsordning ville ha positiv virkning på kvaliteten på det politiske arbeidet, mens andre imidlertid mente at frikjøp ville føre til økt byråkratisering av det politiske arbeidet i bydelen, og unødvendig tid på politisk behandling av relativt enkle saker. Det ble også pekt på at ekte folkelig demokrati forutsetter at alle skal kunne delta i demokratiske organer på lik linje, og at politisk heltids- og deltidsjobbing ikke ville ville være i tråd med prinsippet.

Vedtak i bystyret

Under bystyrebehandlingen ble det vedtatt å videreføre ordningen med fast godtgjøring, fremfor å gå inn på frikjøpsordninger. Imidlertid ble det gjort endringer i modellen for fast godtgjøring for leder og nestleder av bydelsutvalgene, tatt i betraktning merarbeidet etter bydelsreformen. Spørsmål om tilgang til møtelokaler, teknisk utstyr og pc-ordninger ble ikke tatt inn i sentrale retningslinjer, men lagt til bydelsutvalgene å vurdere og evt. prioritere.