Spørsmål og svar om bygdevekstavtaler

Hva gjør vi om vi ikke rekker kommunestyrebehandling av søknaden hos alle deltakerne?

Vedtak og saksutredning i kommunestyrene kan eventuelt ettersendes innen 1. september.

Hvor mye penger kan vi få totalt?

Stortinget har bevilget totalt 15 millioner kroner til Bygdevekstavtaler i 2023. Hver søker kan søke om inntil 2 millioner kroner til fase 1, til å forberede et avtaleutkast med staten. Disse midlene kan brukes i 2023 og 2024. Hele ordningen er treårig. Det vil altså være nye 15 millioner kroner for både 2023 og 2024, som kan bidra til å fylle avtalene med konkret innhold. Midlene vil fordeles mellom søkerkommunene etter søknad, avhengig av hva avtalene er tenkt å løse.

Er det ikke penger til konkrete tiltak?

I første omgang får kommunene midler til å forberede et forslag til bygdevekstavtale for sine samarbeid (fase 1). Flere av pilotene i pulje 1 benyttet tilskuddsordningen til å ansette en prosjektleder for arbeidet med avtaleutkastet. Erfaring viser at dette kan være et viktig grep for å sikre både kompetanse og fremdrift i arbeidet. Vi anbefaler eventuelle søkere å vurdere dette, og samtidig gjøre de forberedelsene som er mulige for at en eventuell prosjektleder kan tiltre så snart innstillingen er avklart.

Dersom det blir inngått avtale med staten, vil kommunene kunne søke om midler til å gjennomføre bygdevekstavtalene (fase 2). Det er naturlig at avtalene da fylles med konkrete tiltak, og at tilskuddsordningen bidrar til å finansiere disse. Det vil imidlertid først og fremst (?) være aktuelt at øvrige avtaleparter bidrar med eventuelle finansiering av tiltak i avtalen. Hele ordningen som nå blir lyst ut er treårig. Tilskuddsordningen skal støtte opp om alle deler av prosessen.

Hva menes med en oppdatert samfunnsdel?

Departementet har fått flere spørsmål om hvilke konkrete forventninger som stilles til oppdatering av samfunnsdelen som del av utprøvingen av ordningen med bygdevekstavtaler. Behovet for rullering av samfunnsdelen er etter plan- og bygningsloven opp til kommunene selv å vurdere som del av arbeidet med planstrategi. Det er dermed kommunestyret selv som minst en gang i valgperioden og senest innen ett år etter konstituering, må vurdere om de har en samfunnsdel som er egnet til å være styringsverktøy framover og hva som eventuelt må oppdateres.

I arbeidet med bygdevekstavtaler bør det i forberedelsene til fase 2 være enighet mellom kommunene om alle kommunene har en tilstrekkelig oppdatert samfunnsdel slik at den kan brukes som strategisk grunnlag for avtaleinngåelse med staten. Kommunene må være enige om det er behov for rullering og hva som eventuelt må rulleres, slik at det kan gjøres en snarlig politisk vurdering i arbeidet med ny planstrategi etter kommunevalget høsten 2023.

Kommunene, som avtalepart for staten, bes dermed forplikte seg til å vurdere kommuneplanens samfunnsdel og tilhørende handlingsprogram som del av avtalegrunnlaget i fase 2, og i nødvendig grad å oppdatere samfunnsdelen og handlingsprogrammet slik at disse samsvarer med temaene i avtaleutkastet. Arbeidet med eventuelt å rullere samfunnsdelen kan altså skje parallelt med oppfølgingen av avtalen i fase 2, men det skal være samsvar mellom innhold i kommuneplanens samfunnsdel og innhold i avtaleutkastet innen et i avtaleutkastet foreslått tidspunkt.