Endringer i kapitalkravsforordningen (CRR3)

Bakgrunn

På oppdrag fra Finansdepartementet har Finanstilsynet utarbeidet et høringsnotat om gjennomføring av forventede EØS-regler som svarer til CRR3 i norsk rett, herunder med vurderinger av virkninger og hvordan nasjonale valg ev. bør benyttes. Finansdepartementet hadde Finanstilsynets forslag på høring til 4. september 2024.

Gjennomføring i Norge

6. desember 2024 fastsatte Finansdepartementet forskriftsendringer som i hovedsak er i tråd med Finanstilsynets forslag. Den vesentligste endringen for norske banker er innføringen av den nye standardmetoden for kredittrisiko. Den nye metoden gir særlig lavere krav for de sikreste boliglånene, hvor den såkalte risikovekten reduseres fra 35 til 20 prosent. Finansdepartementet har ikke benyttet handlingsrommet til å øke risikovekten fra dette minstekravet i CRR3 på 20 prosent.

Ny standardmetode innebærer også reduserte risikovekter for næringseiendom samlet sett, der lån med lav belåningsgrad for lavere kapitalkrav, mens lån med høyere belåningsgrad får noe høyere krav sammenlignet med i dag. Finansdepartementet har i tråd med Finanstilsynets forslag fastsatt noe høyere krav for næringseiendomslån enn minstekravet i CRR3.

Øvrige elementer i det fastsatte regelverket:

• Under den nye standardmetoden skal bankene i utgangspunktet bruke en oppdelingsmetode for lån med pant i bolig, der risikovekten er 20 pst. for den delen av lånet som er innenfor en belåningsgrad på 55 pst. Resten av lånet vektes med 75 pst. eller 100 pst., avhengig av om motparten er privatperson eller foretak. Nasjonale myndigheters adgang til å øke risikovektene ut over dette, benyttes ikke. I dag er risikovekten for slike lån minst 35 prosent, og innføring av den nye standardmetoden gir en vesentlig reduksjon av kapitalkravene for boliglån for standardbankene samlet sett.
• For lån med pant i fritidseiendom er risikovektene i Norge i dag noe høyere enn for andre boliglån. Det skal fortsatt være høyere krav for slike lån med den nye standardmetoden, ved at grensen for belåningsgrad senkes fra 55 prosent til 40 prosent for fritidseiendom. Dette innebærer at fritidseiendomslån med belåningsgrad under 55 prosent får lavere risikovekt enn i dag, mens utlån med høyere belåningsgrad får marginalt høyere risikovekter enn i dag.
  
  
• Næringseiendomslån i Norge har i dag en risikovekt på 100 prosent etter standardmetoden (med noen unntak), som er høyere enn minstekravene i CRR. I den nye standardmetoden er det egne og høyere risikovekter for lån med sikkerhet i inntektsgenererende næringseiendom. Disse vektene gjøres i Norge gjeldende for alle lån sikret med pant i næringseiendom, uavhengig av om eiendommen faktisk er inntektsgenererende. Dette innebærer lavere krav for bedre sikrede nærings­eiendomslån (belåningsgrad under 60 pst. gir en risikovekt på 70 prosent, mens belåningsgrad mellom 60-80 prosent gir en risikovekt på 90 prosent), en innstramming for utlån som er dårligere sikret (belåningsgrad over 80 prosent gir en risikovekt på 110 prosent), og en reduksjon av kapitalkravene for nærings­eiendomslån for standardbankene samlet sett. Den såkalte SMB-rabatten kommer i tillegg, og vil redusere vektingen hvis lånet gis til små eller mellomstore bedrifter.
  
  
• Med CRR3 innføres et nytt kapitalkravsgulv for IRB-banker. Det innebærer enkelt sagt at kapitalkravet minst skal være 72,5 pst. av hva kravet ville vært om banken hadde brukt standardmetoder, og det skal være en gradvis innføring av gulvet fra 2025 fra 50 pst. til 72,5 pst. i 2030. Kapitalkravsgulvet vil i utgangspunktet ikke ha særlig stor effekt for norske IRB-banker selv etter full innfasing. I Norge åpnes det ikke for at kapitalkravsgulvet kun skal gjelde på øverste konsolideringsnivå i virksomheten, som er et nasjonalt valg i regelverket. Det åpnes heller ikke for at bankene i en overgangsperiode kan bruke lavere risikovekter for boliglån når de beregner gulvkravet.
  
  
• CRR3 har skjerpede regler for oppskriving av verdier for eiendommer som stilles som sikkerhet for lån. Ved re-verdsetting av eiendommer kan verdien som brukes for kredittrisiko­beskyttelse ikke overstige gjennomsnittsverdien for eiendommen, eller en sammenlignbar eiendom over de siste seks årene for boligeiendom og over de siste åtte årene for næringseiendom. For lån som inngår i sikkerhetsmassen i OMF (obligasjoner med fortrinnsrett), åpner CRR3 for å fravike de nye verdsettingsreglene. Inntil det er gjort en vurdering av regelverket og markedet for OMF, videreføres gjeldende verdivurderingsprinsipper for slike lån i Norge.
  
  
• Etter CRR3 kan det kreves at bankene kategoriserer boliglån som foretakslån (som gir høyere kapitalkrav), hvis boliglånene er gitt til en person som har pantsatt fire eller flere eiendommer eller boenheter. Dette nasjonale valget benyttes ikke i Norge nå.
  
  
• Det innføres i CRR3 en regel om at det for eksponeringer mot andre banker ikke kan benyttes kredittvurderinger som forutsetter at bankene kan motta statsstøtte, med mindre banken er eid eller finansiert av sentrale, regionale eller lokale myndigheter. Kredittvurderinger uten slike forutsetninger kan generelt være svakere, og kan dermed innebære høyere kapitalkrav. Nasjonale myndigheter kan imidlertid i en overgangsperiode frem til årsslutt 2029 tillate kredittvurderinger som forutsetter slik støtte, og i Norge innføres det en overgangsperiode frem til 1. juli 2026.

Ikrafttredelse av CRR3

CRR3 gjennomføres i norsk rett ved at departementet nå fastsetter en endringsforskrift til CRR/CRD-forskriften. Endringsforskriften kan imidlertid ikke tre i kraft før CRR3 er innlemmet og i kraft i EØS-avtalen. CRR3 vil tre i kraft i EØS-avtalen etter at ev. konstitusjonelle forbehold i Liechtenstein og på Island er løftet. Finansdepartementet jobber for at CRR3 skal kunne tre i kraft i Norge så raskt som mulig.