Dyrehelse

Norge utmerker seg blant land med svært god dyrehelse, og med få tilfeller av alvorlige smittsomme dyresykdommer og zoonoser. I tillegg er forbruket av antibiotika og forekomsten av antibiotikaresistens hos norske husdyr blant det aller laveste i verden.

Denne tilstanden er ikke tilfeldig. Norsk dyrehelse er et resultat av generasjoners innsats, et solid regelverk i stadig utvikling, godt samarbeidet mellom forvaltningen, kunnskapsinstitusjonene, de praktiserende veterinærene og næringen/dyreholdere. Dette omfatter overvåking, forskning, beredskap og forebyggende arbeid. Samarbeidsmodellen har gitt gode resultater for både dyra, produsentene og samfunnet generelt.

Norge har i tillegg noen naturgitte forhold som bidrar til den gode dyrehelsa. Vi ligger langt mot nord og klimaet er kjølig slik at mange smittestoffer og smittespredere, som insekter, har vanskeligere for å overleve. I tillegg er norsk husdyrproduksjon basert på mange små bruk, og i store deler av landet er det lang avstand mellom husdyrgårdene.

Regelverk

Det er næringen og dyreholder selv som har ansvar for dyrenes ve og vel, og for at regler følges. Dette gjelder også privat dyrehold, der dyreeier er ansvarlig for å ivareta eget dyrs helse. Dyrehelse ivaretas i matloven og dyrehelsepersonelloven.

Dyrehelseregelverket som ble gjennomført i norsk rett i 2022, har viktige mål om forebygging og bekjempelse av sykdommer, styrket overvåkning, beredskap og bekjempelse av antibiotikaresistente bakterier. Smitteforebygging bidrar til færre sykdomsutbrudd hos både dyr og mennesker.

Dyrehelsestatus

Det er viktig at vi klarer å verne om dagens gode dyrehelsestatus i Norge. God dyrehelsestatus er ikke noe vi kan ta for gitt. Den påvirkes av klimaendringer, miljøpåvirkning, innvandring av fremmede arter, økt globalisering med reisevirksomhet, samt transport og import av mat, dyr og fôr. Videre tydeliggjør «En verden- en helse»- perspektivet den uløselige gjensidige avhengigheten mellom dyrehelse, miljøhelse og humanhelse. Opprettholdelse av god dyrehelse er et viktig samfunnsoppdrag og krever en kontinuerlig innsats knyttet til kunnskapsutvikling, overvåkning og beredskap. 

Relevante etater, institutter og deres roller

Mattilsynet er Landbruks- og matdepartementets utøvende organ knyttet til dyrehelse og dyrevelferd hos landdyr.
Mattilsynet:

• Bidrar til utvikling av regelverk 
• Fører tilsyn med at regelverket følges
• Sørger for forebyggende tiltak
• Overvåker sykdoms -og velferdssituasjonen
• Yter beredskap ved smittsom dyresykdom
• Kartlegger og håndterer alvorlige hendelser som involverer dyresykdom og sviktende dyrevelferd

• Les mer om dyrehelse og dyrevelferd her (mattilsynet.no)

Veterinærinstituttet sin viktigste funksjon er beredskap og kompetanseutvikling for å avverge helsetrusler mot fisk, dyr og mennesker. De gir forskningsbasert rådgivning til Mattilsynet, slik at Mattilsynet kan kartlegge, analysere tilstanden og håndtere risiko på best mulig måte.

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) utfører uavhengige vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet og Miljødirektoratet, som bruker vurderingene til å utarbeide råd, gi tillatelser, utvikle regelverk og gi innspill til departementet.