Midlertidig vareavtale med Storbritannia

Den midlertidige vareavtalen viderefører generelle markedsadgangsvilkår for varehandel.

• Les hele avtaleteksten her

Hva innebærer avtalen for norsk næringsliv som handler med Storbritannia?

• Alle etablerte tollpreferanser, inkludert nulltoll for industrivarer, videreføres.
• Tollfrie kvoter for handel med sjømat og landbruksprodukter videreføres der handel har funnet sted.
• Opprinnelsesreglene i EØS-avtalen videreføres.
• For øvrige områder vil handel foregå på WTO-vilkår. Det gjelder blant annet for handelen med tjenester og investeringer.

Avtalen vil gjelde fra det tidspunktet Storbritannia ikke lengre er bundet av våre nåværende handelsavtaler og vil være en «bro» frem til den kommende frihandelsavtalen trer i kraft.

Videre prosess

Den midlertidige varavtalen er parafert og vil undertegnes i begynnelsen av desember. Nasjonale prosedyrer for å sikre ikrafttredelse av avtalen vil ferdigstilles i tide til at avtalen vil kunne tre i kraft 1. januar 2021.

Nærmere om forhandlingsresultatet

Handel med varer med Storbritannia, inkludert markedsadgang

Avtalen viderefører viktige markedsadgangsbestemmelser for handel med varer, som i dag reguleres av EØS-avtalen.

Det er enighet om for handelen med Storbritannia å videreføre tollfrihet for industrivarer og alle generelle tollpreferanser for sjømat og landbruk som er forhandlet frem med bakgrunn i EØS-avtalen og det såkalte «Fiskebrevet» – brevvekslingen mellom Norge og Det europeiske fellesskap (EF) om handel med fisk av 16. april 1973.

Det er også enighet om å videreføre bilaterale avtaler om handel med sjømat, slik som tilleggsprotokoller til frihandelsavtalen mellom Norge og Det europeiske fellesskap (EF) av 1973. Det innebærer at det etableres 23 tollkvoter for handel med sjømat inn til Storbritannia. Kvotene og kvotestørrelsen følger i hovedsak Storbritannias tidligere trekk på de tilsvarende EU-kvotene i fastsatte referanseperioder. Videre innebærer videreføringen av de bilaterale avtalene at britiske fartøy får beholde dagens adgang til å transittere fangst gjennom Norge, uten krav om tvungen førstehåndsomsetning av sjømaten gjennom et fiskesalgslag.

For handel med landbruksvarer innebærer avtalen at det legges til rette for videreføring av eksisterende handel mellom Norge og Storbritannia. Dette innebærer at de tollsatsene som anvendes ved import til Norge fra EU i dag, fremdeles vil gjelde Storbritannia fra avtalens ikrafttredelse. Tilsvarende vil Storbritannia anvende gjeldende EU-tollsatser overfor Norge. Dette vil gjelde både for basis landbruksvarer og bearbeidede landbruksvarer (protokoll 3-varer etter EØS-avtalen). Tollpreferanser gitt i de tre artikkel 19-avtalene etter EØS-avtalen (iverksatt 1. juli 2003, 1. januar 2012 og 1. oktober 2018) vil videreføres gjensidig. 

Med noen få unntak skjer importen av landbruksvarer fra Storbritannia i dag utenfor importkvotene Norge har etablert med EU. Unntakene er ost, halvfabrikata til bearbeidede potetprodukter, egg, eplejuice og pølse. For å videreføre handelen for disse produktene er det i avtalen etablert fem importkvoter til Norge. For ost er kvotevolumet 299 tonn, og for bearbeidede potetprodukter 560 tonn. For de andre tre kvotene er det små volum. Norge vil for ost splitte opp WTO-kvoten til EU ved å etablere en egen andel på 299 tonn til Storbritannia innenfor kvoten. Det resterende kvantumet av WTO-kvoten vil forbeholdes EU27. Samlet ostekvote (WTO-kvote og bilateral kvote) til Storbritannia og EU27 vil da tilsvare dagens totale ostekvote til EU28 på 8400 tonn. Storbritannia oppretter tre tollkvoter for landbruksvarer til Norge; ost (513 tonn), fiskefôr (964 tonn) og mineralvann (3 000 liter).       

Opprinnelsesregler

For å dra nytte av lavere toll og nulltoll under avtalen med Storbritannia, må varene som importeres eller eksporteres ha «opprinnelse» i Norge, Island eller Storbritannia. En vare får opprinnelsesstatus hvis den oppfyller visse krav som fremgår av opprinnelsesreglene i avtalen. Varer som ikke får opprinnelse i Norge, Island eller Storbritannia, kan ikke få fordeler av avtalens tollreduksjoner.

Avtalen beholder de samme opprinnelsesreglene som i dagens EØS-avtale (protokoll 4), og disse tilsvarer reglene som benyttes under PEM-konvensjonen. De generelle delene av reglene finner du i avtalens vedlegg nr. 4 («protokoll om opprinnelsesregler»). Når det gjelder de spesifikke kravene til hvordan en opprinnelsesvare må produseres, herunder i hvilken grad du kan bruke innsatsmaterialer fra land utenfor avtalen, er det av praktiske årsaker tatt inn en henvisning til «listereglene» i PEM-konvensjonens vedlegg nr. 3. Opprinnelsesbevisene vil være de samme som i dag.

For enkelte bedrifter kan det likevel bli noen endringer. Dersom EU og Storbritannia ikke avtaler å videreføre samme opprinnelsesregler som i dag (PEM-regler), vil det få konsekvenser for muligheten til å bruke materialer fra EU i produksjonen (såkalt «kumulasjon») uten å miste opprinnelsesstatusen. Storbritannia trer også ut 1. januar 2021 av samarbeidet med EU om felles opprinnelsesregler under GSP-ordningen for utviklingsland.

Annet tollsamarbeid

Avtalen viderefører kun dagens administrative tollsamarbeid mellom Norge og Storbritannia. Det betyr at det vil bli endringer i noen tollprosedyrer som følge av at Storbritannia forlater det indre markedet og manglende samarbeid med EU/EØS. De viktigste endringene fra 1. januar 2021 blir en ny plikt til elektronisk forhåndsvarsling for all direkte vareførsel til og fra Storbritannia. Dagens felles transitteringsprosedyre vil derimot kunne fortsette som før, fordi Storbritannia blir egen avtalepart til Transitterings- og SAD-konvensjonen (det innebærer fortsatt bruk av NCTS). Storbritannia blir naturligvis også et eget tollområde, noe som innebærer at transitteringsprosedyrer må utføres også mellom EU/EØS og Storbritannia.

• For nærmere informasjon om avtalens konsekvenser for næringslivet, se spørsmål og svar tilgjengelig her