Film- og dataspillpolitikk

Artikkel | Sist oppdatert: 14.12.2023 | Kultur- og likestillingsdepartementet

Film, dataspill og andre audiovisuelle produksjoner er viktige kunstneriske uttrykksformer som bidrar til den offentlige samtalen i Norge. Filmbransjen og markedet for audiovisuelle produksjoner er i sterk endring, blant annet som følge av digitalisering, globale aktørers inntreden og påfølgende endringer i konsum.

Statens virkemidler må utformes slik at de svarer på endringene og bidrar til en innovativ og konkurransedyktig norsk bransje og tilgang til et bredt tilbud av gode norske audiovisuelle produksjoner.

Bevilgningene på filmområdet skal legge til rette for

et mangfoldig filmtilbud av høy kvalitet i hele landet
likestilling og mangfold både foran og bak kamera
en sterk og bærekraftig bransje
gjennomslagskraft for norske produksjoner nasjonalt og internasjonalt

Målene for bevilgningene på dataspillområdet er å legge til rette for

et variert tilbud av norske dataspill av høy kvalitet
en profesjonell og mangfoldig dataspillbransje
gjennomslagskraft for norske dataspill
en inkluderende og tilgjengelig dataspillkultur

Norsk filminstitutt (NFI) skal innenfor målsettinger, rammer og ressurser fastsatt av departementet arbeide for å nå målene for den statlige film- og dataspillpolitikken.

NFI forvalter virkemidler til utvikling, produksjon, lansering og formidling av filmer, serier og dataspill. NFI administrerer insentivordningen for film- og serieproduksjoner og gir tilskudd til samproduksjoner med andre land. Videre legger NFI til rette for å fremme norske produksjoner på internasjonale festivaler, finansieringsfora, salgsmarkeder og messer.

Gjennom kurs, verksteder og seminarer og deling av kunnskap bidrar NFI til å videreutvikle kompetanse i den audiovisuelle bransjen i Norge.

NFI formidler filmhistorien gjennom driften av Cinemateket i Oslo og tilskudd til regionale Cinematek samt kuratering av film for strømmetjenester. NFI fremmer også bruk av film i skolen, slik at barn og unge får tilgang til gode filmopplevelser.

Dataspillstrategi

Tid for spill – regjeringens dataspillstrategi 2024-2026

Regjeringen la frem en ny dataspillstrategi i desember 2023. Den nye strategien gjelder for perioden 2024-2026 og har følgende mål:

Et mangfoldig og gjennomslagskraftig dataspilltilbud med høy kvalitet
Likestilling og mangfold i norske dataspill og norsk dataspillbransje
Profesjonalitet og vekst i norsk dataspillbransje
En inkluderende, trygg og tilgjengelig dataspillkultur

Det norske dataspilltilbudet og den norske bransjen er inne i en god utvikling preget av vekst i bransjen, økt kvinneandel blant utviklerne og høy kvalitet i spillene som utgis. Samtidig har norske dataspill og norsk dataspillbransje et betydelig og uforløst potensial når det gjelder likestilling, næringsmessig vekst, og kulturelt gjennomslag i Norge. Et hovedgrep i strategien for å bidra til dette, er en styrking av Norsk filminstitutts (NFI) tilskuddsordninger for utvikling og lansering av norske dataspill. Strategien presenterer blant annet en ny automatisk markedsordning i Filmfondet for tilskudd til ferdigstilling av dataspill som har mottatt utviklingstilskudd.

I tillegg inneholder strategien tiltak på disse områdene:

Styrking av regionale filmvirksomheter
Styrking av det generelle næringsrettede virkemiddelapparatet og oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak om at regjeringen skal legge frem en strategi for vekst i kreativ industri.

Strategien peker på dataspillkulturens styrker og potensial som fritidsaktivitet, kunst- og kulturuttrykk, e-sport og verktøy for læring. Samtidig problematiserer strategien blant annet betydelige utfordringer tilknyttet hets, sjikane og trakassering i dataspillkulturen. Strategiens tiltak på dette området vil bidra til å styrke kunnskap og kompetanse, aktivitet og innhold, og infrastrukturen for trygge og inkluderende møteplasser, både fysiske og digitale.

Blant de viktigste tiltakene er opprettelsen av et nasjonalt kompetansesenter for dataspillkultur under NFI, i samarbeid med Kulturtanken og Medietilsynet. Kompetansesenterets mandat skal være å samle, styrke og dele kunnskap og kompetanse om dataspill og dataspillkultur, først og fremst dataspill som kulturuttrykk, fritidsaktivitet og e-sport.

For å styrke innhold og aktivitet i offentlige rom og arrangementer, vil regjeringen blant annet innføre en prøveordning under NFI for tilskudd til innkjøp av dataspill og dataspill-lisenser til bruk av barn og unge i offentlige rom (bibliotek, fritidsklubber, m.m.). Tilskuddet kan også gå til fysiske og digitale offentlige arrangementer. Ordningen rettes mot både formidling av dataspill som kulturuttrykk, og som fritidsaktivitet og e-sport.

Regional filmpolitikk

Regionale filmsentre og regionale filmfond mottar tilskudd til regionale filmtiltak. Regionale filmvirksomheter forvalter statlige tilskudd etter samme forskrifter som Norsk filminstitutt.

De regionale filmsentrene skal benytte de statlige tilskuddene til utvikling og produksjon av kortfilm og dokumentarfilm, utvikling og lansering av dataspill, kompetansehevende og bransjefremmende tiltak i regionen og tiltak for barn og unge.

De regionale filmfondene skal bidra til økte midler til norsk film ved at de må skaffe til veie minst like mye regionale/lokale midler som det statlige tilskuddet utgjør. Videre skal de bygge og styrke en profesjonell filmbransje i regionen og bidra til større mangfold i uttrykksform og målgrupper i norsk filmproduksjon. Fondene skal nytte tilskuddsmidler fra staten til å investere i audiovisuelle produksjoner.

Samisk film

Internasjonalt Samisk Filminstitutt har som formål å opprettholde og utvikle samisk filmkultur. ISFI mottar tilskudd over statsbudsjettet, og tildeler tilskudd til samiske filmarbeidere i Norge, Sverige, Finland og Russland. Virksomheten arbeider også for å fremme urfolksfilm og samarbeid mellom ulike filmmiljøer for urfolk i verden. ISFI er organisert som et aksjeselskap eid av Sametinget og Kautokeino kommune.

Filmformidling

Kinoene er en viktig møteplass for folk og arena for fellesskap, og det mest brukte kulturtilbudet i Norge. Gjennom året når kinoene og Bygdekinoen brede lag av befolkningen over hele landet. Kinoene fungerer for mange som en inngangsport til filmkultur og filmkunst. Den digitale utviklingen utfordrer imidlertid kinoens posisjon i markedet og i lokalsamfunn landet rundt.

Regjeringen vil bidra til å sikre en desentralisert kinostruktur. Kultur- og likestillingsdepartementet vil derfor se nærmere på hvordan det offentlige kan tilrettelegge for et godt og mangfoldig kino- og filmtilbud i hele landet framover. For å bidra til at filmene i større grad når fram til sitt publikum, er det dessuten nødvendig med en aktiv filmformidling. Departementet tar sikte på å utarbeide en strategi for kino- og formidling for å videreutvikle denne delen av filmpolitikken i løpet av 2023.

Bygdekinoen

Bygdekinoen har visninger i om lag 140 kommuner og utgjør med dette et betydelig bidrag til den desentraliserte kinostrukturen i Norge. Staten bidrar med midler til drift av Bygdekinoen.

Filmparken AS

Staten eier 77,6 prosent av aksjene i Filmparken AS, som tilbyr fasiliteter for innspilling av film, herunder studioer og kontorbygg. Staten er eier i Filmparken for å legge til rette for produksjon av film i Norge og målet med eierskapet er filmproduksjon av høy kvalitet. Filmparken er i positiv utvikling og det arbeides framover med utvikling av selskapet i lys av langsiktige endringer i markedet.

Kreativt Europa

Norge deltar i EUs program for kulturell og audiovisuell sektor, Kreativt Europa 2021–2027. Programmet har et budsjett på 2,4 milliarder euro i perioden 2021-27 og består av tilskuddsordninger og ulike tiltak. Formålet med programmet er todelt: å fremme kulturelt og språklig mangfold og kulturarv, og å fremme konkurranseevnen i sektoren. Gjennom Kreativt Europa får norske kultur- og medieaktører tilgang til europeiske nettverk og prosjekter, faglig og kunstnerisk utvikling, økt kulturelt og språklig mangfold, samt større publikum og marked.