Språk
Artikkel | Sist oppdatert: 11.02.2025 | Kultur- og likestillingsdepartementet
Språk er bærer og formidler av identitet, innhold og kultur. Språk er en sentral infrastruktur for kommunikasjon, samhandling og deltakelse i samfunnet. Derfor arbeider regjeringa for at det norske språket fremdeles skal være levende, fullverdig og samfunnsbærende.
En helhetlig språklov trådte i kraft 1. januar 2022. Loven skal sikre den rollen norsk har som samfunnsbærende hovedspråk i landet og den grunnleggende funksjonen norsk språk har som fellesspråk for alle i Norge. Samtidig slår loven fast et offentlig ansvar for andre språk med nasjonal tradisjon: norsk tegnspråk, samiske språk, de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes.
Språkpolitikken er sektorovergripende, det vil si at alle fagdepartementer har ansvar for at språk og språkpolitikk integreres i politikkutviklingen. Staten skal føre en aktiv politikk for å vedlikeholde både bokmål og nynorsk som bruksspråk innenfor alle sektorer. Virkemidlene vil være ulike. Når norsk språk er tema, skal det eksplisitt tas hensyn til nynorsk og nynorskbrukerne, fordi nynorsk, i kraft av å være et mindretallsspråk, har ekstra dårlige rammevilkår for å bli brukt og utviklet.
Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål (jf. §19 i språkloven). Hovedoppgaven til Språkrådet er å fremme norsk språks status og bruk i samfunnet. Språkrådet skal også bidra til å verne og fremme nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk.
Kultur- og likestillingsdepartementets ansvar for språk er tredelt:
- Det språkpolitiske sektoransvaret
Språkrådet er Kultur- og likestillingsdepartementets organ for oppfølging av reglene i språkloven og andre språkpolitiske tiltak. Språkrådet har også ansvaret for rettskriving i bokmål og nynorsk sammen med Kultur- og likestillingsdepartementet. Større forslag om normering av språkene sendes på høring av Språkrådet.
- Språkpolitiske perspektiv i egen sektor
Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for å ivareta et språkpolitisk perspektiv i egen sektorpolitikk og virksomhet. Det betyr for eksempel å sikre at det fins et kultur- og medietilbud på de språkene som staten har et ansvar for å ta vare på etter språkloven. - Pådriver for at offentlige organ tar språkansvar
Kultur- og likestillingsdepartementet skal være pådriver for at offentlige organ tar ansvar for nynorsk, bokmål, norsk tegnspråk, samiske språk, kvensk, romani og romanes i tråd med § 1 i språkloven. Dette innebærer et ansvar for å sikre at språkpolitiske hensyn blir tatt med i vurderingen innenfor politikkområder som andre departementer har ansvar for.
En offentlig utredning om norsk tegnspråk ble levert til kultur- og likestillingsministeren 13. juni 2023. Tegnspråkutvalget, som ble nedsatt 13. august 2021, fikk i oppdrag å utrede situasjonen for norsk tegnspråk og komme med forslag til hvordan tilgangen til tegnspråk kan økes. Rapporten ble sendt på høring 1. september 2023, med høringsfrist 15. januar 2024.
Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer oppfølgingen av rapporten.