Språk

Språk er bærer og formidler av identitet, innhold og kultur. Språk er en sentral infrastruktur for kommunikasjon, samhandling og deltakelse i samfunnet. Derfor arbeider regjeringa for at det norske språket fremdeles skal være levende, fullverdig og samfunnsbærende.

En helhetlig språklov trådte i kraft 1. januar 2022. Loven skal sikre den rollen norsk har som samfunnsbærende hovedspråk i landet og den grunnleggende funksjonen norsk språk har som fellesspråk for alle i Norge. Samtidig slår loven fast et offentlig ansvar for andre språk med nasjonal tradisjon: norsk tegnspråk, samiske språk, de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, romani og romanes.

Språkpolitikken er sektorovergripende, det vil si at alle fagdepartementer har ansvar for at språk og språkpolitikk integreres i politikkutviklingen. Staten skal føre en aktiv politikk for å vedlikeholde både bokmål og nynorsk som bruksspråk innenfor alle sektorer. Virkemidlene vil være ulike. Når norsk språk er tema, skal det eksplisitt tas hensyn til nynorsk og nynorskbrukerne, fordi nynorsk, i kraft av å være et mindretallsspråk, har ekstra dårlige rammevilkår for å bli brukt og utviklet.

Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål (jf. §19 i språkloven). Hovedoppgaven til Språkrådet er å fremme norsk språks status og bruk i samfunnet. Språkrådet skal også bidra til å verne og fremme nasjonale minoritetsspråk og norsk tegnspråk.

Kultur- og likestillingsdepartementets ansvar for språk er tredelt:

  1. Det språkpolitiske sektoransvaret

    Språkrådet er Kultur- og likestillingsdepartementets organ for oppfølging av reglene i språkloven og andre språkpolitiske tiltak. Språkrådet har også ansvaret for rettskriving i bokmål og nynorsk sammen med Kultur- og likestillingsdepartementet. Større forslag om normering av språkene sendes på høring av Språkrådet.
  1. Språkpolitiske perspektiv i egen sektor

    Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for å ivareta et språkpolitisk perspektiv i egen sektorpolitikk og virksomhet. Det betyr for eksempel å sikre at det fins et kultur- og medietilbud på de språkene som staten har et ansvar for å ta vare på etter språkloven.
  2. Pådriver for at offentlige organ tar språkansvar

    Kultur- og likestillingsdepartementet skal være pådriver for at offentlige organ tar ansvar for nynorsk, bokmål, norsk tegnspråk, samiske språk, kvensk, romani og romanes i tråd med § 1 i språkloven. Dette innebærer et ansvar for å sikre at språkpolitiske hensyn blir tatt med i vurderingen innenfor politikkområder som andre departementer har ansvar for.

En offentlig utredning om norsk tegnspråk ble levert til kultur- og likestillingsministeren 13. juni 2023. Tegnspråkutvalget, som ble nedsatt 13. august 2021, fikk i oppdrag å utrede situasjonen for norsk tegnspråk og komme med forslag til hvordan tilgangen til tegnspråk kan økes. Rapporten ble sendt på høring 1. september 2023, med høringsfrist 15. januar 2024.
Kultur- og likestillingsdepartementet koordinerer oppfølgingen av rapporten.

Tilbakemeldingsskjema

Fant du det du lette etter?

Tusen takk for ditt svar!

Det er ikke deg, det er oss.

Det oppsto en uventet feil med serveren. Prøv igjen senere.