Utstillingsvederlag - avtale mellom staten og kunstnerorganisasjonene

Det er en forutsetning at det innen den gitte bevilgning blir betalt frakttilskudd og utstillingsvederlag etter gjeldende satser, og at man for øvrig overholder bestemmelsene i gjeldende avtale om utstillingsvederlag.

Satsene i perioden 1. januar - 31. desember 2024 blir: del 1: kr 333,- og del 2: kr 355,-.

(Satsene i perioden 1. januar - 31. desember 2023 var 318 kroner for del 1 og 339 kroner for del 2.)

Avtalen:

Del I

Den til enhver tid gjeldende avtale om regler for forhandlinger mellom Staten og kunstnerorganisasjonene gjel­der som en del av denne avtalen. Opp­hører avtalen om regler for forhandlinger etter bestem­melse i vedkom­mende av­tale før utløpet av denne veder­lags­avtalen, skal regel­verksavtalen likevel gjelde som del av veder­lagsavtalen inntil sistnevnte avtale utløper.

Del II

§ 1. Etter reglene i denne avtale skal Staten yte utstillingsvederlag til billed­kunstnere, kunst­håndverkere og foto­grafer som er norske statsborgere eller bor fast og har sitt virke i Norge, eller er statsborgere av et land hvor Staten yter utstillingsvederlag etter lignende prinsip­per til norske kunst­nere, når deres verk brukes ved statlige kunst­utstillinger i inn- og utland. Det skal videre betales utstil­lings­vederlag ved andre kunstutstillinger der Staten yter dir­ekte til­skott til den enkelte utstilling eller til arran­gørens gene­relle drift med utstil­lings­virk­som­het.

Deltaking i Statens stipendutstillinger gir ikke rett til utstillingsvederlag.

Verk som er innlevert i forbindelse med utsmykkings­konkurranser arrangert av KORO - Kunst i offentlige rom (tidl. Utsmykkings­fondet for offentlige bygg) kan utstil­les i inntil 8 dager etter juryeringen uten at det betales utstillingsvederlag.

Utstillinger som formidles av statlige insti­tusjoner uten direkte statlig tilskott, danner ikke grunnlag for krav. Ved utstil­linger i utlandet skal vederlag heller ikke betales når Statens medvirkning er be­grenset til økonomisk bistand ved praktisk arrange­ment eller forsendelse, etter an­mod­ning fra kunstneren.

Utstillingsarrangøren (for utstillinger i ut­landet Utenriksdepartementet) er an­svar­lig for riktig oppgjør etter de satser som gjelder innenfor den aktuelle avtaleperiode.

Avtalen gjelder ikke amatørutstillinger, re­produksjoner, serieframstilte gjen­stander av industriell eller hånd­verks­industriell karakter eller prototypene for sist nevnte kategori.

Avtalen omfatter heller ikke hus­flidsprodukter. For foto­grafier er avtalen begrenset til fotografisk kunst, dvs. foto­grafier som er framkom­met ved en kombi­nasjon av teknisk ferdighet og tematisk behandling som til sammen gir uttrykk for fotografens kunstneriske intensjoner.

§ 2. Utstillingsvederlag skal omfatte:

Del 1: Godtgjøring for framvisning av verket: kr. ....  pr. verk pr. måned.

Del 2: Kompensasjon for at kunstneren ikke selv kan disponere verket: kr. .... pr. måned for unike verk. Denne kom­pensasjon bortfaller hvis verket lages i seks eller flere eksemplarer og for tekstil metervare som produseres i lengder over 15 meter. Når det gjelder fotografisk kunst, menes med unike verk nummer­erte foto­grafier i opplag på mindre enn seks eksemplarer.

Del 3: Verdiavhengig del: 1,5 % pr. måned av den del av verkets markeds­verdi som overstiger kr. 2.000. Verkets markeds­verdi vil vanligvis tilsvare salgs­prisen.

Del 4: Erstatning for vesentlig forringelse som har oppstått ved naturlig bruk og be­handling under leieperioden og som ikke dekkes av forsikringen, kan utbetales i spesi­elle tilfeller etter krav fra kunst­nerens fagtekniske organisasjon på grunn­lag av kvitteringer, eventuelt kostnads­overslag, for fagmessig utført nødvendig restaurering.

Vederlagene skal tilsvare minst to mån­ed­ers leie. Etter en utstillingsperiode på fem måneder avkortes vederlagets del 1 og 2 til 50 % og etter tolv måneder 10 %.

Denne avtale er ikke til hinder for at det for bruk av bestemte kunstnerstyrte ut­stillings­lokaler benyttes faste vederlags­satser. Slike satser skal beregnes ut fra en normal gjen­nom­snittlig utnyttelse av lokalene, og være basert på satsene i denne avtale. Det skal og­så foreligge reg­ler for når og hvorledes slike satser kan anvendes. Før faste satser pr. lokale tas i bruk, skal satsene og reglene være god­kjent. For billedkunst skal god­kjen­nelse gis av NBK, for kunsthåndverk av Norske Kunsthåndverkere og for foto­grafi av Forbundet Frie Fotografer. Departementet kan kreve at satser og regler også forelegges og godkjennes av dem.

I vederlagssammenheng regnes et servise, ett sett eller en gruppe av smykker, klær o.l. som et verk. Det samme gjelder serie av like gjenstander som utstilles sammen av utstillingsmessig hensyn. Det gis veder­lag etter del 2 på vanlig måte.

Material- og teknikkprøver behandles i vederlags­sammenheng vanligvis som ett verk.

En kunstutstilling er i vederlagssam­men­heng ikke å betrakte som en ny utstilling når den blir vist ett eller flere steder i til­legg til førstepresentasjonen så lenge hoved­stammen i utstillingen og hoved­arrangøren er den samme.

§ 3. Utstillingsvederlaget skal ytes for den tid kunstneren selv ikke kan disponere verket, fra avtalt innleveringsdag til ver­ket fås i retur. Ved beregning av veder­lag an­ses påbegynt måned som hel måned.

Hvis et verk blir solgt under leie­perioden, skal det be­tales vederlag ut hele utstillingsperioden forutsatt at verket ikke fjernes fra utstil­lingen før denne er av­sluttet.

Ved lengre frakt- og lagringstider, f.eks. ved utstillinger i utlandet og ved avbrudd i turné eller ved lån i forbindelse med ut­arbeiding av katalog, beregnes vederlag etter avtale i hvert enkelt tilfelle.

§ 4. Utstillingsvederlag skal utbetales innen en måned etter en utstillingsavslutning. Ved langvarige utstillinger skal det finne sted halvårige oppgjør regnet fra utstillingens åpning og med utbetaling innen en måned etter periodens utløp.

§ 5. Utstillingsvederlaget skal utbetales til kunstneren som har utført og eier verket. Er det to eller flere som sammen har ut­ført verket uten at de enkelte ytelser kan betrak­tes som særskilte verk, beregnes vederlaget som for ett verk og utbetales til kunstnerne i fellesskap.

§ 6. Dersom kunstneren og utstilling­s­arrangøren og Staten ikke er enige om be­regningen av utstillingsvederlag, fore­legges saken til uttalelse for den fag­tek­niske organisasjon for vedkom­mende kunstart.

Kommer partene ikke til enighet etter at den fagtekniske organisasjon har avgitt ut­talelse, avgjøres saken med bindende virk­ning av en nemnd bestående av en repre­sen­tant for utstillingsarrangøren og Staten, en representant oppnevnt av den fagtek­niske organisasjon for vedkom­mende kunst­art og en oppmann som partene opp­nevner i fellesskap. Blir partene ikke enige om oppmann, opp­nevnes denne av justitiarius i Oslo byrett. Justitiarius råd­fører seg med partenes nemndrepresen­tanter før oppnevning av oppmann skjer.

Tvistespørsmål om avgrensing av be­grepene kunstverk, reproduksjoner, serieframstilte gjenstander av industriell eller håndverksindustriell karakter, ama­tørutstilling m.v. og andre tviste­spørsmål av fagteknisk art avgjøres på samme måte.

Kunstnernes fagtekniske organisasjoner plikter å gi uttalelse også ved tvister med kunstnere som ikke er medlemmer av vedkommende organisa­sjon.

§ 7. Innlånte arbeider holdes forsvarlig forsikret av utstillingsarrangøren under transport-, lagrings- og utstillingstiden uten utgifter for kunstneren. Forsikringen skal omfatte tyveri, skader m.v. og være av minst samme omfang som norsk transport­forsikringsplan for varer på fulle betingel­ser. Arrangøren skal oppfylle forsikrings­planens vanlige krav til sikker­het.

Arrangøren vil selv ha ansvar for å erstat­te utstillerens tap dersom

• det ikke tegnes forsikring
• det tegnes en mindre omfattende forsikring, eller 
• forsikringsselskapets ansvar bortfaller som følge av mangelfull emballering, mangel­fullt vakthold eller andre avvik fra forsik­rings­betingelsene som arrangøren er ansvarlig for.

Hvis arrangøren på grunn av forsikrings­vanskeligheter ikke påtar seg ansvar for verk av visse materialer eller visse typer, skal utstilleren på forhånd gjøres opp­merk­som på dette.

Utgifter i forbindelse med innlevering og tilbakelevering av kunstverk som for­sendes på avtalt måte, er likeledes kunst­neren uvedkommende.

§ 8. Dersom avtalen løper ut over 1.1.1983 skal del 1 og 2 av utstillingsvederlaget ved dette og senere årsskifter reguleres med samme prosentsats som den gjennom­snittlige lønns­økning i Statens lønns­regulativ det foregående år. Ny vederlags­sats fastsettes til nærmeste hele krone, dog slik at nøyak­tige beløp legges til grunn for nye juster­inger.

§ 9. Denne avtale gjelder fra 1. mai 1982 til 31. desember 1982. Avtalen anses auto­mat­isk fornyet fra 1. januar hvert år for ett år om gangen hvis den ikke er sagt opp skrift­lig med tre måneders varsel.

Protokolltilførsel fra januar 1982:

Partene er enige om at de endringer som er gjort i § 7 m.h.t. følgene av mangelfull eller utelatt forsikring ikke innebærer noen end­ringer i det uaktsomhetsansvar arrangører i hovedtrekk vil ha etter norsk rett, men presi­serer og klargjør dette.

Statlige utstillingsarrangører vil helt ut være forpliktet etter denne avtale.

Andre arrangører som etter denne avtale skal betale vederlag, skal ved utbetaling av statlige tilskott gjøres oppmerksom på de plikter som følger av avtalen. Ut over til­skottet svarer ikke Staten for disse arran­gørers ansvar overfor verkenes eiere, heller ikke for følger av at de regler som er nevnt i  § 7 ikke følges.

Protokolltilførsel fra september 1982:

Partene forutsetter at den nye bestem­mel­se i Del II, § 1, 3. ledd, som er ment å gi offent­ligheten innsyn i juryens vurderings­grunn­lag, ikke benyttes til en utvidet virk­somhet med spesielt publikums­orienterte utstil­linger innen den vederlagsfrie peri­ode.

Tilleggsprotokoll 22. desember 1988:

1. Partene er enige om å fornye avtalen for 1989.

2. Partene er uenige om fortolkningen av Del II § 1, med omsyn på om kunstner­sentrene omfattes av siste setning før første avsnitt.

Partene fortsetter for­hand­lingene om utstillingsvederlag for kunstner­sentrenes virksomhet på basis av tidligere drøftinger og framsatte krav.

3. For utstillingsvederlag for installasjons­kunst skal det så vidt mulig inngås for­hånds­avtale.

4. Partene fortsetter forhandlingene om maksimalsum for utstillingsvederlag.

Protokolltilførsel fra februar 2016:

Bestemmelsen om bruk av faste vederlagssatser gjøres tilsvarende gjeldende for institusjoner innenfor det visuelle kunstfeltet som mottar driftsstøtte gjennom Støtteordning for driftstilskudd fra Norsk kulturfond.