Direkte skatter

«Direkte skatter» omtales vanligvis bare som «skatt» i dagligtale og er de skattetypene som ikke er avgifter eller toll. Trygdeavgift og arbeidsgiveravgift er likevel del av de direkte skattene. De direkte skattene inkludert skatter fra petroleumsvirksomheten utgjør om lag tre fjerdedeler av de samlede skatte- og avgiftsinntektene i 2023.

Inntektsskatt for personer

Personer betaler skatt av inntekt på to ulike skattegrunnlag. For det første betales en flat skatt av «alminnelig inntekt» fratrukket personfradrag og enkelte særfradrag. Alminnelig inntekt består av alle skattepliktige inntekter fratrukket fradrag.

For det andre betales trygdeavgift og trinnskatt av «personinntekt». Personinntekten består av lønns-, trygde- og pensjonsinntekt, uten fradrag. Også beregnet personinntekt for selvstendig næringsdrivende inngår i personinntekten.

Personer med høy inntekt betaler en større andel av inntekten i skatt enn personer med lav inntekt. Det oppnås gjennom bunnfradrag og trinnskatten. Særlige skatteregler gjør at pensjonister betaler mindre skatt enn lønnsmottakere.

Aksjeutbytte og -gevinster til personlige aksjonærer skattlegges etter aksjonærmodellen. Aksjeinntekter som overstiger et skjermingsfradrag, oppjusteres og skattlegges som alminnelig inntekt hos eieren. Skjermingsfradraget tilsvarer risikofri markedsrente med et påslag på 0,5 prosentenheter.

Skatt på næringsinntekt

Eiere av enkeltpersonforetak skattlegges etter foretaksmodellen, mens deltakere i selskap med deltakerfastsetting skattlegges etter deltakermodellen (ansvarlige selskap, kommandittselskap og andre). Utgangspunktet for begge er at inntekter som overstiger skjermingsfradraget skal skattlegges som alminnelig inntekt, på samme måte som aksjeinntekter.

Inntekt fra enkeltpersonforetak utover skjermingsfradraget skattlegges som beregnet personinntekt og ilegges trinnskatt og trygdeavgift.

Overskudd i selskap med deltakerfastsetting skattlegges som alminnelig inntekt hos deltakerne. I tillegg skattlegges utdelt selskapsoverskudd over skjermingsfradraget på nytt som alminnelig inntekt hos personlige deltakere.

Skatt på bedrifter

Overskudd i selskap skattlegges som alminnelig inntekt med en flat skattesats. Underskudd kan fremføres og trekkes fra mot senere overskudd.

Fritaksmetoden innebærer at selskap i utgangspunktet fritas for beskatning av utbytte og gevinst på aksjer mv. Samtidig bortfaller fradragsretten for tap. Formålet er å unngå at utbytter og gevinster skattlegges flere ganger for aksjer som eies av selskap.

Arbeidsgivere må betale arbeidsgiveravgift av lønnskostnader. Satsen avhenger av hvor bedriften er lokalisert.

Det kan være betydelig meravkastning (grunnrente) ved utnytting av begrensede naturressurser. Det er derfor særskatter på grunnrenten ved utvinning av petroleum, for vannkraft og for havbruk i tillegg til den ordinære overskuddsskatten. For vindkraft på land foreslår regjeringen Støre at det innføres grunnrenteskatt fra 1. januar 2024, se Prop. 2 LS (2023–2024) Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.

Det gjelder også enkelte særregler for rederier og finansnæringen.

Formuesskatt og eiendomsskatt

Personer betaler formuesskatt av skattepliktig nettoformue, det vil si bruttoformue fratrukket gjeld, over et bunnfradrag. Formuesskatten supplerer inntektsskatten og gjør skattesystemet for personer mer progressivt. Eiendelene skal i utgangspunktet verdsettes til markedsverdi, men mange eiendeler verdsettes betydelig lavere.

Det er opp til den enkelte kommune å innføre eiendomsskatt innenfor de rammene eiendomsskatteloven fastsetter. Inntektene tilfaller i sin helhet kommunen.

For mer om skatte- og avgiftssystemet, se Prop. 1 LS (2023–2024) Skatter og avgifter 2024, kapittel 2.