Rapport fra CEM Benchmarking om SPN i 2014

Sammenlikninger av forvaltningskostnader og relativ avkastning i SPN med andre fond internasjonalt, vanskeliggjøres ved at fondene har forskjellig formål, risikotoleranse og referansevaluta. Forskjellene vil blant annet kunne medføre at fondene har ulik sammensetning av porteføljen på tvers av aktivaklasser og regioner. SPN skiller seg fra de andre fondene gjennom hovedsakelig å være investert i Norge. Det gir derfor lite mening å sammenlikne totalavkastningen av SPN med andre fond internasjonalt.

For å kunne sammenlikne fondene benyttes et datagrunnlag som er basert på årlig egenrapportering fra alle fondene som kjøper tjenester fra CEM. Analyser basert på årlige gjennomsnittstall kan i noen tilfeller medføre avvik fra rapporteringen til Folketrygdfondet og Finansdepartementet, som benytter et mer høyfrekvent datagrunnlag for SPN.

I det videre gis en kort gjennomgang av hovedpunktene i CEM-rapporten for 2014.

Forvaltningskostnader i 2014
CEM-rapporten viser at Folketrygdfondets totale forvaltningskostnader i 2014 for SPN var 0,08 pst. av gjennomsnittlig forvaltningskapital. For 2014 var den typiske forvaltningskostnaden (mediankostnaden) i en sammenligningsgruppe av andre fond internasjonalt som deltar i CEMs undersøkelse 0,50 pst. av kapitalen.

De totale forvaltningskostnadene reflekterer i stor grad fondenes aktivasammensetning, som for SPN er et resultat av Finansdepartementets investeringsstrategi. Fondene som inngår i sammenligningsgruppen har i gjennomsnitt en lavere allokering til aksjer og obligasjoner og en betydelig høyere allokering til unoterte aktiva, enn SPN. Unoterte aktiva har høyere kostnader. Slike sammenlikninger gir derfor ikke et fullgodt bilde av om Folketrygdfondets forvaltning er kostnadseffektiv.

CEM har derfor utarbeidet en kostnadsreferanse basert på aktivasammensetningen for SPN. Kostnadsreferansen indikerer hvilke kostnader sammenligningsgruppen ville hatt med SPNs aktivasammensetning. Analysen viser at de faktiske forvaltningskostnadene i 2014 var 0,10 prosentenheter lavere enn kostnadsreferansen. Dette skyldes i hovedsak at Folketrygdfondet utelukkende benytter intern forvaltning, mens sammenligningsgruppen benytter en betydelig andel ekstern forvaltning. Intern forvaltning koster generelt mindre enn ekstern forvaltning. Folketrygdfondet betaler også mindre for den interne forvaltningen sammenliknet med fondene i sammenligningsgruppen, målt i forhold til forvaltningskapital.

I perioden fra 1998 til 2014 utgjorde årlige forvaltningskostnader i snitt 0,05 pst. av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Relativ avkastning 2010 - 2014
En sammenlikning over tid av faktisk avkastning i SPN med avkastningen på referanseindeksen viser hvilken meravkastning Folketrygdfondet har oppnådd i forvaltningen av SPN. CEM har beregnet at Folketrygdfondet i femårsperioden fram til utløpet av 2014 oppnådde en gjennomsnittlig årlig meravkastning på 0,6 prosentenheter etter fradrag for samlede forvaltningskostnader. Til sammenlikning er den mest typiske meravkastningen (medianen) 0,2 prosentenheter i sammenligningsgruppen.

I femårsperioden oppnådde Folketrygdfondet i aksjeforvaltningen en gjennomsnittlig årlig meravkastning etter fratrekk for kostnader på 0,5 prosentenheter, mens medianfondet i sammenligningsgruppen oppnådde 0,3 prosentenheter. I obligasjonsforvaltningen oppnådde Folketrygdfondet i samme periode en gjennomsnittlig årlig meravkastning etter fratrekk for kostnader på 0,9 prosentenheter, mens medianfondet i sammenligningsgruppen oppnådde 0,5 prosentenheter.

I perioden fra 1998 til 2014 har Folketrygdfondet oppnådd en gjennomsnittlig årlig meravkastning før kostnader på 0,5 prosentenheter i forvaltningen av SPN.

CEM-rapporten for 2014