Om Barentssamarbeidet

Barentssamarbeidet utgjør gjennom sine to pilarer - det statlige (Barentsrådet) og det regionale (Regionrådet) samarbeidet - en unik struktur. Samhandlingen mellom det mellomstatlige og det interregionale nivået, regionenes rolle samt folk-til-folk dimensjonen har gjort Barentssamarbeidet til en internasjonal suksesshistorie. De to rådene har toårige formannskapsintervaller. Norge og Västerbotten i Sverige besitter de respektive formannskapsrollene for perioden 2019-2021. International Barents Secretariat (IBS) er det administrative organet under Barentsrådet og ligger i likhet med det norske Barentssekretariatet i Kirkenes.

Barentssamarbeidet dekker blant annet fagområdene miljø, helse, urfolk, utdanning og forskning, infrastruktur, næringsliv, beredskap, sikkerhet og folk-til-folk samarbeid. Arbeidsgrupper og undergrupper arbeider aktivt på en rekke fagfelt.

Kirkenes-erklæringen I fra 1993 og Kirkenes-erklæringen II fra 2013 beskriver ambisjonene for samarbeidet.

Forstørr bilde

Barentsrådet

Det mellomstatlige samarbeidet finner sted i Barentsrådet (Barents Euro-Arctic Council – Beac) som består av medlemslandene Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og EU-kommisjonen. Ni land har observatørstatus. Formannskapet i rådet roterer på toårs basis mellom Finland, Norge, Russland og Sverige. Møtene i Barentsrådet finner sted på utenriksministernivå ved slutten av hvert Beac-formannskap.

Norges formannskap i Barentsrådet 2019-2021

Norge har i sitt formannskap i Barentsrådet for 2019-2021 hatt helse, folk-til-folk og kunnskap som prioriteringer under overskriften «En sterk og livskraftig Barentsregion». Ungdom og urfolk har ogå vært sentrale satsingsområder. Norge har gjennom hele formannskapet løftet ungdomsperspektivet på dagsorden. Det har vært tett samarbeid med Barents Regional Youth Council (BRYC), og ungdomsrepresentanter har blitt invitert til bordet på alle arrangementer i regi av det norske formannskapet. I tråd med nordområdepolitikken for øvrig har det norske formannskapet også lagt vekt på den regionale dimensjonen gjennom godt samarbeid med fylkene i nord og Sametinget.

Finland overtar formannskapet i Barentsrådet fra Norge under ministermøtet i Tromsø 26. oktober 2021. Nenets autonome krets vil samtidig overta det regionale formannskapet fra Västerbotten.

Regionrådet

Regionrådet (Barents Regional Council – BRC) består av representanter for de 13 regionale enhetene som utgjør Barentsregionen samt representanter for de tre urfolkene i regionen: samer, nenetsere og vepsere. De tretten fylkene og enhetene representert i regionrådet er:

• Nordland og Troms og Finnmark i Norge
• Västerbotten og Norrbotten i Sverige
• Lapland, Oulu, Norra Karelen og Kainuu i Finland
• Murmansk, Karelen, Arkhangelsk, Komi og Nenets i Russland

Finnmark hadde formannskapet i regionrådet fra 2017-2019 og Västerbotten har formannskapet fra 2019-2021. Norge har i sin formannskapsperiode i Barentsrådet hatt et tett og godt samarbeid med Västerbotten

Barentsregionen

Barentsregionen dekker et område på 1,75 millioner kvadratkilometer (drøyt fem ganger så stort som Fastlands-Norge) og har i overkant av fem millioner innbyggere, inkludert flere urfolksgrupper.

Barentsregionen er rik på naturressurser, særlig skog, mineraler, olje, gass og fisk. Regionen har i tillegg et variert næringsliv og en rekke kunnskapsinstitusjoner. Store avstander, spredt befolkning og utfordrende klima utgjør imidlertid utfordringer for både folk og myndigheter. Det godt etablerte folk-til-folk-samarbeidet er derfor av stor betydning.

Arbeidsgruppene

Størstedelen av det praktiske arbeidet i Barentssamarbeidet gjøres i arbeidsgruppene, og en viktig oppgave for formannskapet er å støtte og stimulere dette arbeidet. Arbeidsgruppen for urfolksspørsmål har en rådgivende funksjon overfor Barentsrådet og Regionrådet.