Krigsgraver

Kultur- og likestillingsdepartementet har det øverste myndighetsansvaret for utenlandske krigsgraver i Norge, og har også ansvaret for de om lag 300 norske krigsgravene i utlandet. Krigsgravtjenesten er en integrert del av Kulturvernavdelingen i departementet.

Falstadsenteret forvalter Krigsgravregisteret og utfører dokumentasjonsarbeid om krigsgravplassene og de gravlagte etter oppdrag fra departementet.

• Søk etter krigsgraver i Norge- Krigsgraver.no

1. Utenlandske krigsgraver i Norge

1.1 Sovjetsamveldet

Under krigsårene 1941-1945 var anslagsvis 100 000 sovjetere i tysk fangenskap i Norge. 14 000 av dem mistet livet. De omkomne ble funnet spredt over hele landet, av okkupasjonsmakten stort sett gravlagt i terrenget i umiddelbar nærhet av fangeleirene, i steinjord, myrjord og leirjord uten drenering. På flere steder var de omkomne gravlagt i store fellesgraver og i flere høyder. Et betydelig antall døde ble funnet i fjellterreng, uten veiforbindelse, og ofte uten markering av gravene i terrenget. De fleste omkomne sovjetere ble funnet i Nord-Norge.

I 1951 besluttet den norske regjering at Norge skulle påta seg å sørge for verdige graver for de falne sovjetere, vedlikeholde gravene og dekke utgiftene forbundet med dette. For dem som ble funnet i Nord-Norge anla Forsvarsdepartementet en krigsgravplass på øya Tjøtta i Helgeland, og Krigsgravtjenesten overførte de omkomne fra forskjellige steder i nord til denne gravplassen.

Lasteskipet MS Rigel, som var under tysk kommando og fullastet med fanger, var på vei sydover langs Helgelandskysten da det 27. november 1944 ble angrepet og senket av allierte fly ved Rosøya, vest for Tjøtta. I følge skipsførerens rapport omkom 2 456 mennesker som følge av angrepet. Vraket av MS Rigel ble i første omgang betraktet som skipsgrav, men etter hvert ble det funnet nødvendig å bringe de omkomne i land. Bergingen ble påbegynt våren 1969 og avsluttet høsten 1970. De omkomne som ble funnet i og omkring vraket ble gravlagt i en egen internasjonal krigsgravplass ved siden av den sovjetiske krigsgravplassen på Tjøtta. Skipspapirene for MS Rigel forsvant under angrepet på skipet. De omkomne er derfor gravlagt som ukjente.

Blant de gravlagte i de sovjetiske krigsgravene i Norge er det russere, ukrainere, kasakhstanere og en rekke andre nasjonaliteter som utgjorde det tidligere Sovjetsamveldet. Bortsett fra de som er gravlagt i Mo i Rana, på Polmak kirkegård, Tromsdalen gravlund i Tromsø og på Årøya, ligger alle i Nord-Norge på Tjøtta sovjetiske krigsgravplass og Tjøtta internasjonale krigsgravplass.

De fleste sovjetiske falne er i Sør-Norge samlet på seks sovjetiske krigsgravplasser som Krigsgravtjenesten har anlagt. Det gjelder Verdalsøra (Ørmelen) krigsgravplass, Vinjeøra krigsgravplass, Oppdal krigsgravplass, Hol krigsgravplass i Sunndal, Jørstadmoen krigsgravplass og Haslemoen krigsgravplass i Våler i Solør.

Videre er det større sovjetiske krigsgravfelt på Vestre gravlund i Oslo, på Nygård i Laksevåg i Bergen, på Vanse i Lista, på Lademoen i Trondheim og på Eiganes i Stavanger. De øvrige sovjeterne ligger gravlagt i enkeltgraver på 46 ulike gravplasser i Sør-Norge.

• Søk etter navn og persondata for sovjetiske krigsgravlagte i Norge - Krigsgraver.no

1.2 Tyskland

Det er 11 500 tyske krigsgraver i Norge. De er samlet på fem særskilt anlagte tyske krigsgravplasser. Disse er Alfaset tyske krigsgravplass i Oslo, Botn tyske krigsgravplass i Saltdal, Narvik tyske krigsgravplass, Havstein tyske krigsgravplass i Trondheim og Solheim tyske krigsgravplass i Bergen. I tillegg er to gravlagt på Kristiansand kirkegård og én på Sæbø kyrkjegard i Hjørundfjord.

• Søk etter navn og persondata for tyske krigsgravlagte i Norge på nettsidene til Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge

1.2.1 Alfaset, Oslo

Under krigen 1940-1945 anla tyske myndigheter en krigsgravplass på Ekeberg ved Oslo. Med hjemmel i Stortingets vedtak av 8. oktober 1952 ble de falne som lå gravlagt der overført til en ny krigsgravplass anlagt på Alfaset i Groruddalen i Oslo. Overføringen av de falne ble påbegynt 16. oktober 1952 og fullført 17. november samme år.

Til Alfaset tyske krigsgravplass ble det også overført falne fra Bogstad, Bolærne, Borre, Bragernes, Brevik, Dovre, Drammen, Eidanger, Elverum, Ekeberg, Fredrikstad, Folldalsfjella, Gol, Grefsen, Hagaskogen, Hamar, Hedenstad, Herad, Hole, Hovin, Lillehammer, Midtronden-Storronden, Rossabø, Røros, Stavern, Vågsvåg og noen andre steder.

På Alfaset tyske krigsgravplass finnes i tillegg til de gravlagte etter andre verdenskrig, også et antall tyske krigsgraver etter første verdenskrig.

Navneplatene i granitt ble bekostet av den norske stat, mens Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge besørget oppsetting av korsgrupper, inngangsport, minnehall og redskapshus med toalett. De liggende navneplatene er senere erstattet med stående granittkors.

3 209 falne er gravlagt på Alfaset tyske krigsgravplass.

1.2.2 Botn, Saltdal

Botn tyske krigsgravplass ligger i Botn, Saltdal, og ble opprettet i 1954. De falne som ligger der var tidligere gravlagt på andre steder i Nord-Norge. De ble overført fra Alta-Elvebakken, Banak, Bodø, Djupvik, Fauske, Hammerfest, Hatteng, Hatterfjellet, Karasjok, Kirkenes menighetskirkegård, Prestøya, Neiden, Nesseby, Nordreisa, Øvergård, Sandnessjøen, Setermoen, Sommerlyst, Tajord, Tromsø, Vardø, Vassmo og noen andre steder.

Identifiseringen og overføringen av de falne ble gjennomført av norske myndigheter assistert av den tyske krigsgravtjeneste – Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge e.V.

Navneplatene i Oppdal-skifer, oppsetting av mur rundt gravplassen og grøntanlegg ble bekostet av den norske stat, mens Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge e.V. sto for den øvrige utforming av gravplassen.

2 742 falne er gravlagt på Botn tyske krigsgravplass.

1.2.3 Narvik

Under krigen anla tyske myndigheter en krigsgravplass i tilknytning til Narvik nye gravlund.  Ved krigens slutt lå 1 250 tyske falne gravlagt der. 221 falne som lå gravlagt på andre steder ble etter krigen overført til denne gravplassen fra Skjold (Kvesmesnes), Hatteng, Nordmo, Målselv, Finneidfjord, Balsfjord, Sørreisa, Andenes, Lund, Evenes, Skånland, Lenvik, Beisfjord, Ballangen, Lødingen, Våg (Engeløya), Kittdal, Bjerkvik, Kjøpsvik, Sagelv (Storsteinnes) og noen andre steder.

Ved samlingen av de falne er Narvik krigsgravplass blitt den nordligste tyske krigsgravplassen. Tyske falne som opprinnelig var gravlagt i områdene rundt Nordkapp og Hammerfest ble av trafikkmessige forhold ikke bragt til Narvik, men sendt sjøveien til Botn tyske krigsgravplass i Saltdal.

1 471 falne er gravlagt på Narvik tyske krigsgravplass.

1.2.4 Havstein, Trondheim

I Trondheim ble tyske falne opprinnelig gravlagt på et eget felt på Stavne sivile gravlund. Da dette gravfeltet ble for lite, anla tyske myndigheter i 1943 en egen krigsgravplass på Havstein gård på Byåsen.

Ved krigens slutt var det gravlagt 1 061 falne her. Mellom 1955 og 1958 ble ytterligere 1 931 tyske falne flyttet hit fra Arendal, Aukra, Austad, Bolsøy, Egersund. Falnes, Grong, Kopervik, Kristiansand, Lademoen, Levanger, Lyngdal, Mandal, Molde, Namsos, Nærbø, Ølen, Oppdal, Sauda, Snåsa, Søgne, Sola, Soma, Spangereid, Stavanger, Stavne, Tromøy, Tveit, Vanse, Værnes, Verdal, Åkra, Ålesund, Åndalsnes, Åsen og noen andre steder.

De som ble flyttet fra andre steder ble gravlagt i enkeltgraver på Havstein tyske krigsgravplass.

Navneplatene ble bekostet av den norske stat, mens Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge sørget for oppsetting av korsgrupper, inngangsport, minnehall og redskapshus med toalett.

2 992 falne er gravlagt på Havstein tyske krigsgravplass.

1.2.5 Solheim, Bergen

I 1940 ble tyske falne gravlagt i et eget felt på Solheim kommunale gravplass i Bergen. Dette var en provisorisk ordning i påvente av en egen tysk krigsgravplass utenfor byen. Noen ny krigsgravplass ble imidlertid ikke anlagt, og etter krigen bestemte norske myndigheter at de tyske falne skulle bli liggende på Solheim gravplass. Dit ble det også overført tyske falne fra Ådland, Fana, Florø, Fosen, Lærdal, Møllendal, Nesttun, Stokkenes, Voss, Ytre Arna og noen andre steder.

Navneplatene ble bekostet av den norske stat. Disse ble senere erstattet med granittkors betalt av Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge e.V.

1 085 falne tyskere er gravlagt på Solheim tyske krigsgravplass.

1.3 Jugoslavia

Det er 2 410 jugoslaviske krigsgraver i Norge. Disse omfatter graver etter omkomne fra de ulike nasjoner og etniske grupper som tilhørte det tidligere Jugoslavia. Det gjelder den særskilt anlagte Botn jugoslaviske krigsgravplass i Saltdal. I tillegg er det jugoslaviske krigsgraver på Lademoen og Moholt i Trondheim, på Os kyrkjegard ved Osøyro i Bjørnafjorden, på Jørstadmoen krigsgravplass og på Støren kirkegård i Midtre Gauldal.

De fleste av de gravlagte er registrert ved navn. Krigsgravtjenesten har anskaffet og vedlikeholder jugoslaviske gravstøtter og graver.

• Jugoslaviske falne gravlagt i Norge etter krigen 1940-1945 (.pdf)

1.4 Samveldestatene (Commonwealth War Graves)

Det er 1 194 krigsgraver etter falne fra Samveldestatene (Storbritannia, Canada, Australia, New Zealand og Sør-Afrika). Disse ble i liten grad sammenflyttet etter krigen, og ligger på 74 ordinære gravplasser i nord og sør.

De fleste gravlagte er registrert ved navn. Commonwealth War Graves Commission (CWGC) har levert og vedlikeholder selv steinutstyr.

• Søk etter navn og persondata for samveldestatenes krigsgravlagte i Norge - krigsgraver.no
• Du kan også søke etter gravplasser og gravlagte i CWGCs egen database - The Commonwealth War Graves Commission

1.5 Andre nasjoner

Det er 167 polske krigsgraver i Norge. De ligger på gravplasser i Narvik, Håkvik, Moholt i Trondheim, Eiganes i Stavanger, Jørstadmoen og Vestre gravlund i Oslo. Det er 131 franske krigsgraver på Narvik nye gravlund og Namsos kirkegård. Det er 23 nederlandske krigsgraver på Vestre Gravlund i Oslo.

• Søk etter navn og persondata for polske, franske og nederlandske falne i Norge - krigsgraver.no

Det er sju svenske krigsgraver i Norge. Disse befinner seg på Vestre gravlund i Oslo, Dolstad kirkegård i Mosjøen, Os kirkegård i Østerdalen og på Drevsjø kirkegård. 

• Navneliste over svenske falne i norsk tjeneste (.pdf)

Det er tolv danske krigsgraver på Vestre gravlund i Oslo og to finske krigsgraver på Hatteng kirkegård i Storfjord, Troms.

1.6 Minnelunder og minnesmerker

I møte 26. juli 1954 ble partene i den norsk-sovjetiske krigsgravkommisjonen enige om hvor det skulle settes opp offisielle minnesmerker på tidligere gravsteder for sovjetiske falne. Det var også enighet om minnesmerkenes utforming og tekst. Minnesmerkene fikk følgende tekst på norsk og russisk:

”Til minne om de sovjetiske soldater som mistet livet i Norge i 1941-1945 og som var gravlagt her”.

Slike minnesmerker, såkalte «standardsteiner», ble oppsatt på følgende steder:

• I Finnmark: Skafferhullet, Noselva (Høybuktmoen), Klubben (Indre Billefjord) og Elvebakken ved Alta.
• I Troms: Abaja, Hatteng kirkegård, Kittdal, Lulle i Skibotndalen og Skibotn kirkegård i Storfjord, Vang kirkegård i Balsfjord (tidl. ved Skjold gård på Øvergård), Kirkemo kirkegård i Bardu, Tromsø gravlund, Haraldshaugen ved Øverbygd i Målselv og Sørreisa gamle kirkegård.
• I Nordland: Furumoen i Narvik, Tømmerneset kirkegård ved Vassmo på Hamarøy, Kobbvassgrend, Elvkroken og Helland kirkegård i Sørfold, Fauske kirkegård, Bodin kirkegård, Bodø kirkegård, ved Botn og Hestbrinken i Saltdal, ved Bolna, Krokstrand og Nabbvollen i Rana og på Mosjøen gravlund.
• I Agder: på Østhasselstrand i Nesheimmarka ved Lista.

I tillegg til krigsgravene, «standardsteinene» og andre oppsatte minnesmerker på nåværende og tidligere krigsgravplasser omfatter tilskuddsordningen også minnelunden på Vestre gravlund i Oslo, der det er minnestøtter over en rekke ulike lands falne.

2. Norske krigsgraver

2.1 Norske krigsgraver i Norge

I 1945 besluttet regjeringen etter forslag fra Stortingets presidentskap å utgi et minneskrift om dem som falt eller omkom på grunn av krigen. Firebindsverket «Våre Falne» inneholder ca. 11 000 biografier. 

Våre falne er digitalt tilgjengelig. Krigsseilerregisteret har egne personoppføringer om norske sjømenn og skip, og på Norsk digitalt fangearkiv finnes det oppføringer om nordmenn som var i fangenskap under krigen.

• Våre falne (vg.no)
• Krigsseilerregisteret.no
• Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945 - Fanger.no

Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet statistikk over krigsdødsfallene fra 9. april 1940 til 8. mai 1945, og har registrert 10 262 dødsfall. Tallet omfatter også 689 falne i tysk tjeneste på Østfronten.

Gravene etter disse om lag 10 000 falne nordmenn befinner seg på de fleste av de om lag 2000 gravplassene i Norge. Dette er i utgangspunktet private graver, hvilket innebærer at det er de nærmeste pårørende/fester som rår over graven, som dermed har det praktiske og økonomiske ansvar for den, og også rett til å beslutte om den. Det er ikke fastsatt særskilte fredningsbestemmelser som generelt gjelder for slike graver.

Disse norske krigsgravene i Norge har ikke vært en del av Krigsgravtjenestens ansvarsområde, og de omfattes ikke av krigsgravforskriften og tilskuddsordningen.

I en del tilfeller har lokalsamfunnet, kommunen eller gravplassmyndigheten, i samråd med de pårørende, reist og bekostet en mer offisiell minnestøtte på graver til lokale krigshelter. Kommunale myndigheter har også anlagt særskilte norske krigsgravfelt på visse gravplasser. I slike tilfeller er det rimelig at gravplassmyndigheten sørger for stell av graven, at kommunen finansierer dette over sine budsjetter og at graven underlegges varig vern. Dette forutsetter at de nærmeste pårørende ikke motsetter seg dette, i det minste vil deres samtykke måtte foreligge for den ordinære fredningstiden da de rår over graven.

 

2.2 Norske krigsgraver i utlandet

Gravkommisjonen og Krigsgravtjenestens opprinnelige oppgave omfattet også oppsporing, identifisering og registrering av falne norske krigsmenn, hjemføring av falne som pårørende ønsket hjemført og istandsettelse, merking og vedlikehold av gravene til falne som ikke ble hjemført.

Det ble i årene etter krigen gjennomført omfattende og grundige undersøkelser i Europa, og i samarbeid med andre nasjoners myndigheter ble 367 falne norske krigsmenn identifisert.

Av disse ble 296 hjemført til Norge og overlevert til sine pårørende. Gravene til dem som ikke ble hjemført ble satt i stand og merket med offisielle norske krigsgravstøtter.

• Navneliste over norske krigsgraver i utlandet (.pdf) 

Sjøfartsmyndighetene hadde ansvaret for sivile sjøfolks krigsgraver i utlandet. Etter anmodning fra det tidligere Industri-, handels- og sjøfartsdepartementet, har Krigsgravtjenesten påtatt seg ansvaret for istandsettelse, merking og vedlikehold av et antall av disse gravene. Et antall av Handelsflåtens falne i utlandet ble også hjemført etter de pårørendes ønske.

Det er registrert om lag 300 norske krigsgraver i utlandet, tilhørende falne fra både Forsvaret og Handelsflåten Krigsgravene befinner seg i Algerie, Australia, Belgia, Canada, Danmark, Egypt, Frankrike, Færøyene, Gambia, Ghana, Irak, Irland, Island, Israel, Italia, Libya, Nederland, New Zealand, Polen, Sierra Leone, Storbritannia, Sverige, Sør-Afrika, Tunisia, Tyskland. De fleste norske krigsgravene i utlandet vedlikeholdes av Commonwealth War Graves Commission.

Registeret over norske krigsgraver i utlandet er under oppdatering.