PwC og Yara innledet om hvordan god rapportering kan bidra til verdiskaping

Nærings- og fiskeridepartementet avholdt den 25. november en samling om åpenhet og rapportering for selskaper hvor staten er eier. Deltakerne var blant annet CEO, CFO, økonomi- eller regnskapsansvarlig, kommunikasjonsansvarlig og bærekraftansvarlig fra om lag 50 selskap hvor staten er eier. Formålet med samlingen var å legge til rette for faglig påfyll og erfaringsdeling om problemstillinger knyttet til åpenhet og rapportering.

Samlingen ble holdt digitalt og kan ses her:

En feil har oppstått ved lastingen av sendingen

Nedenfor er en oppsummering av innleggene.

Jan Tore Føsund, ekspedisjonssjef i Eierskapsavdelingen, holdt en kort innledning om statens forventninger til selskapene på dette området og hvorfor åpenhet og god rapportering er viktig for staten som eier. Den overordnede forventningen er at selskapene er åpen om og rapporterer på vesentlige forhold knyttet til virksomheten. God rapportering er viktig for at staten og andre eiere skal kunne følge opp selskapene og for innsikt  og tillit til det statlige eierskapet hos andre interessenter og offentligheten. God rapportering kan også endre adferd i selskaper i positiv retning og bidra til bedre måloppnåelse.

Selskapenes rapportering er den viktigste kilden til informasjon for staten som eier og benyttes som grunnlag for eierbeslutninger på generalforsamling og i dialogen med selskapene om ulike tema som eksempelvis mål og strategier, virksomhetsstyring og bærekraft. Rapporteringen er ikke minst viktig for å vurdere måloppnåelse i selskapene. Føsund understreket at det derfor er avgjørende at rapporteringen er relevant og dekkende. Som eier er staten flittig bruker av selskapenes rapportering. Føsund understreket at det gjøres mye godt rapporteringsarbeid rundt om i selskapene. Likevel kan mange av selskapene, både store og små, bli bedre på å rapportere på det som er vesentlige for selskapets verdiskaping og selskapenes mål og strategier. ​

Føsund uttrykte at god ekstern rapportering kan være krevende for mange selskaper. Kanskje særlig for de små selskapene som har mindre ressurser allokert til rapportering. Også store selskaper kan streve med å rapportere godt og med en tydelig rød tråd. Det kan kreve omstilling, ny datainnhenting, nye måter å sette data sammen på, osv. Men det krever også en vurdering av hva som er riktig grad av åpenhet.​ Statens portefølje av selskaper er mangfoldig. Hva som er god rapportering vil variere mellom selskap både i innhold, omfang og måten det kommuniseres på, avhengig av blant annet selskapets virksomhet, risiko og størrelse.

Statens forventninger og hva som regnes som god rapportering omtales nærmere i eierskapsmeldingens kapittel 10.

Eli Moe-Helgesen, partner i PwC, holdt innlegg og var moderator for en diskusjon om hva som kjennetegner god selskapsrapportering og hvordan det kan bidra til endring og bevisstgjøring om hva som skaper verdier i selskapet på kort og lang sikt. Tradisjonell rapportering gir ikke tilstrekkelig informasjon om verdiskapingen i selskaper. Moe-Helgesen pekte på at god rapportering må dekke både finansiell informasjon, vesentlig annen informasjon om verdiskapingen i selskapene og ESG-informasjon (miljø, samfunn og styring). Disse må henge sammen for å fortelle historien troverdig. Moe-Helgesen uttrykte også at "god" rapportering handler om tillit og at tillit er viktig for produktivitet og verdiskaping. Videre viste hun til ni elementer som må inngå i en mer helhetlig rapportering med en klar rød tråd: 1) sette "scenen", 2) budskap fra ledelsen, 3) beskrive forretningsmodell, 4) marked, 5) strategi, 6) finansielle og ikke-finansielle mål og prestasjoner, 7) risiko og muligheter, 8) governance (styring) og 9) insentiver og avlønning.  Egenskaper ved god rapportering er ifølge Moe-Helgesen at den tar utgangspunkt i strategi og verdiskapningsprosessen til selskapet, den viser sammenheng mellom strategi, mål og risiko og oppnådde finansielle og ikke-finansielle resultater (rød tråd), er fremtidsrettet og at det gjøres skikkelig. Moe-Helgesen pekte også på at mer åpen rapportering ser ut til å ha effekt på intern beslutningstaking både i styret og ledelse, og at fokus på vesentlige ESG-elementer ser ut til å gi høyere avkastning. Presentasjonen finner du her.

Lars Røsæg, CFO i Yara, holdt innlegg om selskapets erfaring med å gå fra tradisjonell rapportering til å få selskapets rapportering mer integrert. Han pekte på at integrert rapportering var en naturlig konsekvens av selskapets visjon "Responsibly feed the world and protect the planet" og selskapets strategi om å være det ledende "Crop nutrition company for the future". En viktig forutsetning i arbeidet var at Yara hadde en bærekraftig strategi, ikke kun en strategi på bærekraft. Yara har valgt å gå gradvis til verks og startet den integrerte rapporteringen i 2019 uten at alt var på plass. Integrert rapportering krever litt prøving og feiling. En viktig faktor for å lykkes har vært å endre selskapets styringsstruktur slik at den skal reflektere en helhetlig styring av selskapet og forbedre verdiskapingen. Styrets revisjonsutvalg har fått et utvidet mandat til også å omfatte bærekraft, og selskapets finansfunksjon har en rolle og et ansvar for at det skal være de samme høye kravene til kvalitet både når det gjelder finansiell og ikke-finansiell informasjon. Røsæg poengterte at integrert rapportering krever økt transparens. Dette er helt nødvendig for å lykkes. Presentasjonen finner du her.

I erfaringsdeling mellom selskapene kom blant annet følgende frem:

• Det må gjøres avveininger mellom åpenhet og forretningssensitiv informasjon. Vær mer åpen enn "ryggmargsrefleksen" tilsier. Det kan være nyttig å ligge i forkant og ikke komme på defensiven på dette området.
• Åpenhet om risiko knyttet til cyberrisiko og hvordan denne håndteres er viktig og mulig, men enkelte av de konkrete tiltakene som selskapene må gjennomføre kan være forretningssensitive.
• Det er mange standarder å forholde seg til når det gjelder rapportering om bærekraft. De norske selskapene følger stort sett GRI og IIRC (Integrated Reporting). Trenden er at de ulike standardsetterne forsøker å "samle kreftene" og mange ser til arbeidet som gjøres i regi av World Economic Forum for å samkjøre de ulike rapporteringsstandardene.
• Åpenhet og kommunikasjon rundt ESG-faktorer er viktig for interessentene og omverden, og mange selskaper scores av ulike byråer på dette området. Det er ikke alltid nødvendig å endre adferd for å få bedre score, noen ganger holder det å tilrettelegge for mer åpen kommunikasjon om hva selskapet allerede gjør.
• Internkontroll i selskapene må i større grad også omfatte ikke-finansiell informasjon.