Fakta om frihandelsavtalen med Storbritannia

Dette er den mest omfattende frihandelsavtalen Norge noensinne har inngått, med unntak av EØS-avtalen.

Avtalen er av stor betydning for norsk næringsliv. Storbritannia er Norges viktigste handelspartner etter EU/EØS, og Norge er svært avhengig av handel med Storbritannia.

En viktig prioritering for Norge i forhandlingene har vært at norske bedrifter skal ha minst like god tilgang til det britiske markedet som hva EUs bedrifter har gjennom avtalen mellom Storbritannia og EU.  Det har vi i stor grad oppnådd. På noen områder har vi også fått bedre betingelser.

• Avtalen sikrer at tollfrihet for industrivarer videreføres, noe Norge har hatt inn til Storbritannia i mer enn 60 år.
• Avtalen skaper viktig forutsigbarhet for norske bedrifter gjennom at den sikrer likebehandling med EU-eksportører for tekniske og veterinære bestemmelser og potensielle handelshindre. Dette gjør norske eksportører konkurransedyktige på det britiske markedet.
• Storbritannia er et viktig marked for norsk sjømatnæring. Avtalen sikrer at tollsatser og tollfrie kvoter som norske eksportører hadde tilgang til før Storbritannia forlot EU, videreføres.
• På landbruksområdet har Norge i forhandlingene skjermet grasbasert produksjon i melke- og kjøttsektoren. Dette er produksjoner som er viktige for å opprettholde landbruk over hele landet.
• Frihandelsavtalen sikrer like gode vilkår for norske tjenesteleverandører og investorer på det britiske markedet som konkurrenter i EU.

Nærmere om kapitlene i avtalen

Handel med varer og relaterte tema

Industrivarer

Avtalen viderefører nulltoll for alle industrivarer. Dette har vært en norsk hovedmålsetting i forhandlingene. Storbritannia er Norges største enkeltmarked for eksport av varer, med en eksportverdi på nærmere 135 milliarder kroner i 2020. Norge og Storbritannia har hatt tollfrihet for industrivarer i snart 60 år. Videreføring av nulltoll for industrivarer sikrer norsk eksport like konkurransevilkår som britiske varer og konkurrenter fra EU på det britiske markedet.

Sjømat

Storbritannia er det tredje største markedet for norsk sjømat målt etter volum og det femte største eksportmarkedet målt etter verdi. Avtalen bidrar til økt forutsigbarhet for handelen med sjømat til et av de viktigste eksportmarkedene. Frihandelsavtalen viderefører alle tollpreferanser for sjømat og tollfrie importkvoter som sjømatnæringen har benyttet mens Storbritannia var medlem av EU.

Norge oppnådde forbedringer for enkelte produkter til Storbritannia, blant annet produkter som fryste pillede reker og fryst filet av hyse, som er svært viktige produkter til det britiske markedet. Utover dette har Norge oppnådd nulltoll for 43 tollinjer, herunder nulltoll fra avtalens ikrafttredelse for fryst filet av makrell, hyse, sei og andre hvitfiskarter. Fryste pillede reker, som er det viktigste rekeproduktet, vil møte nulltoll fra 1.1.23 og ha tilgang til en tollfri kvote i nedtrappingsperioden.

Landbruk

Frihandelsavtalen innebærer mulighet for økt handel med landbruksvarer mellom Norge og Storbritannia. I forhandlingene er det vektlagt å ivareta norske landbruksinteresser ved å prioritere importkvoter for varer der Norge har et importbehov. Norge har i forhandlingene skjermet de grasbaserte produksjonene i melke- og kjøttsektoren.

Tekniske handelshindre (TBT)

Avtalen sikrer at Norge får de samme vilkårene som EU på regulatoriske områder som tekniske handelshindre. Bestemmelsene omfatter regler om utarbeidelse, vedtakelse og anvendelse av alle standarder, tekniske forskrifter og samsvarsvurderingsprosedyrer, som kan påvirke handel med varer mellom partene.

Videre sikrer avtalen at norske legemiddelprodusenter behandles likt som produsenter i EU. Avtalen er derfor viktig for norsk legemiddelindustris konkurransesituasjon. Norge vil på denne måte være like attraktiv for etablering av legemiddelproduksjon som EU.

Opprinnelsesregler

Bestemmelsene om opprinnelsesregler er nedfelt i en egen protokoll til avtalen og avgrenser de fordeler som frihandelsavtalen gir til bare å gjelde varer som har tilstrekkelig tilknytning til avtalepartene. Det blir mer liberale opprinnelsesregler enn i dag, og dermed blir det også lettere å få tollfritak ved utførsel til Storbritannia. Avtalen legger også til rette for legges til rette for moderne og effektive tollprosedyrer og administrativt samarbeid mellom avtalepartenes tollmyndigheter.

Handelstiltak

Avtalen inneholder antidumpingtiltak, utjevningsavgifter og beskyttelsestiltak. Dette er tiltak landet som importerer en vare innfører, og er ofte i form av ekstra tollsats på den aktuelle varen. Antidumpingtiltak innføres for å motvirke salg til lavere priser på eksportmarkedet enn hjemmemarkedet og dersom salget påfører skade på konkurrerende industri i importlandet. Utjevningstiltak kan innføres mot skadevoldende subsidier. Et land kan treffe beskyttelsestiltak dersom det blir en importøkning som følge av en uforutsett situasjon og importøkningen medfører alvorlig skade på innenlands industri. Avtalen viser til partenes WTO-forpliktelser, men går på enkelte områder lenger.

Partene forplikter seg til å etterstrebe å ikke iverksette antidumpingprosedyrer mot hverandre. Det spesifiseres hvilke prosedyrer som skal følges i antidumping- og utjevningsundersøkelser, herunder klargjøring av hva hvilke fakta som skal utleveres fra parten som gjennomfører undersøkelsen. Dersom en part skal innføre en antidumping- eller utjevningsavgift, forplikter de seg til å bruke en lavere avgiftssats enn dumpingmarginen eller subsidien når denne lavere satsen er tilstrekkelig for å fjerne skaden på hjemlig industri. Videre forplikter partene seg til å vurdere om en antidumping- eller utjevningsavgift er i allmennhetens interesse.

Handelsfasilitering

Avtalen inneholder regler om åpenhet hvor partene blant annet forplikter seg til å kunngjøre eller på annen måte gjøre nye, nasjonale lover, forskrifter, rettsavgjørelser og forvaltningsavgjørelser som kan påvirke samarbeidet under frihandelsavtalen, offentlig tilgjengelig. I henhold til avtalen må partene videre svare på spørsmål og, ved forespørsel, utlevere informasjon om slikt regelverk. Dette vil gi norske vare- og tjenestetilbydere bedre anledning til å få oversikt over gjeldende rammebetingelser for samhandlingen med Storbritannia, samt skape større forutsigbarhet for deres virksomhet. På denne måten vil det også være lettere å kontrollere at partene oppfyller sine forpliktelser etter avtalen.

Veterinære- og plantesanitære regler (SPS)

Avtalen sikrer et rammeverk for det videre samarbeidet på det veterinære området. Som følge av at Storbritannia går ut av det europeiske indre markedet vil det innføres krav om veterinær grensekontroll fra 1. januar 2022. Krav om helsesertifikater innføres fra 1. oktober 2021. Norge og Storbritannia er enige om å samarbeide for at handelen skal flyte så godt som mulig, og det skal opprettes en felles komité for å drøfte veterinære saker. Det er også enighet om at den norske eksporten skal få like gode vilkår som eksport fra EU. 

Avtalen innebærer at det legges opp til effektiv veterinær grensekontroll for å sikre at varer ikke forringes på grensen og at de kommer raskt ut på markedet, og at norske varer behandles likt som varer fra EU. Dette er særlig viktig for sjømatnæringen.

Handel med tjenester og investeringer

Frihandelsavtalen sikrer stabil og forutsigbar markedsadgang for norske investorer og tjenesteytere i det britiske markedet. I motsetning til WTO-avtalen om handel med tjenester (GATS) som kun dekker investeringer i tjenestesektoren, dekker denne avtalen investeringer både i og utenfor tjenestesektoren, mens tjenestekapitlet dekker handel med tjenester over landegrensene.

Bestemmelsene sikrer forutsigbare rammevilkår for norske investorer og tjenesteytere. På en rekke områder vil gjeldende åpenhet i markedet bindes i avtalen (såkalt frys) i tillegg til at fremtidig liberalisering av markedet fanges inn i avtalen (såkalt skralle). Frihandelsavtalen er ikke bare viktig for å sikre at norske bedrifter kan etablere seg i Storbritannia eller selge tjenester under forutsigbare vilkår, men også å legge til rette for at britiske virksomheter skal kunne fortsette sin virksomhet i Norge.

Innreise og midlertidig opphold for personer med forretningsformål (personbevegelser)

Avtalen innebærer at norske statsborgere som ønsker å etablere lokal virksomhet i Storbritannia kan oppholde seg inntil tre måneder for å gjennomføre en slik lokal etablering. Samme varighet gjelder overfor samme personkategori fra Storbritannia som vil etablere seg i Norge.  Norske ansatte i internasjonale selskap etablert i Storbritannia kan få inntil tre års opphold, og medbringe ektefelle/partner og barn under arbeidsperioden i Storbritannia. Samboerskap og homofilt partnerskap likestilles med ekteskap.

Norske statsborgere som er forretningsreisende kan få opphold inntil tre måneder i Storbritannia. Dette gjelder imidlertid kun for spesifikke aktiviteter som f.eks. forskere, installatører, artister mv.

For britiske musikere, artister og nødvendig medfølgende hjelpepersonell som ikke har norsk arbeidsgiver, har Norge innen 1 år etter avtalens ikrafttredelse forpliktet seg til å forlenge varigheten på unntaket fra oppholdstillatelse fra opptil 14 dager til inntil 90 dager i en 180-dagers periode. Dette siste er ikke en del av EUs frihandelsavtale med Storbritannia, og innebærer derfor en forbedring for EØS/EFTA-landene.

Finansielle tjenester

Avtalens bestemmelser om finansielle tjenester innebærer at foretak fra Storbritannia og EØS/EFTA-statene kan etablere seg i hverandres markeder i samsvar med til enhver tid gjeldende regler i de ulike statene.  Partene skal, i samsvar med sine regler, tillate finansielle tjenestetilbydere av en annen part å tilby nye finansielle tjenester.

Telekommunikasjon

Bestemmelsene om telekommunikasjonstjenester gir partenes telekommunikasjonstilbydere god tilgang til hverandres markeder. Bestemmelsene legger til rette for handel med telekommunikasjonstjenester samt, som den første utenfor det indre marked i EØS - en bestemmelse som skal legge til rette for internasjonal gjesting (roaming) uten ekstrakostnad for forbrukerne som bruker mobiltelefonen sin under opphold i den andre parten. Avtalen sikrer dermed at norske mobilkunder ikke behøver å betale ekstra for å bruke mobiltelefonen sin i Storbritannia.

Maritim transport

Storbritannia er blant de største og viktigste enkeltmarkeder for norske skipsfartstjenester. Avtalen sikrer åpen markedsadgang og ikke-diskriminerende vilkår for avtalepartenes skip i internasjonal fart. Bestemmelsene og avtalens reservasjonslister sikrer at det forblir åpen markedsadgang i internasjonal fart samt ikke-diskriminering i havnene.

I motsetning til EØS-avtalen inneholder ikke avtalen forpliktelser vedrørende adgang til innenriksfart. For innenriksfart har partene tatt reservasjoner som gir anledning til å innføre nye restriksjoner. Det tas sikte på å foreta en bilateral brevveksling mellom Norge og Storbritannia om skipsfart hvor formålet vil være å stadfeste ambisjonen om fortsatt åpne skipsfartsforbindelser og styrket samarbeid mellom de to stater, også når det gjelder innenriksfarten.

Advokattjenester

Avtalen gir advokater adgang til å yte sine tjenester under hjemstatens tittel hos den andre avtaleparten. Det vil si at norske advokater kan yte tjenester i Storbritannia under sin norske advokat-tittel.

Yrkesgodkjenning

Yrkesutøvere får mulighet til å få sin yrkeskvalifikasjon godkjent i Storbritannia når de ønsker å adgang til et yrke som er lovregulert der. Hovedregelen er at yrkesutøvere med yrkeskvalifikasjoner fra Norge som søker tilgang til å utøve det samme yrke i Storbritannia, skal godkjennes om de har sammenlignbare yrkeskvalifikasjoner med de som kreves der. Dette gjelder også når yrket er regulert i Storbritannia, men ikke i Norge.

De som utdanner seg i Storbritannia til yrker som er regulert i Norge, kan få sin britiske yrkeskvalifikasjon godkjent når de ønsker tilgang til å utøve det samme yrket i Norge. Hovedregelen er at sammenlignbare yrkeskvalifikasjoner skal godkjennes. I noen tilfeller må de som har sammenlignbare yrkeskvalifikasjoner gjennomgå utligningstiltak i form av en prøve eller praksisperiode før de gis tilgang til yrket.

Digital Handel

Hovedformålet med bestemmelsene om digital handel er å forplikte partene til å sidestille digitale avtaler og digitale metoder for å identifisere og bekrefte hvem som er avtaleparter med tradisjonelle papirbaserte avtaler. Bestemmelsene har en rekke fellestrekk med resultatet i frihandelsavtalen mellom Storbritannia og EU noe som er naturlig siden en stor del av vårt regelverk er harmonisert i EØS.

Bestemmelsene fastsetter at ingenting i frihandelsavtalen skal være til hinder for at en avtalepart gjennomfører tiltak for å beskytte persondata og privatliv, forutsatt at regelverket samtidig setter generelle vilkår som muliggjør at dataoverføringer kan skje. Dette følger prinsippene i EUs personvernforordning GDPR og EUs frihandelsavtale med Storbritannia.

Videre inneholder avtalen en bestemmelse om cybersikkerhet som legger til rette for samarbeid med Storbritannia om cybertrusler i fremtiden. Samt at det legges til rette for samarbeid med Storbritannia om fremtidig regelverksutvikling for digital handel og nye teknologier.

Offentlige anskaffelser

Bestemmelsene på offentlige anskaffelser går lenger enn noen annen frihandelsavtale som Norge har inngått med unntak av EØS-avtalen. Avtalen omfatter flere oppdragsgivere og konsesjonskontrakter. Avtalen gir norske leverandører større tilgang til offentlige anskaffelser enn frihandelsavtalen mellom EU og Storbritannia. Dette gjelder flere tjenesteområder (blant annet juridiske tjenester, etterforsknings- og sikkerhetstjenester, beskatningstjenester og rekreasjons-, kultur og sportstjenester) og tjenestekonsesjonskontrakter.

Uten en egen avtale om offentlige anskaffelser ville ikke bedrifter hatt automatisk rett til å delta i anbudskonkurranser som ikke dekkes av WTOs avtale om offentlige anskaffelser.

Konkurranse

Partene har i avtalen anerkjent at fri konkurranse uten forstyrrelser er viktig for å oppnå velfungerende markeder og gode handelsforbindelser. Avtalen legger vekt på at samarbeid og samordning mellom landenes konkurransemyndigheter kan styrke håndhevingen av konkurranselovgivningen, og åpner for at det kan inngås en samarbeidsavtale mellom landene. 

Immaterielle rettigheter og geografiske indikatorer

Avtalen gir norske aktører vern i Storbritannia på samme nivå som aktører fra EU. Avtalen inneholder bestemmelser om håndheving, blant annet forpliktelser om grensekontroll for å holde tilbake varer der import eller eksport av varen innebærer et inngrep i en immaterialrettighet. Partene har blitt enige om å inkludere et eget avsnitt om geografiske betegnelser som gir bestemmelser om anerkjennelse og beskyttede av geografiske betegnelser. For Norges del omfatter avtalen anerkjennelse og beskyttelse av geografiske betegnelser for vin og alkoholsterke drikker, og de norske geografiske betegnelsene norsk akevitt og norsk vodka er inkludert i avtalen. Til gjengjeld har Norge forpliktet seg til å videreføre beskyttelsen for fem geografiske betegnelser for vin, for to tradisjonelle betegnelser for vin i tillegg til fem geografiske betegnelser for alkoholsterke drikker.

Handel og bærekraftig utvikling

Avtalen inneholder et kapittel om handel og bærekraftig utvikling som understreker viktigheten av at handel skal foregå på en måte som bidrar til bærekraftig utvikling. Avtalen forplikter partene til å sikre et høyt beskyttelsesnivå for arbeidstakerrettigheter, klima og miljø. Partene forplikter seg til å fremme overholdelse av, og effektivt håndheve sin lovgivning for miljø og arbeidstakerrettigheter og til å ikke redusere nivået på lovgivningen for å tiltrekke seg handel eller investeringer fra en annen part. Partene skal også etterstrebe å øke beskyttelsesnivået i fremtiden. Vi har oppnådd de mest ambisiøse og omfattende miljø- og klimaforpliktelsene i en frihandelsavtale noensinne.

Små og mellomstore bedrifter

Avtalen bidrar til forutsigbarhet, rammevilkår og markedsadgang på flere viktige områder. Uten en avtale ville norske bedrifter kunne risikere å gå glipp av kontrakter på offentlige anskaffelser, eller å møte andre krav enn europeiske bedrifter. Avtalen har et eget kapittel som har som mål å ivareta behovene til SMB-er (første gang vi har forhandlet et slikt kapittel). Det skal opprettes egne nettsider med informasjon, som knyttes opp til tilsvarende nettsider i Storbritannia. Innovasjon Norge har fått i oppdrag å drifte nettsiden og vil fungere som kontaktpunkt for SMB.

Ratifikasjon og ikrafttredelse

Regjeringen har bedt Stortinget om samtykke til inngåelse av avtalen. Når Stortinget har gitt sin tilslutning til at avtalen inngås, vil avtalen bli ratifisert av Norge. Frihandelsavtalen vil tre i kraft for de statene som ratifisert avtalen etter at minst en EØS/EFTA-stat og Storbritannia har ratifisert avtalen. Dette vil tidligst kunne skje i løpet av sommeren 2021. Det tas sikte på at avtalen signeres i første halvdel av juli.