Akkreditering og standardisering
Artikkel | Sist oppdatert: 15.10.2024 | Nærings- og fiskeridepartementet
Akkreditering
Akkreditering er en offisiell anerkjennelse av at en organisasjon har både kompetanse og evne til å utføre definerte oppgaver i samsvar med gitte krav. Virksomheter som søker akkreditering, er ofte samsvarsvurderingsorganer, som laboratorier, inspeksjonsorganer og sertifiseringsorganer. Akkreditering er et virkemiddel for å etablere tillit til varer og tjenester, både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom forordning (EF) 765/2008 er det etablert et europeisk akkrediteringssystem som Norge er en del av.
Det er viktig at EØS-statene har tillit til hverandres prøving og kontroll. EØS-systemet for fritt varebytte er etablert for å skape denne tilliten. Akkreditering er en del av dette systemet sammen med samsvarsvurdering og markedsovervåking. Akkreditering brukes som et ledd i utpekingen av tekniske kontrollorganer, som utfører samsvarsvurdering for å sikre at gjeldende krav for varer i det indre marked overholdes. Les mer om tekniske kontrollorganer her.
Akkreditering benyttes også på områder som mat- og miljøanalyser, medisinske analyser og ledelsessertifiseringsordninger. Norsk akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen.
Les mer om akkreditering i EØS-vareloven og på Norsk akkrediterings hjemmesider.
Standardisering
Gjennom standardisering utvikles krav og spesifikasjoner til varer, tjenester og prosesser. Standardisering spiller en viktig rolle for forenkling, effektiv bruk av ressurser og i arbeidet med å fjerne tekniske handelshindringer. Det utarbeides standarder på nasjonalt, europeisk og internasjonalt nivå.
Harmoniserte europeiske standarder bidrar til at hensyn til helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt i EUs indre marked. De bidrar for eksempel også til at ulike IKT-produkter kan snakke sammen. Det er derfor et nært og forpliktende samarbeid mellom Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet på den ene siden og de europeiske standardiseringsorganisasjonene CEN, CENELEC og ETSI på den andre. Når EU vedtar direktiver eller forordninger som harmoniserer kravene til varer, gir Europakommisjonen og EFTA-sekretariatet de europeiske standardiseringsorganisasjonene ofte i oppdrag å utforme de mer detaljerte tekniske spesifikasjonene i form av europeiske standarder. Slike standarder går under betegnelsen harmoniserte standarder. De enkelte standarder utarbeides innenfor standardiseringsorganisasjonene i komiteer på nasjonalt og europeisk nivå. Komiteene er åpne for deltakelse fra offentlige myndigheter, private bedrifter og organisasjoner.
Bruk av standarder er som oftest frivillig, eksempelvis for å dokumentere at en vare eller tjeneste er i samsvar med gjeldende krav. Nasjonalt lovverk som gjennomfører EØS-lovgivning, kan derfor vise til harmoniserte standarder som en mulig måte å oppfylle myndighetenes krav på.
Standardisering kan også være et verktøy for nasjonale myndigheter ved regulering av områder hvor det er behov for detaljerte krav til varer og tjenester. For eksempel inneholder lov og forskrift om offentlige anskaffelser regler om bruk av standarder til utforming av konkurransegrunnlag.
Ansvaret for standardisering i Norge er fordelt mellom Standard Norge, Norsk Elektroteknisk Komité (NEK) og Nasjonal kommunikasjonsmyndighet.