Bruk av fondsmidler i årene fremover

Handlingsregelen sikter mot at bruken av oljeinntekter over tid skal følge den forventede realavkastningen av Statens pensjonsfond utland (SPU). Alle statens inntekter fra olje- og gassvirksomheten skulle settes til side i SPU, og bruken skulle følge forventet realavkastning av fondet.

I St.meld. nr. 29 (2016-2017) Perspektivmeldingen 2017 varslet Regjeringen Solberg at det fra 2018 av legges til grunn en forventet realavkastning på 3 pst. i SPU, mot tidligere 4 pst. Et samlet storting sluttet seg til dette. Retningslinjene er fleksible. Det skal legges vekt på å jevne ut svingninger i økonomien, for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

Beregninger, blant annet i Perspektivmeldingen 2021, viser at inntektene på statsbudsjettet er ventet å vokse mindre i perioden frem mot 2030. Både petroleumsinntektene og skatteinngangen ble anslått å avta. Ser man lengre frem enn 2030, vil utfordringene med økende utgifter som følge av en aldrende befolkning tilta. Til tross for en periode med svært høye gasspriser i 2022 og betydelig oppgang i fondsverdien i 2023, er det grunn til å tro at det blir klart mindre rom for økt bruk av fondsmidler i årene fremover enn vi har vent oss til de siste 20 årene.

Da handlingsregelen ble innført i 2001, ble det understreket at økningen i bruken av oljeinntekter måtte brukes til å øke vekstevnen i norsk økonomi. Ved behandlingen av Perspektivmeldingen 2017 viste en enstemmig finanskomité til at Stortinget i 2001 understreket at oljeinntektene ikke måtte bli en unnskyldning for ikke å gjennomføre nødvendige systemreformer, og en samlet finanskomité stilte seg bak hovedprioriteringen fra 2001 om at pengebruken skal rettes inn mot infrastruktur, kunnskap og vekstfremmende skattelettelser.

Tilbakemeldingsskjema

Fant du det du lette etter?

Tusen takk for ditt svar!

Det er ikke deg, det er oss.

Det oppsto en uventet feil med serveren. Prøv igjen senere.