Hvor mye av olje- og gassinntektene bruker vi?
Artikkel | Sist oppdatert: 09.01.2024 | Finansdepartementet
Etter at handlingsregelen kom til anvendelse i 2002 er statens petroleumsinntekter i sin helhet tilført Statens pensjonsfond utland. Midlene i fondet kan bare overføres til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Bruken av fondsmidlene skal over tid skal følge forventet realavkastning av fondet. Vi bruker altså ikke petroleumsinntektene direkte, slik tilfellet før fondet ble etablert på 1990-tallet.
Før handlingsregelen
Oljeinntektene begynte å komme inn i statskassen i første halvdel av 1970-tallet. De første tiårene ble disse inntektene i hovedsak brukt løpende til å finansiere de årlige statsbudsjettene. Statens pensjonsfond utland ble etablert i 1990, men dårlige tider i norsk økonomi og underskudd på statsbudsjettene gjorde at det først ble avsatt penger til fondet i 1996. I de påfølgende årene ble store overskudd på statsbudsjettet overført til fondet. Ved inngangen til 2002 utgjorde fondet over 600 mrd. kroner.
Det strukturelle oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet brukes som et mål på «bruk av fondsmidler». Det strukturelle budsjettunderskuddet fremkommer gjennom å korrigere for konjunkturmessige forhold. Å styre etter det strukturelle budsjettunderskuddet legger til rette for at de automatiske stabilisatorene via endringer i dagpenger og skatter- og avgifter får virke.
I gjennomsnitt utgjorde bruken av oljepenger 3,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge i perioden 1973-2001, se figur 1. Statens gjennomsnittlige netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten var i samme periode 5,4 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Over 60 pst. av oljeinntektene ble altså anvendt over statsbudsjettene i denne perioden. De resterende oljeinntektene ble spart, og fra 1996 plassert i Statens pensjonsfond utland.
Figur 1. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten og strukturelt oljekorrigert underskudd på statsbudsjettet. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge
Etter handlingsregelen
Et viktig siktemål med handlingsregelen er å ta vare på petroleumsformuen, slik at den også kommer fremtidige generasjoner til gode. Dette oppnås ved at bruken av fondsmidler over tid følger fondets forventede realavkastning.
I Meld. St. 29 (2016-2017) Perspektivmeldingen 2017 ble forventet realavkastning i Statens pensjonsfond utland nedjustert til 3 prosent, mot tidligere 4 prosent. Et samlet Storting sluttet seg til dette.
Bruken av fondsmidler har i all hovedsak ligget under rettesnoren siden 2002. For 2020 og 2021 lå bruken av fondsmidler over den forventede realavkastningen av fondet. Det skyldes først og fremst de omfattende økonomiske tiltakene i forbindelse med koronapandemien. Med anslagene for 2022 og 2023 er pengebruken normalisert, se figur 2.
Figur 2 Strukturelt oljekorrigert budsjettunderskudd. Prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge
