Ferdselsforbud i nedlagte gruveanlegg
Dato: 31.01.2022
Mange av kulturminnene i og rundt Longyearbyen er knyttet til avviklet gruvevirksomhet og flere steder kan man se daganlegg i fjellsidene. For mange er det fristende å oppsøke slike kulturminner, men det kan være farlig og er derfor ikke tillatt.
Avviklet gruvevirksomhet
Mineralutvinningen og bergverksaktiviteten på Svalbard tok seg for alvor opp på begynnelsen av 1900-tallet og aktiviteten har satt spor i form av daganlegg i fjellsidene og tilhørende infrastruktur i landskapet som fortsatt er godt synlig.
For mange er det fristende å utforske slike daganlegg, men det er farlig å ferdes i og ved de nedlagte gruvene. Det er derfor ikke tillatt å oppsøke eller gå inn i disse.
Opplev gruvehistorien
I og rundt Longyearbyen er det en rekke kulturminner fra tidligere gruvevirksomhet. Det som kan dateres før 1946, er automatisk fredet i Svalbardmiljøloven som teknisk- industrielle kulturminner. Kulturminnene i Longyearbyen og omegn er byggesteiner i stedets identitet.
Gruvehistorien til Svalbard kan trygt oppleves både digitalt hos Digitalt Museum, hvor du finner en del av gjenstands- og fotosamlingen til Svalbard Museum, og stedlig i Longyearbyen. Det er mulig å lære om Svalbards eldre historie og gruvetid gjennom blant annet en skiltet vandrerute i sentrum hvor går ferden forbi flere kulturminner, eller besøke Store Norskes nedlagte Gruve 3, som i dag er besøksgruve.
Eierskap
Nærings- og fiskeridepartementet forvalter eierskapet til statens kulturminner som eies av NFD i tråd med Svalbardmiljøloven og føringene i gjeldende kulturminneplan for Svalbard. Sikring av sentrumsnære kulturminner og kulturminner plassert i områder hvor folk ferdes har prioritet.
Tekniske og industrielle kulturminner på Svalbard er i stor grad spor i landskapet etter bergverksdrift slik som gruver, daganlegg, transportsystemer som taubaner, rense-/oppredningsanlegg, lagrings- og lasteområder. Gruvedriften førte også med seg en teknisk industriell infrastruktur som er nødvendig for bosettingen og utviklingen av samfunnet. Eksempler på dette er veier, kaier, broer, kraftforsynings-og telekommunikasjonsanlegg.
- Automatisk fredete kulturminner har en sikringssone på 100 meter i alle retninger rundt den synlige eller kjente ytterkanten av kulturminnet. Sikringssonen har samme fredningsbestemmelser som selve kulturminnet.
- Spor etter menneskegraver av alle slag, herunder kors og andre gravmarkeringer, samt bein og beinrester i og på markoverflaten er faste kulturminner som er automatisk fredet i Svalbardmiljøloven uavhengig av alder. Det samme gjelder skjelettrester på slakteplasser for hvalross og hval, og i forbindelse med selvskudd for isbjørn. Disse kulturminnene har også en sikringssone på 100 meter.
- Svalbardmiljøloven slår fast i § 42 at ingen må skade, grave ut, flytte, fjerne, forandre, tildekke, skjule eller skjemme et automatisk fredet kulturminne med sikringssone, eller sette i gang tiltak som kan medføre fare for at slikt skjer.
- Eierskapet til kulturminnene på Svalbard er fordelt på blant andre staten ved NFD, Sysselmesteren på Svalbard, Longyearbyen Lokalstyre, Kings Bay AS, Statsbygg, Store Norske, samt privatpersoner. Mange av kulturminnene i Longyearbyen og omegn er knyttet til avviklet gruvevirksomhet.
- Nærings- og fiskeridepartementet forvalter eierskapet til statens kulturminner som eies av NFD i tråd med Svalbardmiljøloven og føringene i gjeldende kulturminneplan for Svalbard. Har du spørsmål om disse kulturminnene kan du ta kontakt med Svalbardkontoret.
- Det er Riksantikvaren som er dispensasjonsmyndighet for tiltak som berører fredede kulturminner med sikringssoner.
- Sysselmesteren er regional kulturminnemyndighet for Svalbard. Telt eller bålbrenning i sikringssonen til kulturminner er heller ikke tillatt uten tillatelse fra Sysselmesteren.