Laksesaken mot EU i WTO. Vanlige spørsmål og svar

 

Dersom du ikke finner svar på dine spørsmål her, henvend deg til

• Utenriksdepartementet v/seniorrådgiver Helge Seland, tel. 22 24 32 52 eller 97 62 77 82
• Fiskeri- og kystdepartementet v/avd. dir. Dag Erling Stai 22 24 64 14
• Fiskeri- og kystdepartementet v/rådgiver Rune Dragset, tel. 22 24 64 87

Innholdsfortegnelse 

• A. Panelprosessen.
• B. EUs anti-dumpingtiltak mot norsk laks.
• C. Dumping og anti-dumpingregelverket i WTO. Begreper.
• D. Forholdet mellom WTO-saken og EUs fornyede gjennomgang av anti-dumpingtiltaket
• E. EØS-avtalen og forholdet til EU.
• F. Tidligere anti-dumpingsaker mot norsk laks i EU.
• G. Hva har blitt resultatet i andre anti-dumpingsaker mot EU i WTO?

 

A. Panelprosessen 

1.  Hva er et WTO-panel? 

Et WTO-panel er en slags voldgiftsrett som opprettes av Verdens Handelsorganisasjon (”World Trade Organization – WTO”) i Genève.  Det består av tre eksperter som oppnevnes for hver enkelt sak.  Panelet fremlegger  en rapport, som tilsvarer en dom.  Rapporten blir så vedtatt av WTOs tvisteløsningsorgan  hvor alle WTO-medlemsland stiller). 

2.  Hvordan foregår en panelprosess? 

Panelprosessen foregår som en rettssak.  Partene (Norge og EU) fremlegger først skriftlig sin argumentasjon (såkalt ”prosesskrift”), og møter  deretter Panelet i en  høring.  Etter to runder med prosesskrift og høringer fremlegger panelet sin rapport. Rapporten inneholder en detaljert beskrivelse av alle sider av saken og panelets konklusjoner mht. hvorvidt den saksøkte (EU) har forbrutt seg mot WTO-regelverket eller ikke.  

3. Hvem sitter i panelet i laksesaken? 

Laksepanelet består av tre personer og ledes av José Graça Lima fra Brasil. Luz Elena Reyes de la Torre fra Mexico og Donald Greenfield fra New Zealand er de to øvrige panelistene.  

Panelet støttes av en avdeling i WTOs sekretariat i Genève (”Rules Division”), som skriver rapporten basert på panelistenes instrukser. 

4.Hvilke land deltar som tredjeparter i laksesaken?

Tredjepartene i saken er USA, Canada, Hong Kong, Kina, Japan og Korea.  De seks har levert egne innlegg i saken og har presentert sitt syn for panelet i en egen del av første høring i desember 2006.  Tredjepartene deltar pga. sine egne interesser i tolkningen av WTOs anti-dumpingavtale, og intervenerer ikke til støtte for den ene eller den andre av partene.   

5. Hvor lang tid har prosessen tatt i laksesaken?

Første skritt i en panelprosess i WTO innledes med såkalt ”formelle tvisteløsningskonsultasjoner”.  Norge anmodet om dette den 17. mars 2006.  Når rapporten kommer nå den 16. november har det tatt totalt 20 måneder.  Dersom saken ankes inn for WTOs Ankeorgan vil det ta ytterligere 5 måneder (2 måneders ankefrist, og 3 måneders ankebehandling). 

6. Hva er WTOs ankeorgan?

Ankeorganet er et fast organ i WTO.  Det består av 7 personer som er anerkjente eksperter på WTOs regelverk.  Tre av ankeorganets medlemmer vil bli utvalgt til å behandle en anke. 

Ankeorganet fungerer som en folkerettslig ankedomstol.  Avgjørelser av ankeorganet må, som panelrapporter, vedtas formelt av WTOs tvisteløsningsorgan.  Dette er en formalitet og skjer i praksis  alltid. 

7. Hvor lang tid vil det ta i tillegg dersom det blir en ankesak?

Dersom en part anker til WTOs ankeorgan, skal Ankeorganet behandle saken og ferdigstille sin rapport innen 90 dager.  Ingen andre internasjonale domstoler har tilsvarende korte frister.  Fristen har kun to ganger i dets 12-årige historie blitt oversittet, med 1-2 dager. 

Dersom saken blir anket vil således den endelige avgjørelsen senest foreligge i midten av april 2008. 

8. Kan begge parter anke? 

Ja. Begge parter kan anke. Ankefristen er 60 dager fra offentliggjøring.  

9. Faller anti-dumpingtiltaket automatisk bort som følge av panelrapporten? 

Panelrapporten må  formelt vedtas av WTOs tvisteløsningsråd før den blir bindende. Dette skal skje senest 60 dager etter at panelrapporten offentliggjøres.   

EU vil få en viss tid til å gjennomføre panelets konklusjoner.  Grunnen til dette er at panelet uttaler seg om brudd på WTO-regelverket, mens den nasjonale gjennomføringen (lovendringer etc.) må foregå etter de interne prosedyrene hos den tapende part. 

En slik gjennomføringsperiode kan vare fra 1 dag til 15 måneder.  Det vanlige er 6 – 9 måneder. 

B. EUs anti-dumpingtiltak mot norsk laks

 

1. Når ble EUs anti-dumpingtiltak innført? 

EU innførte såkalte definitive anti-dumpingtiltak den 21. januar 2006, ved Rådsforordning (EF) nr. 85/2006 av 17. januar 2006..  Forordningen kan lastes ned fra Utenriksdepartementets sider om laksesaken på internett.  

2. Hvordan er  anti-dumpingtiltaket  mot norsk laks utformet? 

EU innførte minstepriser mot norsk laks. Minsteprisene innebærer at norske eksportører ikke kan selge til under denne prisen på EU-markedet. 

EUs minstepriser - laks fra Norge
Hel fisk, fersk kjølt eller fryst	€ 2.80/kg
Hel, sløyd fisk	€ 3.11/kg
Sløyd og hodekappet fisk	€ 3.49/kg
Fileter m/skinn, over 300 g.	€ 5.01/kg
Fileter u/skinn, over 300 g.	€ 6.40/kg
Fileter under 300 g	€ 7.73/kg

C. Dumping og anti-dumpingregelverket i WTO. Begreper.

1. Hva er dumping?

Dumping innebærer at prisen for eksport er lavere enn prisen på hjemmemarkedet.  Hovedregelen i EUs forordning, og i WTO-regelverket, er at dumping foregår dersom et produkt selges på eksportmarkedet (her: EU) til en pris som er lavere enn prisen i hjemmemarkedet (her: Norge).  Det er altså snakk om en prisdifferensiering eller prisdiskriminering. ”Dumping”, slik regelverket er utformet, betyr ikke at man nødvendigvis selger med tap.   

Hjemmemarkedspris betyr her prisen som laksen selges for til det norske markedet.  Der hvor det norske markedet er meget lite, og under 5 % av eksportmarkedet, tillater imidlertid WTO-regelverket at EU ser bort fra det norske markedet og baserer seg i stedet på produksjonskostnadene for laksen. 

”Dumping” blir da et spørsmål om eksportprisen til EU er lavere enn produksjonskostnaden – tillagt salgskostnader, transport, profitt etc. Dette kalles en ”konstruert normalverdi” og EU hevder at norske oppdrettere selger laks på EU-markedet til under en slik konstruert normalverdi.  

2. Hva er en bedrifts ”normalverdi”?

Normalverdi vil si den prisen en produsent normalt vil selge på hjemmemarkedet (her: Norge) for å tjene penger.  I utgangspunktet ser man hen til prisen i produsentens eget hjemmemarked.  Dersom denne prisen av en eller annen grunn ikke anses som representativ  kan man i stedet basere seg på en ”konstruert normalverdi”.  Konstruert normalverdi skal i prinsippet være bedriftens egen produksjonskostnad per enhet, tillagt salgskostnader, administrative kostnader, generelle kostnader og profitt. 

3. Hva er en ”dumpingmargin”?

Dumpingmargin er forskjellen mellom eksportørens pris til hjemmemarkedet og den pris han får ved  eksport av produktet.  Prisene skal sammenlignes på samme handelsnivå (f.eks. til grossist) og for transaksjoner med samme kvanta (evt. justert for kvantumsrabatter). 

Eksempel på beregning av Dumpingmargin
Hjemmemarkedspris (”normalverdi”)	NOK 26,00/kg
Eksportpris	NOK 24,00/kg
Dumpingmargin i NOK	NOK   2,00/kg
Dumpingmargin i prosent av eksportpris	8,33 %

 4. Hva er forskjellen på dumpingavgift og minstepris?

Det normale er at et anti-dumpingtiltak enten er i form av en avgift, eller i form av en minstepris. 

En anti-dumpingavgift fungerer som en ekstra avgift som må betales ved import til EU.  Dvs. at den kommer i tillegg til de andre tollavgifter som pålegges norsk eksport.  Der hvor det innføres en avgift skal denne ikke være høyere i prosent enn dumpingmarginen (jfr. 8,33 % i eksemplet i pkt. 3).  Dumpingmarginen virker da som et tak på hvor høy avgiften kan være. 

En minstepris vil si at eksportøren er nødt til å selge fisken til en pris som er over en viss terskel.  Dersom varens fakturaverdi er lavere må differansen opp til minsteprisen betales som en avgift ved grensen.  Dersom fiskens fakturaverdi er høyere skal det ikke betales noen avgift. Der hvor det innføres en minstepris kan den ikke være høyere enn bedriftens ”normalverdi”.

D. Forholdet mellom WTO-saken og EUs fornyede gjennomgang av anti-dumpingtiltaket

 

1. Hva er en fornyet gjennomgang av et anti-dumpingtiltak?

EU iverksatte en ”nyvurdering” av tiltaket mot norsk laks 21. april 2007.  Dette ble besluttet av EU, uten at norske bedrifter hadde bedt om det.  En fornyet gjennomgang vi si at EU gjennomgår eksportprisene for året 2006, sammenlignet med norske produsenters kostnader.  En slik nyvurdering kan innebære at anti-dumpingtiltaket justeres oppover eller nedover, eller fjernes.  

2. Hva innebærer en slik fornyet gjennomgang for laksenæringen?

Laksenæringen er allerede sterkt involvert i dette.  Samtlige norske bedrifter måtte sende inn svar på et kort spørreskjema i mai, og det ble deretter trukket ut et utvalg av såkalte ”selskapsgrupperinger” som skulle undersøkes nærmere.  Disse har alle nå besvart et langt spørreskjema vedrørende sine kostnadstall, priser, eksport og hjemmemarkedssalg mv. 

For de selskapene som er trukket ut til å være med i utvalget innebærer gjennomgangen omtrent like mye  arbeid som i den opprinnelige undersøkelsen i 2004/2005. 

3. Hva skjer med den fornyede gjennomgangen dersom EU må fjerne anti-dumpingtiltaket?

Fra det tidspunktet det opprinnelige anti-dumpingtiltaket er fjernet faller den fornyede gjennomgangen automatisk bort.  

4. Hvilken tidsplan arbeider EU etter mht. den fornyede gjennomgangen?

EU igangsatte den fornyede gjennomgangen den 21. april 2007.  Etter EUs interne regelverk er det en absolutt ytre grense på 15 måneder, dvs. 20.juli 2008.  

E. EØS-avtalen og forholdet til EU.

 

1. Ville dette ha vært en sak hvis Norge hadde vært medlem av EU?

Nei. Vi hadde da vært en del av EUs tollunion. Dermed vil det dreie seg om intern handel i EU og EUs anti-dumpingregelverk vil ikke gjelde. 

2. Forhindrer ikke EØS-avtalen bruk av anti-dumpingtiltak? 

Handel med fisk er unntatt fra EØS-avtalens generelle regler, bl.a. det generelle forbudet mot innføring av anti-dumpingtiltak. De særskilte regler som gjelder for handel med fisk i EØS er inntatt i avtalens protokoll 9. Her fremgår det i artikkel 4 at partene "skal gjøre sitt beste for å sikre konkurransevilkår som gjør det mulig for de andre avtalepartene å avstå fra å anvende anti-dumpingtiltak", men dette betyr at slike tiltak faktisk kan innføres dersom det er grunnlag for det. 

3. Kan EØS-avtalen endres slik at det generelle forbudet mot anti-dumpingtiltak også vil gjelde for handel med fisk? 

Dersom det generelle forbudet mot anti-dumpingtiltak også skal gjelde for fisk, må EØS-avtalen reforhandles.  Det har ikke vært aktuelt å starte slike reforhandlinger. 

4. Er EØS-avtalen god nok når EU kan innføre slike anti-dumpingtiltak? 

EØS-avtalen er ikke god nok når det gjelder handel med fisk. Fra norsk side var målet under EØS-forhandlingene på tidlig 1990-tall full markedsadgang i EU, herunder avvikling av alle tollsatser og forbud mot anti-dumpingtiltak.  Dette fikk vi ikke til, ettersom det ble møtt med omfattende krav fra EUs side om norske innrømmelser hva angår ressurstilgang.  

5. Har saken skadet vårt bilaterale forhold til EU?

Det å bringe en sak inn for WTOs tvisteløsningsorgan er en helt regulær måte å løse tvister på.  Det er derfor ingen grunn til at dette skulle skade det bilaterale forholdet mellom Norge og EU.  Norge og EU er nære handelspartnere og samarbeider tett på en rekke områder  utover laksesaken. 

Siden WTO ble opprettet i 1995 har EU selv ført 76 saker mot andre land og blitt saksøkt 59 ganger.  EU har således hvert eneste år en lang rekke saker gående i WTO.   

F. Tidligere anti-dumpingsaker mot norsk laks i EU.

1. Hva er forholdet mellom dagens anti-dumpingtiltak og de tiltakene som eksisterte i 2004 og 2005?  

EUs tiltak i januar 2006 føyer seg inn i rekken av ulike proteksjonistiske tiltak som EU har hatt mot norsk laks.  Før de såkalt ”definitive anti-dumpingtiltakene” ble iverksatt hadde EU hatt såkalt ”midlertidige anti-dumpingtiltak” mot norsk laks siden 22. april 2005[1].  Disse tiltakene ble innført samme dag som EUs (etter vårt syn) WTO-stridige ”beskyttelsestiltak” (eng. ”safeguards”) ble opphevet av EU. 

”Beskyttelsestiltakene” (i form av andre minstepriser og kvoter) ble iverksatt i august 2004 etter at Irland og Storbritannia klaget over at importen av laks utkonkurrerte egne produsenter. 

2. Har det vært fredelige perioder med fri handel med laks til EU de siste årene?

Historisk sett har norsk laks blitt utsatt for tiltak eller trusler om tiltak helt siden 1989.  Det har kun i korte perioder vært handel uten en eller annen form for proteksjonistiske tiltak fra EUs side, eller trussel om slike som har påvirket handelen.  Forrige gang anti-dumping tiltak ble innført var i 1997 og resulterte i den såkalte ”lakseavtalen”.  Disse tiltakene ble opphevet i mai 2003[2].  Imidlertid ba skotske og irske produsenter allerede i februar 2004 om nye proteksjonistiske tiltak i form av ”beskyttelsestiltak” mot all import, noe som ledet til at Europa-kommisjonen innførte importbegrensninger i form av beskyttelsestiltak i august 2004[3].  Bortsett fra en kort periode i desember 2004/januar 2005 har det i nyere tid kun vært denne perioden på ca. 15 måneder hvor man har vært uten en eller annen form for proteksjonistiske tiltak fra EUs side mot norsk laks.  

Se historikk.

G. Hva har blitt resultatet i andre anti-dumpingsaker mot EU i WTO?

 

EU har siden WTO ble opprettet i 1995 blitt saksøkt 59 ganger, herav i fem anti-dumpingsaker.  En oversikt over samtlige saker hvor EU har vært part finnes på WTOs hjemmeside. 

I tillegg til Norges laksesak mot EU har fire andre anti-dumpingsaker vært tatt opp i tvisteløsningssammenheng i WTO.  Tre av disse ble anlagt av India, og den fjerde av Brasil. 

• I den første saken, om EUs midlertidige anti-dumpingtiltak mot metervarer av bomull fra India (DS140)[4], valgte India å avsluttet saken etter at tvisteløsningskonsultasjoner var blitt avholdt.  Dette skyldtes at EU-Rådet ikke vedtok Kommisjonens forslag til anti-dumpingavgifter. 
• I den andre saken, om EUs anti-dumpingtiltak mot sengelinnet fra India (DS141)[5], vant India frem for WTO-panelet og Ankeorganet med at EU hadde beregnet dumping-marginene ved bruk av en ulovlig metode.  Denne metoden (”zeroing”) medførte at dumpingmarginene, og dermed avgiften, ble mye høyere enn den ellers ville ha vært.  EU valgte først å beregne nye, lavere marginer, men suspenderte samtidig tiltaket.  Tiltaket ble senere opphevet.
• I den tredje saken, om EUs anti-dumpingtiltak mot støpejern fra Brasil (DS219)[6], vant Brasil frem for WTO-panelet og Ankeorganet med at dumpingmarginene var galt utregnet og at EU hadde brutt visse prosedyreregler mht. tilgang til dokumenter i saken.  EU gjennomførte avgjørelsen ved å beregne nye, lavere dumpingmarginer. 
• I den fjerde saken, om EUs anti-dumpingtiltak mot visse typer varm-valset stål fra India (DS313)[7], ble partene enige om en løsning etter at tvisteløsningskonsultasjoner var holdt.  EU valgte her å fjerne tiltaket før WTO-panel ble opprettet.