Bygdevekstavtaler

Arbeidet med bygdevekstavtaler er en oppfølging av Hurdalsplattformen og er i tråd med Normannutvalgets anbefaling om å teste ut nye tiltak i distriktspolitikken. 

Kommunene som inngår en bygdevekstavtale med staten skal teste nye og lokalt tilpassede tiltak som har overføringsverdi til andre kommuner. Videre skal ordningen styrke utviklingsarbeidet i kommunene, samordning og bruk av offentlige virkemidler og utvikling av nye samarbeidsmodeller.

Det er i dag totalt ti bygdevekstpiloter fordelt utover hele landet. De første fem pilotene ble valgt i 2022 og ligger i Finnmark og Trøndelag. I januar 2024 ble det valgt ut fem nye piloter, i henholdsvis Innlandet, Møre og Romsdal, Telemark, Troms og Vestland.  

Bygdevekstpilotene blir evaluert av SINTEF. Følgeforskningen er viktig for å dokumentere, løfte problemstillinger og læring.  

Status i arbeidet

I juni 2022 lyste regjeringen ut 10 mill. kroner til ordningen med bygdevekstavtaler. Departementet mottok 25 søknader fordelt på 63 kommuner. Det kom søknader fra alle fylker utenom Oslo. De første fem bygdevekstpilotene ble offentliggjort i november 2022, tre i Finnmark og to i Trøndelag. Pulje 1 består av 17 kommuner i følgende piloter:  

• Vestre Varanger (Berlevåg, Båtsfjord, Nesseby og Tana) 
• Midt-Finnmark (Lebesby, Porsanger, Nordkapp og Gamvik) 
• Hammerfest, Hasvik og Måsøy 
• Rindal og Holtålen
• Indre Namdal (Røyrvik, Grong, Lierne og Namsskogan)

Stortinget vedtok i Prop. 1 S 2023–2024 å styrke ordningen med ytterligere 50 mill. kroner. Midlene skal gå til pilotene i pulje 1 til å finansiere konkrete tiltak i deres handlingsplaner. I tillegg ble avtaleperioden forlenget med to år.  

I mars 2023 lyste regjeringen ut ytterligere 15 mill. kroner til utprøving av bygdevekstavtaler i flere områder. Departementet mottok 17 søknader fordelt på 65 kommuner i ni fylker. Fem nye piloter ble kunngjort i januar 2024. Pulje 2 består av 18 kommuner fra fem fylker:  

• Innlandet (Trysil, Våler, Åmot og Engerdal) 
• Møre og Romsdal (Smøla og Aure) 
• Telemark (Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke og Vinje) 
• Troms (Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa og Kvænangen) 
• Vestland (Solund og Fedje) 

Hva er en bygdevekstavtale? 

En bygdevekstavtale er en politisk vedtatt samarbeidsavtale, der partene i avtalen går sammen om å skape vekst og utvikling i pilotkommunene. Det er lagt opp til at staten og kommunene er hovedparter i bygdevekstavtalene. Andre relevante aktører kan også ta del i arbeidet, enten som hovedpart eller samarbeidspart. Fylkeskommunen inviteres til å ta rolle som hovedpart i avtalene.  

Avtalen er et rammeverk for samarbeidet, og skal:  

• Bygge opp under faste samarbeidsstrukturer 
• Legge til rette for dialog mellom de konkete samarbeidspartene  
• Bidra til bedre sammenhenger mellom berørte politikkområder, forvaltningsnivåer og sektorer 

Avtaleperioden har en varighet på fire år. Avtalen skal avklare forventninger og skape forutsigbarhet. Eventuell uenighet løses gjennom dialog. Avtalen består av en forberedende fase (fase 1) med en påfølgende gjennomføringsfase (fase 2).  

Fase 1

Fase 1 har en varighet på ett år. I denne fasen skal bygdevekstpiloten forberede et avtaleutkast, med staten og eventuelt andre aktører/parter. I denne fasen skal piloten prioritere delmål, utforske disse og innlede dialog med aktuelle samarbeidspartnere. Fylkeskommune og statsforvalter bistår piloten i dette arbeidet. Arbeidet skal resultere i et utkast til avtale som sendes staten.  

Hver bygdevekstpilot kan søke om inntil 2 mill. kroner til fase 1. Midlene kan for eksempel benyttes til å ansette en prosjektleder for arbeidet med avtaleutkastet og handlingsplanen.  

Fase 2 

Dersom pilotene inngår en bygdevekstavtale med staten (og ev. andre aktører) vil pilotene kunne søke om midler til selve gjennomføringen av avtalene. Dette er fase 2 av ordningen og i løpet av denne perioden tildeles hver av pilotene inntil 4 mill. kroner.  

I fase 2 skal det utformes en handlingsplan for å følge opp innsatsområdene vedtatt i avtalen. I handlingsplanen skal piloten redegjøre for aktuelle tiltak, og roller og bidrag fra samarbeidspartnere. Handlingsplanen revideres årlig. 

Les mer om bygdevekstavtaler, målgrupper, hva det kan søkes støtte om, krav til søknaden, forventninger til fase 1, krav til medfinansiering og rapportering.  

Målgruppa for ordningen  

Målgruppa for ordningen er de minst sentrale distriktskommunene, henholdsvis kommuner i sentralitetsklasse 5 og 6. Kommuner i sentralitetsklasse 4 har også kunnet søke ordningen i samarbeid med kommuner i sentralitet 5 og 6. Departementet har oppfordret til samarbeid mellom kommuner.  

Tildelingskriterium 

Departementet har vurdert innkomne søknader etter følgende kriterier:

• Betydningen innsatsen kan ha for bosetting, rekruttering av arbeidskraft og framtidsrettet næringsutvikling 
• Hvor viktig innsatsen vil være for den generelle samfunnsutviklingen lokalt 
• Hvor nærliggende resultatene kan være i tid 
• Gjennomføringsevne i deltakerkommunene 
• I hvilken grad søknaden tar tak i tverrsektorielle utfordringer  

Videre ble aktuelle fylkeskommuner og statsforvaltere invitert til å gi sine vurderinger av søknadene.

Bistand fra laget rundt kommunen 

I arbeidet med bygdevekstavtalene er regionale myndigheter sentrale og viktige samarbeidspartnere. Både fylkeskommunen og statsforvalteren har, med god kjennskap til egne kommuner, en viktig kompetanse inn i dette arbeidet.  

Departementet har opprettet en ressursgruppe for hver av puljene i arbeidet med bygdevekstavtalene. Ressursgruppene består av representanter fra departementet, fylkeskommunen, statsforvalteren og Distriktssenteret. Dette er en viktig arena for dialog mellom relevante aktører og faglige innspill. 

Distriktssenteret bidrar inn i arbeidet med kompetanse og kunnskapsformidling. De drifter også et nettverk for prosjektlederne i pilotene.