Norges frihandelsavtaler
Artikkel | Sist oppdatert: 23.01.2025 | Nærings- og fiskeridepartementet
Norge har inngått 34 bilaterale frihandelsavtaler med 45 land. Det pågår forhandlinger om nye frihandelsavtaler med en rekke land.
Pågående forhandlinger: |
|
Kina | |
Malaysia | |
MERCOSUR | |
Vietnam | |
Frihandelsavtaler: |
|
Albania | Libanon |
Bosnia-Hercegovina | Nord-Makedonia |
Canada | Marokko |
Chile | Mexico |
Colombia | Moldova |
Mellom-Amerika | Montenegro |
Ecuador | Palestina |
Egypt | Peru |
Filippinene | Serbia |
Georgia | Singapore |
Gulf Cooperation Council (GCC) | Storbritannia |
Hongkong | Sør-Korea |
India | Den sørafrikanske tollunion (SACU) |
Indonesia | Thailand |
Israel | Tunisia |
Jordan | Tyrkia |
Kosovo | Ukraina |
Samarbeidserklæringer: |
|
ASEAN | Myanmar |
Mauritius | Nigeria |
Mongolia | Pakistan |
Forhandlinger som er satt på vent eller suspendert: |
|
Algerie | Russland/Hviterussland/Kasakhstan |
Bilaterale handelsavtaler
I tillegg til frihandelsavtalene inngått gjennom EFTA-samarbeidet har Norge frihandelsavtaler med Færøyene og med Grønland.
Avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS)
EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994 og omfatter 27 EU-land samt EFTA-landene Island, Liechtenstein og Norge. Avtalen gir et felles regelverk for handel og økonomiske forbindelser. På de områder avtalen omfatter, skal EØS utgjøre ett marked hvor EØS-borgere og -bedrifter skal behandles på lik linje som EU-medlemmene. For mer informasjon om EØS-avtalen kan du gå inn på Nærings- og fiskeridepartementets EØS-side.
EFTA-konvensjonen
EFTA-konvensjonen danner grunnlaget for EFTA og regulerer handelen mellom EFTA-statene. Fordi EØS-avtalen regulerer handelsforholdet mellom Island, Liechtenstein og Norge, vil EFTA-konvensjonen i praksisk kun anvendes mellom Sveits og de tre EFTA-statene som er part i EØS-avtalen.