Om opphavsretten

Opphavsretten skal sikre kunstnernes rettigheter og inntektsmuligheter og bidra til innovasjon og utvikling av nye kulturelle uttrykk. Opphavsretten er regulert i åndsverkloven (lov 15. juni 2018 nr. 40 om opphavsrett til åndsverk mv.).

Utgangspunktet etter loven er at den som skaper et åndsverk – et litterært eller kunstnerisk verk av enhver art – har opphavsrett til verket. For at noe skal være et åndsverk må det være uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats (såkalt ”verkshøyde”). Opphavsretten oppstår i det et verk er skapt, og det er ikke krav om registrering for å oppnå vern.

Opphavsretten gir som hovedregel den som skaper et åndsverk (en fortelling, et stykke musikk, en film) enerett til å lage eksemplar (en kopi) av verket og å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. Opphavsretten omfatter også såkalte ”nærstående rettigheter”, dvs. rettighetene til bl.a. utøvende kunstnere, plateprodusenter og kringkastingsselskap. Loven avgrenser også eneretten og gir regler om hva som aksepteres av bruk uten at opphaveren må spørres (f.eks. privat bruk), og hvilken bruk som kan gjøres mot betaling, men uten forhåndssamtykke. Samtidig ivaretar lovgivningen opphaverens ideelle rettigheter, dvs. retten til å gripe inn mot krenkende bruk, og retten til å bli navngitt slik god skikk tilsier.

Hovedregel: enerett til å råde over verket

Opphaverens økonomiske interesser er regulert ved at åndsverkloven fastsetter at opphaveren har enerett til å råde over åndsverket,

• for det første ved å fremstille eksemplar av verket, dvs. at verket i utgangspunktet ikke kan kopieres eller på annen måte mangfoldiggjøres uten at opphaveren har gitt samtykke til dette
• for det andre ved å gjøre verket tilgjengelig for allmennheten, 
  - ved å spre eksemplar av verket til allmennheten, f. eks. ved salg eller utleie
  - ved å fremføre verket offentlig, f. eks. på scenen
  - ved å overføre verket til allmennheten, f.eks. på TV eller andre plattformer
  - ved å vise eksemplar av verket offentlig, f. eks. ved å stille det ut på en utstilling

 

Avgrensninger i opphaverens enerett

Offentlige dokumenter

En del åndsverk er ikke vernet fordi de er offentlige dokumenter, som det er viktig at opphavsrettsreglene ikke hindrer tilgang til. Dette gjelder f.eks. lover, lovforarbeider og dommer.

Vernetidens lengde

Loven setter en grense for hvor lenge et åndsverk gis vern. Innenfor hele EØS-området er et åndsverk vernet i opphaverens levetid og 70 år etter opphaverens død. For utøvende kunstneres og produsenters rettigheter i lydopptak er vernetiden 70 år etter det år opptaket ble utgitt eller offentliggjort. Vernetiden for øvrige nærstående rettigheter er som hovedregel 50 år. 

Men også for åndsverk som er vernet, fastsetter loven en rekke begrensninger i opphaverens enerett, dette gjelder:

Regler om fri bruk

Regler om fri bruk tillater at man kan bruke åndsverk uten opphaverens samtykke og uten å betale vederlag for bruken. Slike regler gjelder bl.a. ved:

• Kopiering til privat bruk (her kompenseres rettighetshaverne gjennom en vederlagsordning som finansieres over statsbudsjettet)
• Opptak av TV-programmer i helseinstitusjoner for visning til beboerne
• Kopiering i arkiver, bibliotek mv.
• Kopiering til bruk for funksjonshemmede
• Fremføring i undervisning
• Sitat

 

Tvangslisenser

Tvangslisenser er lovbestemmelser som gir tillatelse til bruk av åndsverk mot at det betales vederlag for bruken (men uten at det er nødvendig å ha opphaverens samtykke til bruken). Slike regler gjelder bl.a. ved:

• Opptak til vederlagsfritt utlån til funksjonshemmede
• Fremstilling av samleverk (lesebøker) til bruk i undervisning
• Kopiering til bruk ved offentlig eksamen
• Gjengivelse av fotografiske verk til bruk i populærvitenskapelige fremstillinger
• Offentlig fremføring av vernede lydopptak  

 

Avtalelisenser

I tillegg til disse avgrensningsreglene, inneholder åndsvekloven også regler om forenklet klarering av rettigheter ved såkalt avtalelisens.

Avtalelisenser er lovbestemmelser som tillater bruk av åndsverk dersom man har inngått en avtale med en organisasjon som er godkjent av Kulturdepartementet på grunnlag av at den på området representerer et betydelig antall opphavere til verk som brukes i Norge, og er egnet til å forvalte rettighetene på området. Bestemmelser om avtalelisens gjelder bl.a. ved:

• Kopiering til undervisningsbruk
• Kopiering i offentlige og private virksomheter
• Tilgjengeliggjøring av audiovisuelle produksjoner mv. i visse tilfeller, f.eks. bruk av åndsverk i kringkasting, videresending av kringkastingssendinger, bruk av åndsverk i kringkastingsarkiver