Tyrkia - frihandelsavtale
Artikkel | Sist oppdatert: 19.06.2024 | Nærings- og fiskeridepartementet
Ny frihandelsavtale (erstatter frihandelsavtalen av 1991)
Undertegning: 25. juni 2018 i Sauðárkrókur, Island
Ikrafttredelse: 1. oktober 2021
Frihandelsavtalen erstatter den eksisterende frihandelsavtalen mellom EFTA og Tyrkia av 10. desember 1991. Hovedmålsettingen er å stimulere til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom EFTA-statene og Tyrkia. Det er en bred og omfattende avtale, der en har oppdatert samtlige kapitler fra den avtalen av 1991 og i tillegg lagt til nye kapitler om henholdvis handel med tjenester, handel og bærekraftig utvikling og tvisteløsning.
Handel med ubearbeidede landbruksvarer er ikke omfattet av frihandelsavtalen, men av en separat Landbruksprotokoll om mellom Norge og Tyrkia av 10. desember 1991. Partene har fremforhandlet et instrument om endring av Landbruksprotokollen videreføres under den nye frihandelsavtalen.
Industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkter
Frihandelsavtalen fra 1991 innebar full frihandel for industrivarer, inkludert fisk og andre marine produkter. Disse konsesjonene videreføres under den nye frihandelsavtalen.
Avtalens bestemmelser om varehandel er oppdatert for å bringe den nærmere den multilaterale Generalavtalen om tolltariffer og handel av 1994 (GATT 1994).
Landbruksvarer
Frihandelsavtalen av 1991 innebar at EFTA-statene og Tyrkia ga de samme tollkonsesjonene som partene gir til EU. Dette systemet er videreført i den nye avtalen.
Basislandbruksvarer dekkes i separate landbruksavtaler inngått på bilateral basis, som utgjør en del av frihandelsområdet. For Norges del videreføres den gamle landbruksavtalen under den nye frihandelsavtalen.
Veterinære og plantesanitære tiltak (SPS)
Avtalen inneholder en bestemmelse om SPS som fastslår at, med mindre annet er fastsatt i frihandelsavtalen, kommer WTOs avtale om veterinære og plantesanitære tiltak (SPS-avtalen) til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen. Partene skal utføre importkontroll uten unødig opphold. En part som vurderer at den andre avtaleparten har truffet tiltak som kan medføre handelshindringer kan be om konsultasjoner.
Tekniske handelshindre (TBT)
Avtalen inneholder en bestemmelse om TBT hvor det fastslås at, med mindre annet er fastsatt i frihandelsavtalen, kommer WTOs avtale om tekniske handelshindringer (TBT-avtalen) til anvendelse og innlemmes i frihandelsavtalen. Partene skal utveksle kontaktpunkter for å legge til rette for kommunikasjon og informasjonsutveksling om tekniske handelshindre. Videre må partene konsultere når en part anser at en annen part har innført et tiltak som har eller kan medføre handelshindringer. Avtalen innebærer gjensidig godkjenning av samsvarsvurderinger.
Opprinnelsesregler og handelsfasilitering
Opprinnelsesreglene går ut på at det settes bestemte krav for at varene skal regnes som tyrkiske eller norske, slik at varer uten tilknytning til partene ikke får fordeler av de tollreduksjoner som frihandelsavtalen gir. Opprinnelsesreglene i frihandelsavtalen reguleres av Konvensjon om felles preferanseopprinnelsesregler for Europa og statene ved Middelhavet (PEM-konvensjonen). Dette er samme avtale som regulerer handel i EØS og innebærer at det er mulig å bruke innsatsfaktorer fra flere land uten å miste preferansene som gis i avtalen.
Frihandelsavtalens bestemmelse om handelsfasilitering bygger på WTO-avtalen om handelsfasilitering med noen forbedringer, blant annet at flere av WTO-avtalens utviklingsklausuler blir bindende i handelen mellom EFTA og Tyrkia.
Handel med tjenester
Frihandelsavtalens bestemmelser om handel med tjenester bygger på hovedprinsippene i WTOs avtale om handel med tjenester (GATS). Partene forplikter seg til å gi hverandre minst like gode vilkår som andre handelspartnere. Unntak gjelder der bedre behandling følger av andre frihandelsavtaleforpliktelser som partene har påtatt seg, eksempelvis EØS for Norges del. Kapitlet om handel med tjenester har egne vedlegg om henholdsvis finansielle tjenester, telekommunikasjon, personbevegelser, anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner, turisme og reisetjenester, elektronisk handel, samproduksjon, internasjonal veitransport og logistikktjenester. Frihandelsavtalens forpliktelser for handel med tjenester er langt bedre enn hva i WTO, både hva gjelder regelverk og markedsadgang
Immaterialrett
Frihandelsavtalenes bestemmelser skal sikre effektivt vern for norske rettighetshavere til åndsverk, patent, varemerke, design og lignende. Tyrkia har et moderne lovverk på området og er tilsluttet Den europeiske patentkonvensjonen (EPC). Frihandelsavtalen gir bedre beskyttelse for immaterialrettigheter enn det som følger av WTOs avtale om immaterialrett (TRIPS). Bestemmelsen om patenter bygger på EPC. Når det gjelder beskyttelse av fortrolig informasjon (testdata) i søknader om markedsføringstillatelse for legemidler og plantevernmidler, gir avtalen seks års beskyttelse for testdata knyttet til legemidler og syv års beskyttelse for testdata knyttet til plantevernmidler. Beskyttelsen går ut på at andre ikke kan vise til slike testdata før beskyttelsestiden er utløpt. Vernetiden for design er minimum 25 år totalt.
Avtalen inneholder også bestemmelser om eksempelvis grensekontroll for å holde tilbake fra import eller eksport varer som innebærer et inngrep i en immaterialrettighet.
Konkurranse
Frihandelsavtalens bestemmelser om konkurranse innebærer at partene påtar seg forpliktelse om å anvende sitt nasjonale konkurranseregelverk og hindre visse typer konkurransehindrende forretningspraksis.
Handel og bærekraftig utvikling
Kapitlet gir blant annet bestemmelser om håndheving av miljø- og arbeidstakerlovgivning og internasjonale arbeidsstandarder og -avtaler. Videre bekrefter partene sine forpliktelser under miljøavtaler og i ILOs erklæringer og kjernekonvensjoner. Kapitlet åpner for ekspertkonsultasjoner og konsultasjoner i blandet komité.
Institusjonelle bestemmelser
Det opprettes en Blandet komité som blant annet skal administrere og overvåke gjennomføringen av frihandelsavtalen. Gjennom Den blandede komité har Norge anledning til å ta opp konkrete problemstillinger med Tyrkia relatert til gjennomføringen av frihandelsavtalen.
Tvisteløsning
Frihandelsavtalen fra 1991 inneholdt ikke regler om tvisteløsning og voldgift. Det er i den nye frihandelsavtalen lagt til bestemmelser om løsning av tvister om partenes rettigheter og forpliktelser etter avtalen.
Les mer om den nye avtalen på EFTAs nettsider om Tyrkia.