Ulovlig handel med kulturgjenstander

Artikkel | Sist oppdatert: 12.08.2019 | Kultur- og likestillingsdepartementet

Ulovlig omsetning av kulturgjenstander som er stjålet fra museer eller er plyndret fra utgravningssteder er et voksende internasjonalt problem. Særlig utsatt er land som befinner seg i konfliktsituasjoner eller er rammet av naturkatastrofer.

Buddha-skulptur fra 1800-tallet av alabaster, som trolig stammer fra Mandalay i Myanmar (Burma). Forsøkt ulovlig innført til Norge i 2011, sto på tollager fram til rettslig avklaring i 2015 og var utstilt i Kulturhistorisk museum inntil den ble returnert til Myanmar i juli 2017. Foto: ©Kulturhistorisk museum, UiO/Ellen C. Holte

Tips og varsling om kunst- og kulturkrim

Inntekter fra utsmuglede gjenstander bidrar til å finansiere våpen og understøtte virksomheten til ekstremistgrupper, og kan i sin ytterste konsekvens være medvirkende til å forlenge menneskelige lidelser. Å hindre innførsel av ulovlige kulturgjenstander til Norge er et viktig nasjonalt bidrag til UNESCOs innsats for å begrense illegal omsetning av kulturgjenstander.

Kulturarven representerer viktige verdier som skal videreføres til nye generasjoner. Ulovlig arkeologiske utgravinger og fjerning av kunst og kulturgjenstander ødelegger det vitenskapelige grunnlaget for kunnskap om viktig kulturarv og nasjonal identitet. Tapene ved slik kriminalitet har dermed en konsekvensrekkevidde som går langt utover de økonomiske.

Land i alle deler av verden er utsatt for kunst- og kulturkriminalitet, men land som preges av krig, kriser, og naturkatastrofer er særlig sårbare for plyndring og kriminalitet. Aktuelle eksempler er bl.a. Irak og Syria, hvor stjålne gjenstander fra museer eller andre kulturinstitusjoner og plyndrede gjenstander fra arkeologiske utgravningssteder smugles ut for salg på illegale markeder i Vesten og andre steder. Dette er med på å skaffe ulovlige inntekter som bl.a. bidrar til å finansiere våpen og understøtte ekstremistgruppers virksomhet.

INTERPOL regner ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander for å være en av de vanligste formene for ulovlig handel, og anslår at den ulovlige omsetningen beløper seg til store verdier. Den ulovlige handel med kunst og kulturgjenstander kan heller ikke ses isolert, men er stadig oftere del av annen kriminell virksomhet. Denne type grenseoverskridende kriminalitet er et globalt problem som krever innsats av ressurser og tiltak i både opprinnelsesland, transitt- og mottakerland.

Øredobb i gull fra Irak som er på ICOMs rødliste over kunstgjenstander. Foto: ICOM Red List

Internasjonale tiltak

For å få bukt med den illegale handelen med kulturgjenstander kreves det samordnet innsats fra hele verdenssamfunnet og samhandling mellom ulike organisasjoner og land. UNESCO har lenge arbeidet for å stanse ulovlig handel innen rammen av 1970-konvensjonen.

Utfordringene ved å bekjempe ulovlig handel med kulturgjenstander knytter seg bl.a. til at markedet er verdensomspennende, og at det i dag er større mobilitet enn tidligere. En annen utfordring er at ikke alle kunst- og kulturgjenstander er registrert eller sikret på forsvarlig måte hos dem som har eieransvar. Dette gjelder særlig utviklingsland der kulturarvforvaltningen generelt står svakt, men også i Norge er det behov for et slikt register i offentlig regi. Internasjonalt samarbeid om registrering av stjålne kunst- og kulturgjenstander, blant annet i INTERPOLs databaser og i Art Loss Register (et kommersielt privat foretak), er viktig, og har ført til at kunst har kommet til rette. Ikke sjelden gjenfinnes stjålne kunstgjenstander når de selges via Internett.

Etter at forbindelsene til internasjonal terrorvirksomhet har blitt kjent, har FNs Sikkerhetsråd engasjert seg for å begrense denne muligheten til å skaffe inntekter. I februar 2015 vedtok FNs Sikkerhetsråd resolusjon 2199 som påla medlemslandene å gjennomføre tiltak som kan få slutt på den ulovlige handelen med kulturgjenstander fra Irak og Syria.

Som en første oppfølging av resolusjon 2199 gikk det 17.mars 2015 ut en fellesappell fra tidligere kulturminister Thorhild Widvey og tidligere utenriksminister Børge Brende til berørte fagmiljøer og næringsdrivende, samt publikum generelt, hvor de oppfordret til å utvise særlig aktsomhet ved kjøp av gjenstander med uklar opprinnelse eller eierskapshistorikk.

På grunn av den tette koplingen mellom ulovlig salg av kulturgjenstander til andre typer organisert internasjonal kriminalitet, hvor det har vist seg at kulturgjenstander kan benyttes som betalingsmiddel eller som middel for hvitvasking av utbytte, har også UNODC (UN Office on Drugs and Crime) vedtatt retningslinjer for sitt arbeid med denne typen grenseoverskridende kriminalitet. Tiltak mot organisert kriminalitet vil kunne bidra til å begrense slik ulovlig handel. Norge arbeider aktivt mot ulovlig kapitalflyt og pengetransaksjoner knyttet til organisert kriminalitet.

Regjeringen har også gitt økonomisk støtte til UNESCOs handlingsplan for Irak til arbeidet med å hindre ulovlig handel med kulturgjenstander og stanse ødeleggelsen av kulturminner (1,150 millioner), og støtter aktivt opp om dette arbeidet gjennom deltakelse i internasjonale organisasjoner og fora.

Arbeidet med å stanse ulovlig handel med kulturgjenstander i Norge

I tillegg til innsatsen fra UNESCO og andre internasjonale organisasjoner, kreves målrettete nasjonale tiltak som hindrer ulovlig omsetning av kulturgjenstander. Gjennom slike tiltak kan myndighetene bidra til å redusere ekstremistenes muligheter til å finansiere våpen og terrorvirksomhet. For å lykkes i å bekjempe plyndring av historiske kulturminner og utsmugling av stjålne kunst- og kulturgjenstander er det av ytterste viktighet at nasjonale myndigheter gjennomfører effektive tiltak for å få bukt med ulovlig innførsel og illegal omsetning.

Effektive tiltak for å hindre ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander krever tett samarbeid og samordnet innsats fra sentrale aktører som kulturmyndigheter, politi, toll, museer, omsetningsledd, samt ikke minst kunst- og kulturfaglig ekspertise.

Norge kan, som en del av det internasjonale markedet, være både mottaker- og transittland for ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander, og for hvitvasking av utbytte. Det forsvinner jevnlig kunst- og kulturgjenstander fra museer og private samlinger og fra arkeologiske utgravningssteder. Noen tyverier blir oppklart raskt og kunstgjenstandene gjenfunnet, mens andre kan være borte i flere tiår.

Utstrakt reisevirksomhet og solid kjøpekraft blant nordmenn tilsier at ulovlig tilegnete utenlandske gjenstander mest sannsynlig også er i norsk eie. Alle potensielle kjøpere oppfordres om å utvise særlig aktsomhet når det gjelder gjenstander som kan stamme fra Syria eller Irak. Dette gjelder fagmiljøer, samlere og næringsdrivende som kunsthandlere, antikvarer og museer og publikum generelt.

Også turister og andre som oppholder seg i utlandet bør være oppmerksomme, særlig om de reiser til Tyrkia, som er et viktig transittland for utsmuglede gjenstander fra naboland som Syria og Irak.

Det knytter seg mange spørsmål både av etisk og juridisk art til problematikken rundt utførsel, innførsel og handel med kulturgjenstander. Både museer og privatpersoner kan komme i skade for å kjøpe stjålet kunst eller ulovlig utførte kulturgjenstander uten å være klar over det, noe som kan føre til omfattende prosesser rundt krav om tilbakelevering.

I hht kulturminnelovens § 27 er strafferammen for lovbrudd inntil to år.

Informasjon og kompetansebygging

Manglende kunnskap hos både politi og tollvesen, samt næringsdrivende og publikum generelt, gjør det ofte vanskelig å forebygge, avdekke og bekjempe ulovlig handel og smugling. Det er behov for mer kunnskap både om omfanget av, og om spesifikke forhold knyttet til ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander. Det gjelder norske forhold, så vel som internasjonalt.

En undersøkelse av 2008 "Å jobbe med kulturminner" (Albatrass/UiO) peker på at det i Norge er et behov for kompetanseutvikling og mer opplæring av tollvesenet og politiet, som er de etater som primært har ansvaret for å hindre kulturminnekriminalitet. Det trengs generell innføring og fordypning i kunst- og kulturhistorie, juss og lovverk, visuell opplæring i gjenkjennelse av kulturminner og kunnskaper om kulturminnekriminalitet bl. a. når det gjelder hvitvasking av utbytte.

Jevnlige opplysningskampanjer bidrar til å øke kunnskapen blant publikum generelt. Norsk kulturråd, politi, toll, Norsk ICOM og Den norske Blue Shield-komiteen, ofte også Riksantikvaren og Den norske UNESCO-kommisjonen, samarbeider om ulike målrettede informasjonstiltak for å forebygge ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander.

Praktiske erfaringer hos toll, politi og kulturmyndigheter viser at mange likevel fortsatt ikke er klar over regelverket for utførsel og innførsel, og forpliktelsene til å sette seg inn i hvilke regler som gjelder i det landet hvor de ønsker å kjøpe kunst- eller kulturgjenstander. Mange kjenner ikke til at den som forsettlig eller uaktsomt overtrer regelverket for utførsel, eller eventuelt medvirker til dette, risikerer å straffes med bøter eller fengsel i inntil to år.

Nordisk fagkonferanse om ulovlig handel med kulturgjenstander

For små land som de nordiske kan det være større muligheter for å lykkes med tiltak mot ulovlig handel om det innledes et regionalt samarbeid mellom aktører på ulike nivåer og mellom ulike etater.

På sitt møte i Nordisk ministerråd for kultur i mai vedtok de nordiske kulturministrene, etter initiativ fra kulturminister Thorhild Widvey, en fellesuttalelse hvor det også ble bestemt å holde en fellesnordisk fagkonferanse med det formål å utforske mulighetene for et videre nordisk samarbeid om tiltak mot ulovlig handel.

Målet med konferansen var å bidra til økt kunnskap hos berørte aktører, utveksle erfaringer og "best practices", samt drøfte muligheter for et tettere nordisk samarbeid og tiltak som bedre kan utnytte våre samlete ressurser.

Målgruppe for konferansen var i første rekke toll, politi, kulturetater, antikvitetshandlere, auksjonshus, og andre berørte instanser.

Les den nordiske erklæringen

Regelverk for utførsel og innførsel av kunst- og kulturgjenstander

Norges arbeid med å bekjempe ulovlig handel med kunst og kulturgjenstander tar utgangspunkt i de nasjonale forpliktelser som følger av Norges tilslutning til UNESCOs 1970-konvensjon om ulovlig handel med kulturgjenstander (2007) og 1995-UNIDROIT-konvensjonen om tilbakeføring av ulovlig utførte kulturgjenstander (2001).

I tillegg har Norge gjennom EØS-avtalen sluttet seg til EUs direktiver av 1995 og 2014 om tilbakeføring av kulturgjenstander. Innpassing i norsk regelverk av EU-direktiv 2014/60/EU om tilbakeføring av ulovlig utførte kulturgjenstander trådte i kraft i juni 2016, gjennom endring i forskriften om tilbakelevering.

I 2007 ratifiserte Norge UNESCO-konvensjonen av 1970 om tiltak for å forby og hindre ulovlig import og eksport av kulturgjenstander, samt ulovlig overføring av eiendomsrett. Norge har med dette forpliktet seg til å følge kulturlovgivningen i andre land som har ratifisert konvensjonen. Det innebærer at personer som bringer en kulturgjenstand hit til landet, har plikt til å legge fram gyldig eksportsertifikat fra utførselslandet, dersom det er påkrevd.

Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for periodisk rapportering fra arbeidet med oppfølging av konvensjonen. Hensikten med rapporteringen er først og fremst å vise hvilke tiltak som iverksettes i de enkelte land, hvilke fremskritt som gjøres, identifisere hindringer for gjennomføring og utveksle erfaringer og «best practices», slik at landene kan lære av hverandre.

De senere årene har Kultur- og likestillingsdepartementet gjort flere endringer i lovverket som følge av Norges tiltredelse til internasjonale avtaler for å hindre ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander. Norsk kulturråd har fått ansvar for ulike administrative oppgaver knyttet til forskrift om utførsel av kunst- og kulturgjenstander, bl.a. når det gjelder administrasjon av søknadene om utførselstillatelser, samt når det gjelder å informere om regelverket til bl.a. publikum, næringsdrivende og museer.

Mer om dette på Norsk kulturråds nettside

Gjennom tilslutning til internasjonale konvensjoner og avtaler har regjeringen forpliktet seg til å:

Fortsette å arbeide med sikte på å forebygge, avdekke og bekjempe ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander nasjonalt og internasjonalt.
Styrke arbeidet for å hindre ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander gjennom målrettede informasjonstiltak og økt bevissthet om problemstillinger knyttet til handel med slike.
Vurdere tiltak for å overvåke omsetning av kunst- og kultur via Internett.
Innføre nye og videreføre etablerte tiltak for å styrke det tverrgående samarbeidet mellom ulike forvaltningsnivåer og andre aktører med det formål å utvikle «best practices», samordne innsats, utveksle informasjon og dele kunnskap relatert til kunst- og kulturkriminalitet.
Bidra til å øke kunnskapen om ulike aspekter knyttet til ulovlig handel med kunst- og kulturgjenstander, nasjonalt og internasjonalt.

Har du tips om kunst- og kulturkrim?

Tips kan sendes til politiet eller til tolletaten:

Tips til Økokrim
post.okokrim@politiet.no telefon 23 29 10 00

Økokrims kontaktpunkt er betjent i vanlig kontortid. For tidskritiske henvendelser kan lokalt politi eller tolletaten kontaktes.

Tips til Tolletaten
Tolletatens tipstelefon: 0 48 12 (døgnåpen)
Tolletaten på e-post: post@toll.no