Utvalgte hurtiglenker

    Offentlig støtte

    Støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI)

    Artikkel | Sist oppdatert: 20.03.2013 | Nærings- og fiskeridepartementet

    EØS-avtalen artikkel 59 nr. 2 åpner for at forbudet mot offentlig støtte kan fravikes dersom det er nødvendig for å få utført oppgaver av allmenn økonomisk betydning.

    Hva er tjenester av allmenn økonomisk betydning?

    Tjenester av allmenn økonomisk betydning kan defineres som visse økonomiske tjenester som myndighetene anser som særlig viktige for innbyggerne og som ikke vil bli levert på en tilfredstillende måte av markedet alene. Det offentlige kan ha ønske om å tilby en annen type tjeneste, tjenester av et annet omfang eller til en annen pris eller kvalitet. For å oppnå disse behovene kan myndighetene gjennom å pålegge foretak visse forpliktelser sikre at disse målsettingene nås. Det kan for eksempel dreie seg om regler om forsyningsplikt, krav om enhetlig pris som for eksempel lik porto for post uavhengig av avstand, mm. En forpliktelse om å tilby en tjeneste av allmenn økonomisk betydning er særlig aktuelt innenfor områder som elektrisitets- og vannforsyning, posttjenester og transporttjenester. Særskilte forpliktelser vil kunne pålegges enkelte eller flere foretak og disse foretakene vil på sin side ha krav på kompensasjon for å utføre de forpliktelsene de er pålagt. Det har vært omstridt i hvilken utstrekning kompensasjon til foretak for utførelsen av tjenester av allmenn økonomisk betydning utgjør offentlig støtte.

    For at en tjeneste skal kunne omfattes av unntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning må det kunne godtgjøres at det genuint dreier seg om en slik tjeneste. Det må vises til at et foretak er pålagt en spesiell tjeneste som ivaretar bestemte allmenne hensyn. Forpliktelsene må være klart definert. Foretaket må være pålagt å utføre en slik tjeneste i en offisiell akt, for eksempel gjennom avtale eller lov/forskrift. Endelig må det ikke foreligge overkompensasjon. Dette er de generelle kravene som stilles for å kunne anvende EØS-avtalen artikkel 59 nr. 2.

    I hvilken utstrekning støtteregelverket kommer til anvendelse vil videre være avhengig av hvordan kompensasjonen fastsettes.

    Etter den såkalte Altmark-saken som er beskrevet nedenfor kan vi nå inndele kompensasjon for offentlig tjenesteytelse som følger:

    1. Kompensasjon som faller utenfor støttebegrepet

    Den såkalte Altmark-saken (sak C-280/00) gjaldt kompensasjon for rutetransport i byer, forsteder og regioner. EU-domstolen slo her blant annet fast at godtgjørelse som bare kompenserer for en tjeneste av allmenn økonomisk betydning ikke er å anse som statsstøtte etter artikkel 87 i EF-traktaten (tilsvarende EØS-avtalen artikkel 61). Grunnen er at støttemottager ikke får noen økonomisk fordel i forhold til andre foretak, men at slik kompensasjon må anses for en ordinær betaling for en utført tjeneste.

    Domstolen oppstiller fire vilkår for at slik kompensasjon ikke skal anses som støtte:

    1. For det første må foretaket være pålagt en tjeneste av allmenn økonomisk betydning, og disse forpliktelsene må være klart definert.
    2. For det annet må kriteriene for beregningen av kompensasjonen være fastlagt på forhånd på en objektiv og gjennomsiktig måte.
    3. For det tredje må kompensasjonen ikke overstige utgiftene til oppfyllelsen av forpliktelsene.
    4. For det fjerde må kompensasjonens størrelse bestemmes enten etter en offentlig anskaffelsesprosedyre eller på grunnlag av en analyse av omkostningene hos et sammenlignbart veldrevet foretak.

    Det er bare når alle disse vilkårene er oppfylt at en kan gå ut fra at et foretak ikke får noen økonomisk fordel som vil utgjøre statsstøtte i EF-traktatens/EØS-avtalens forstand.

    2. Kompensasjon for tjenester av allmenn økonomisk interesse som ikke oppfyller Altmark-kriteriene

    I en del tilfeller vil imidlertid ikke Altmark-kriteriene være oppfylt, for eksempel fordi det ikke er foretatt en anbudsprosedyre eller der det ikke er foretatt en ”benchmarking” i forhold til omkostninger hos et ”veldrevet” foretak. I slike tilfeller vil kompensasjon for den aktuelle tjenesten måtte anses for støtte i henhold til EØS-avtalen artikkel 61 nr. 1 og i utgangspunktet måtte meldes til ESA på vanlig måte (se punkt 2.2 nedenfor). Det er imidlertid nedfelt regler om unntak fra meldeplikt for visse mindre tilskudd (se punkt 2.1).

    Reglene om offentlig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning ble revidert av Kommisjonen i 2011 og 2012. ESA har vedtatt tilsvarende bestemmelser. Nedenfor finnes en oversikt over det reviderte regelverket. Her finner du en nærmere redegjørelse om de viktigste endringene (PDF).

    2.1 Unntak fra meldeplikt

    Kompensasjon kan gis uten å meldes til ESA i forkant dersom tiltaket faller inn under et av de to følgende regelverk:

    2.2 Meldepliktig støtte

    Dersom kompensasjonsordningen ikke oppfyller vilkårene i gruppeunntaket for tjenester av allmenn økonomisk betydning eller forordningen om bagatellmessig støtte, må støtten notifiseres til EFTAs overvåkningsorgan (ESA) via Nærings- og Fiskeridepartementet (NFD). ESA har vedtatt to nye retningslinjer, som får betydning for ESAs vurdering av om støtten kan godkjennes:

    • Retningslinjer om godtgjøring til foretak som utfører tjenester av allmenn økonomisk betydning angir hvilke vilkår som må være oppfylt for at ESA skal godkjenne ordningen som lovlig. De generelle vilkårene for å anse den aktuelle tjenesten for en ”reell” tjeneste av allmenn økonomisk interesse må være oppfylt. Videre er det nedfelt regler for beregning av kompensasjonens størrelse for å hindre overkompensasjon.
      ESAs retningslinjer
       
    • Veiledende dokument som definerer og forklarer sentrale begreper knyttet til tjenester av allmenn økonomisk betydning.
      ESAs meddelse  
    Til toppen