Det europeiske frihandelsforbund
Artikkel | Sist oppdatert: 13.10.2021 | Nærings- og fiskeridepartementet
Det europeiske frihandelsforbund (Efta) består av de fire medlemsstatene Island, Liechtenstein, Norge og Sveits. Norge forhandler i hovedsak om frihandelsavtaler sammen med de andre Efta-statene.
Eftas frihandelsavtaler
Norge har inngått 29 frihandelsavtaler med 40 land gjennom Efta-samarbeidet. Efta-statene er ikke pålagt å forhandle frihandelsavtaler sammen, men har valgt å gjøre dette når det er mulig. Hovedårsaken for at Norge har valgt å forhandle gjennom Efta-samarbeidet er at Efta samlet sett fremstår som et større marked og som en mer interessant handelspartner. Ressurshensyn gjør også at det er fordelaktig for Norge å forhandle gjennom Efta.
Historie
Det europeiske frihandelsforbund/European Free Trade Area (Efta) ble stiftet 4. januar 1960 for å legge til rette for økt handel, vekst og velstand blant medlemslandene. Eftas mål var å legge til rette for økt handel med varer mellom Efta-landene og være et alternativ til EF (nåværende EU).
Medlemmer
Efta ble stiftet av de syv landene Danmark, Norge, Portugal, Sveits, Sverige, Storbritannia og Østerrike. Finland ble medlem i 1961, Island i 1970 og Liechtenstein i 1991.
Danmark og Storbritannia ble med i EF (EU) i 1973, Portugal i 1986, og Finland, Sverige og Østerrike i 1995, og dermed avviklet landene sine respektive medlemskap i Efta. I dag består Efta av Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.
Om organisasjonen
Efta-sekretariatet forvalter Efta-konvensjonen, som regulerer intern Efta-handel, EØS-avtalen og Efta-landenes handelsavtaler med land utenfor EU/EØS. En revidert og utvidet Efta-konvensjon trådte i kraft 1. juni 2002. Den sikrer blant annet Efta-borgere og bedrifter tilnærmet likebehandling med borgere og bedrifter fra EU.
Efta-sekretariatets hovedkvarter ligger i Genève. Sekretariatet har ansvaret for samarbeidet Efta-landene imellom, organisasjonens administrasjon og budsjett og handelsavtaler med land utenfor Efta og EU. Efta har også et sekretariat i Brussel som håndterer saker knyttet til EØS-avtalen.
Eftas råd er organisasjonens øverste organ og møtes regelmessig i Genève. Rådet på ministernivå en til to ganger i året. Formannskapet går på omgang mellom Eftas medlemsland og varer i ett år.
Norges ambassadør til WTO og Efta er Norges faste representant til Eftas råd.
Efta, EU og EØS-avtalen
En viktig forskjell mellom Efta og EU er at EU er en toll- og monetær union med felles ytre grenser og tollsatser, mens Efta er et handelsforbund hvor hvert medlem har sin egen nasjonale handelspolitikk og egne tollsatser overfor andre land. Efta-landene har full suverenitet over sin nasjonale handelspolitikk, men har valgt å samarbeide om å forhandle og inngå handelsavtaler.
Norges formelle tilknytning til EU er gjennom det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS). Gjennom EØS-avtalen deltar Norge i det indre marked og vi tar derfor del i de fire frihetene (fri flyt av varer, mennesker, kapital og tjenester).
I Efta samarbeider de av medlemmene som også er EØS-medlemmer (Sveits er ikke EØS-medlem) i Eftas faste komité, som er det styrende organ på Efta-siden for samarbeidet om EØS-saker.