Sentrale temaer i stortingsmeldingen - organisert alfabetisk

Aksjegevinster
I meldingen foreslås det fortsatt skatteplikt for aksjegevinster og fradragsrett for aksjetap for personlige aksjonærer etter en aksjonærmodell. Ubenyttet skjermingsfradrag som aksjonæren har fremført etter aksjonærmodellen, kan fradras i eventuell gevinst ved salget. 

For aksjonærer som selv er aksjeselskaper foreslås det i meldingen en fritaksmodell, hvor aksjeselskaper i hovedregelen skal fritas fra beskatning av aksjegevinster. Samtidig vil fradragsretten for aksjetap bortfalle.

Aksjeutbytte
I meldingen foreslås det at utbytter over et skjermingsfradrag skal skattlegges som alminnelig inntekt for personlige aksjonærer (aksjonærmodellen). Kombinert med redusert toppskatt vil det på marginen ha liten skattemessig betydning om aksjonæren tar ut overskudd som lønn eller aksjeinntekt.

For aksjeselskaper som mottar utbytte fra andre aksjeselskaper vil departementet innføre en fritaksmodell.

Aksjonærmodellen
I meldingen foreslås skatt på utbytter over et skjermingsfradrag for personlige aksjonærer (aksjonærmodellen). Kombinert med redusert toppskatt vil det på marginen ha liten skattemessig betydning om aksjonæren tar ut overskudd som lønn eller aksjeinntekt. Delingsmodellen kan da avvikles. Aksjonærmodellen er nærmere beskrevet i kapittel 8 i meldingen.

Aksjonærmodellen innebærer at aksjeinntekter utover et skjermingsfradrag beskattes som alminnelig inntekt med 28 pst. Inkludert skatt på selskapsoverskudd vil da utbytte skattlegges med 48,16 pst. på marginen. Skjermingsfradraget beregnes som aksjens kostpris multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsrenten foreslås satt til risikofri markedsrente etter skatt. Det foreslås en vid fremføringsadgang, ved at ubenyttet skjermingsfradrag kan fremføres mot senere års utbytte. Ved salg av aksjen kan ubenyttet skjermingsfradrag fradras i eventuell gevinst ved salget. Skjermingsfradrag ut over gevinsten bortfaller, og kan ikke fradras i alminnelig inntekt eller aksjeinntekt fra andre aksjer.

Aksjonærmodellen skal gjelde både for aksjer i norske og utenlandske selskap. Aksjonærmodellen vil derfor være i samsvar med EØS-avtalen.

Aksjonærmodellen vil isolert sett stille store krav til innrapportering av opplysninger. På den andre siden kan delingsmodellen, godtgjørelsesmetoden og RISK-systemet avvikles. Fra 2004 er det opprettet et sentralt aksjonærregister som kan tilpasses aksjonærmodellen. Dette vil avhjelpe kompleksiteten i systemet. På bakgrunn av de administrative utfordringene overgangen til aksjonærmodellen innebærer, bl.a. med tilpasninger av aksjonærregisteret, foreslås det at modellen først innføres fra og med inntektsåret 2006.

Arveavgift
Departementet legger ikke opp til omfattende endringer i arveavgiften. Det tas imidlertid sikte på å legge fram forslag om lempinger i arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter, slik at den avgiftspliktige på visse vilkår skal kunne betale avgiften i avdrag med rentefri kreditt. Departementet vil herunder vurdere forslaget fra arveavgiftsutvalget (NOU 2000: 8) om å innføre rentefri kreditt over syv år for små foretak, slik disse er definert i regnskapsloven. Arveavgiften er nærmere omtalt i kapittel 12 i meldingen.

Boligskatt
Regjeringen vil fjerne fordelsbeskatningen (prosentligning) av egen bolig. Beskatning av bolig og annen fast eiendom er omtalt i kapittel 12 i meldingen.

Deltakerlignede selskaper
Et deltakerlignet selskap er ikke et eget skattesubjekt, dvs. at all beskatning skjer hos deltakerne. Deltakerlignede selskaper omfatter ansvarlig selskap, kommandittselskap, indre selskap, partrederi, eller andre selskaper hvor deltakerne hver for seg, eller samlet, har et ubegrenset personlig ansvar for selskapets forpliktelser.

Departementet foreslår at alminnelig inntekt fra deltakerlignede selskaper fortsatt skal skattlegges på deltakernes hånd. I tillegg skal det beregnes personinntekt for deltakerne for den delen av inntekten som overstiger et skjermingsbeløp (etter skjermingsmodellen) som tilsvarer risikofri avkastning på innskutt kapital.

Delingsmodellen
Etter gjeldende delingsmodell skal det beregnes personinntekt for eierne av aksjeselskaper, enkeltpersonsforetak og deltakerlignede selskaper, dersom de aktive eierne (direkte eller indirekte) eier 2/3 eller mer av foretaket. I de foretakene som omfattes av delingsmodellen skal eierne betale toppskatt og trygdeavgift på beregnet personinntekt, i tillegg til ordinær overskuddsbeskatning på 28 pst.. Delingsmodellen er komplisert, og har betydelige tilpasningsmuligheter, f.eks. ved å ta inn passive eiere for å komme under kravet om 2/3 aktive eiere. Delingsmodellen foreslås avviklet, og erstattet med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer og med skjermingsmodellen for deltakerlignede selskaper og enkeltpersonsforetak.

Eiendomsskatt
Eiendomsskatt er en frivillig, kommunal skatt på fast eiendom. Kommunene kan skrive ut eiendomsskatt i klart avgrensede områder som helt eller delvis er utbygd på byvis, eller der slik utbygging er i gang. Utenfor områder som oppfyller dette kravet, kan det bare skrives ut eiendomsskatt på verk og bruk.

Regjeringen mener at eiendomsskatten fortsatt bør være frivillig for kommunene som i dag, og vil ikke følge opp Skaugeutvalgets forslag om å erstatte fordelsbeskatningen av egen bolig med en obligatorisk eiendomsskatt. Det legges i meldingen opp til enkelte endringer i eiendomsskatten som vil gi kommunene større handlingsrom. Eiendomsskatten er nærmere omtalt i kapittel 12 i meldingen.

Enkeltpersonsforetak
I meldingen foreslås det at personlig næringsdrivende skal få beregnet personinntekt gjennom skjermingsmodellen.

EØS-avtalen
Skattesystemet må være tilpasset EØS-avtalens bestemmelser om ikke-diskriminering, statsstøtte og de fire friheter.

Innenfor EU stilles det stadig strengere krav om at medlemsstatenes skattesystemer må være tilpasset EF-traktaten og forutsetningene for det indre marked. EF-domstolen har ledet an i denne utviklingen. Kommisjonen har nylig uttalt at EF-traktatens bestemmelser om fri flyt av kapital er til hinder for at medlemsstatene kan beskatte innenlandske utbytter lempeligere enn grenseoverskridende utbytter.

Gjeldende regler om godtgjørelse for utbytte og RISK-modellen for aksjegevinster gjelder bare for norske aksjonærer og selskaper. Dette kan medføre at grenseoverskridende aksjeinntekter beskattes hardere enn aksjeinntekter mellom norske selskaper og aksjonærer. Utviklingen i EU skaper tiltakende usikkerhet om RISK- og godtgjørelsessystemet er i samsvar med EØS-avtalen.

Ved reformarbeidet har Regjeringen lagt vekt på å finne løsninger som ikke har en usikker side til EØS-reglene. Det foreslås derfor å avvikle RISK- og godtgjørelsessystemet, og innføre en aksjonærmodell innenfor personsektoren og en fritaksmodell for selskapsaksjonærer. De nye reglene vil sikre likebehandling av innenlandske aksjeinntekter og aksjeinntekter som kommer fra andre EØS-land.

Formuesskatt
Dagens formuesskatt har flere alvorlige svakheter. En skjev og til dels vilkårlig verdsetting vrir investeringene og kan gi urimelige utslag. Formuesskatten svekker også vilkårene for norsk eierskap og øker risikoen for skattemotivert flytting fra Norge. Regjeringen går derfor inn for at formuesskatten halveres i løpet av 2006 og 2007, og at den deretter trappes videre ned med sikte på avvikling. Formuesskatten er nærmere omtalt i kapittel 12 i meldingen.

Fritaksmodellen
Det foreslås i meldingen at aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper i hovedregelen skal fritas fra beskatning av utbytte og aksjegevinster. Samtidig vil fradragsretten for selskapers aksjetap bortfalle. Det er lagt opp til særskilte begrensninger av fritaksmetodens anvendelse på grenseoverskridende aksjeinntekter. Skattefritaket mellom norske selskaper vil gjelde tilsvarende for aksjeinntekter til eller fra selskaper hjemmehørende i andre EØS-land. Fritaksmetoden vil derfor være i samsvar med EØS-avtalen. Meldingen peker på mulige begrensninger mv. i skattefritaket for å redusere tilpasningene.

Fritaksmetoden er enkel, forebygger kjedebeskatning, og bedrer kapitalmobiliteten innenfor selskapssektoren. Modellen hindrer også at det oppstår dobbeltbeskatning av inntekt opptjent i utlandet.

De nye reglene skal gjelde for aksjegevinster og –tap som realiseres fra og med 26. mars 2004. Da unngås at aksjetap realiseres før fradragsretten bortfaller, mens aksjegevinster først realiseres etter at skattefritaket er innført. Skattefritaket for utbytter foreslås med virkning fra 1. januar 2004. Dette sikrer lik skattemessig behandling av utbytter for regnskapsåret 2003, uavhengig av om utbyttet besluttes før eller etter fremleggelsen av meldingen. Fritaksmodellen er nærmere omtalt i kapittel 10 i meldingen.

Lønnstakere
Det er særlig to årsaker til at marginalskatten på arbeid bør reduseres betydelig:

• Løse problemet med at reelle arbeidsinntekter tas ut som utbytte og beskattes som kapitalinntekt. Med aksjonærmodellen og fjerning av delingsmodellen for aktive eiere, vil det ikke være skattemessige hindre for å ta ut arbeidsavkastning som utbytte. Dette krever en tilnærming av skattesatsen på arbeidsinntekt til marginalskatten på utbytte (48,16 pst.).
• Stimulere til økt arbeidstilbud, særlig for lavinntektsgrupper. Lavere toppskatt vil også virke positivt på arbeidstilbudet over tid.

Samlet legger Regjeringen opp til lettelser i toppskatt, minstefradrag og arbeidsgiveravgift på 15-16 mrd. kroner. Regjeringen vil redusere toppskatten både gjennom lavere satser og økt innslagspunkt. Det er dessuten viktig at progresjonen i skattesystemet ikke svekker mulighetene til å beholde og tiltrekke høyt kvalifisert arbeidskraft i Norge.

Regjeringen legger opp til økte bunnfradrag på i størrelsesorden 6 mrd. kroner, både for å stimulere til arbeid og for å gi brede grupper del i lettelsene. I tillegg bør fradragsstrukturen forenkles.

Det særskilte fradraget i arbeidsinntekt (lønnsfradraget) foreslås opphevet

Minstefradraget økes for lønnsinntekter, mens det holdes uendret for pensjonsinntekter. Regjeringen vil i de årlige budsjettene foreslå konkrete satser og bunnfradrag. Satsstrukturen for personlige skattytere er omtalt i kapittel 7 i meldingen.

Pensjonister
I følge Pensjonskommisjonen er en av hovedutfordringene for å få et bærekraftig pensjonssystem at arbeidstakere stimuleres og motiveres til å stå lengre i arbeid enn før. Skatte- og trygdesystemet bør trekke i samme retning slik at forholdene legges til rette for en høy arbeidsdeltakelse. I meldingen foreslås det ingen endringer i de særskilte skattereglene for pensjonister, men ved å øke minstefradraget for arbeidsinntekt vil det bli en tilnærming mellom skatten på lønn og skatten på pensjon.

Den faktiske beskatningen av pensjonister vil påvirkes av forslag til endringer i andre deler av skattesystemet. Dette gjelder spesielt forslaget om å avvikle fordelsskatten på egen bolig og reduksjonen i formuesskatten. Pensjonister vil få en forholdsvis stor del av denne lettelsen. Blant annet fordi pensjonister i dag betaler nesten 40 pst. av samlet formuesskatt.

RISK-reglene
Ved beregning av skattepliktige aksjegevinster skal kostprisen etter gjeldende regler reguleres med skattlagt kapital (overskudd) som er holdt tilbake i selskapet (RISK= Regulering av Inngangsverdi med Skattlagt Kapital). Reglene er svært kompliserte, og krever omfattende innrapportering fra selskapene og aksjonærene. RISK-reglene foreslås opphevet, og erstattet med aksjonærmodellen for personlige aksjonærer, og fritaksmodellen for aksjonærer som selv er aksjeselskaper.

Skjermingsmodellen
For deltakerlignede selskaper og enkeltpersonsforetak foreslås det en skjermingsmodell. På grunn av nær sammenheng mellom foretakets og eierens personlige økonomi kan man ikke basere seg på en uttaksmodell som aksjonærmodellen for slike foretak. Skjermingsmodellen skattlegger derfor høy eieravkastning som personinntekt ved opptjeningen.

Skjermingen fastsettes prinsipielt på lignende måte som i aksjonærmodellen. Avkastning innenfor et skjermingsfradrag basert på risikofri rente skattlegges som alminnelig inntekt, mens avkastning utover dette skattlegges også som personinntekt.

I skjermingsmodellen er hensikten å skjerme risikofri avkasting av kapitalen, og ikke å definere arbeidsavkastningen som i delingsmodellen. Det er dermed ikke grunnlag for å skille mellom aktive og passive deltakere. Personinntekt beregnes for alle personlige eiere av foretakene (på samme måte som aktive og passive aksjonærer behandles likt i aksjonærmodellen).

For å gi større likhet med aksjonærmodellen og forenkle systemet, skiller skjermingsmodellen seg fra den gjeldende delingsmodellen bl.a. på følgende punkter:

• Ingen sondring mellom liberale og ikke-liberale foretak.
• Ingen begrensningsregler (tak) for beregnet personinntekt.
• Ikke lønnsfradrag som i delingsmodellen.
• Endret skjermingsgrunnlag, ved at all leverandørkreditt og forskuddsbetaling fra kunder skal trekkes fra i skjermingsgrunnlaget (ikke bare når renten er lav).
• Endret skjermingsrente som skal tilsvare risikofri avkastning før skatt.

Skjermingsmodellen er omtalt nærmere kapittel 9 i meldingen.