Forbrukervern og finansielle tjenester
Artikkel | Sist oppdatert: 11.11.2024 | Finansdepartementet
Forbrukerne har behov for et særlig vern og gode rettigheter i finansmarkedene. Forbrukerne kan ha svake forutsetninger for å vurdere risiko, kostnader og avkastningspotensial for en del finansielle tjenester før avtaler inngås. Beslutninger med stor innvirkning på privatøkonomien, som opptak av lån til kjøp av bolig og valg av pensjonsprodukt, tas få ganger i livet, og det kan være lite rom for å prøve og feile. Forbrukervernet står derfor sentralt i regelverk og tilsyn på finansmarkedsområdet.
Lovreglene som gjelder finansinstitusjonens virksomhet og organisering generelt, ligger under Finansdepartementets ansvarsområde. Dette regelverket bidrar bl.a. til at finansinstitusjonene er solide og underlagt tilsyn. Finanstilsynet skal se til at institusjonene under tilsyn i sin virksomhet ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter.
Forbrukere har et særlig rettslig vern når de inngår avtaler med finansinstitusjoner. Finansavtaleloven inneholder detaljerte krav til avtaler om ulike finansielle tjenester som ikke kan fravikes til skade for forbrukeren. Finansavtaleloven ligger under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde.
Forbrukslån
Forbrukslån er usikret gjeld til personkunder, og omfatter også kredittkortgjeld. Finansdepartementet stiller forskriftskrav til fakturering av kredittkortgjeld.
Markedsføring av kreditt til forbrukere er underlagt særskilte forskriftskrav. Forskrift om markedsføring av kreditt ligger under Justis- og beredskapsdepartementets ansvarsområde. Gjennom gjeldsinformasjonsforetak («gjeldsregistre») får bankene tilgang til opplysninger om lånesøkers eksisterende forbruksgjeld, og dette gjør det lettere for bankene å unngå å gi forbrukslån til personer som har høy gjeld fra før. Lov om gjeldsinformasjon ved kredittvurdering av privatpersoner ligger under Barne- og familiedepartementets ansvarsområde.
Tilgang til kontanter
De fleste betalinger i Norge i dag skjer med elektroniske løsninger, men kontanter er fortsatt et viktig betalingsmiddel for noen,f.eks. barn, eldre og personer som av ulike årsaker ikke har mulighet for eller ønske om å bruke elektroniske løsninger. Kontanter har egenskaper som elektroniske løsninger ikke har, som evne til umiddelbart oppgjør uten tredjepart eller spesielle systemer, sikker lagring av verdier og anonymitet ved betaling.
Etter finansforetaksloven § 16-4 har bankene plikt til å motta kontanter fra kundene og gjøre innskudd tilgjengelig for kundene i form av kontanter, i samsvar med kundenes forventninger og behov. For å etterleve loven må den enkelte banken sørge for at kundene har mulighet for å sette inn og ta ut kontanter, enten i bankens egen regi eller gjennom avtale med andre tilbydere av kontanttjenester.
Finansportalen
Finansportalen.no er en offentlig, internettbasert informasjonsløsning som samler og sammenlikner informasjon om finansielle tjenester til forbrukere. Finansportalen er en tjeneste fra Forbrukerrådet, og har som overordnet mål å gi forbrukerne makt og mulighet til å ta gode valg i markedet for finansielle tjenester. Portalen gir en oversikt over bank-, investerings-, pensjons- og forsikringstjenester. Gjennom portalen kan forbrukere sammenlikne priser på enkelte finansielle tjenester, bl.a. lån og skadeforsikring og pengeoverføringer til utlandet. Finansportalen tilbyr også et system for bytte av bank.
Finansklagenemda
Finansklagenemnda er et bransjebasert utenomrettslig tvisteløsningsorgan som er opprettet ved avtale mellom Forbrukerrådet, Finans Norge, Næringslivets Hovedorganisasjon, Finansieringsselskapenes Forening, Verdipapirfondenes forening og Virke.
Finansklagenemnda behandler tvister som oppstår mellom finansforetak og deres kunder innenfor tjenesteområdene forsikring, bank, finans og verdipapirfond. Finansklagenemnda er det eneste klageorganet på finansområdet som har status som offentlig godkjent klageorgan.
Investeringsrådgivning
Investeringsrådgivning er personlig tilråding til en kunde på initiativ fra kunden eller et verdipapirforetak om transaksjoner med finansielle instrumenter. Investeringsrådgiving er en konsesjonspliktig tjeneste som blir regulert av verdipapirhandelloven og verdipapirforskriften.
Verdipapirforetak som tilbyr investeringsrådgiving, skal organisere virksomheten slik at faren for interessekonflikter mellom foretaket og kundene blir minst mulig. Dette vil blant annet si at investeringsrådgivere ikke kan ha en lønn som påvirkes direkte av hva slags produkt kunden investerer i, eller om kunden velger å investere eller ikke.