Rapport fra CEM: Benchmarking om Statens pensjonsfond utland 2010

Den siste publiserte rapporten inneholder data fram til og med 2010.

Sammenlikningsgruppen består av de største fondene i CEM-undersøkelsen (6 amerikanske, 3 kanadiske, 4 europeiske og 1 asiatisk fond). I tillegg sammenliknes fondets avkastning med alle fondene som deltar i undersøkelsen. Sammenlikningsgruppens medianstørrelse i 2010 var 131 mrd. euro, mens SPUs gjennomsnittlige markedsverdi i 2010 var 354 mrd. euro. Datagrunnlaget er basert på egenrapportering fra fondene som kjøper tjenester fra CEM.

Det er viktig å være klar over at det kan være vanskelig å sammenlikne resultatene til ulike fond over relativt korte tidsrom. Det fondet som har høyest avkastning i en periode, behøver ikke nødvendigvis å være det fondet som er best forvaltet. Sammenlikninger av avkastning blir for eksempel vanskeliggjort av forskjeller i formål, risikotoleranse og referansevaluta. I det videre gis en kort gjennomgang av hovedpunktene i CEM-rapporten for 2010.

Meravkastning 2006-2010
En sammenlikning over tid av faktisk avkastning i SPU med avkastningen på referanseindeksen viser hvilken meravkastning Norges Bank har oppnådd. CEM har beregnet at SPU i femårsperioden 2006-2010 oppnådde om lag samme avkastning som referanseindeksen før kostnader. Til sammenlikning er den mest typiske meravkastningen (medianen) i denne perioden 0,2 prosentpoeng i sammenlikningsgruppen og 0,2 prosentpoeng for alle fondene i undersøkelsen.

Den gjennomsnittlige meravkastningen i aksjeforvaltningen i SPU i femårsperioden var 0,2 prosentpoeng, mens sammenlikningsgruppens median var 0,5 prosentpoeng. Renteforvaltningens gjennomsnittlige meravkastning i perioden var 0,2 prosentpoeng, noe som er på samme nivå som den typiske meravkastningen for sammenlikningsgruppen. I femårsperioden er andelen aksjer økt fra 40 pst. til 60 pst. Det er derfor ikke mulig å beregne total meravkastning for fondet ved å vekte sammen meravkastningen til henholdsvis aksje- og obligasjonsporteføljen.

I perioden fra 1998 til 2010 oppnådde Norges Bank en gjennomsnittlig årlig meravkastning før kostnader på 0,3 prosentpoeng i forvaltningen av SPU.

Forvaltningskostnader 2006-2010
CEM-rapporten viser at Norges Banks totale forvaltningskostnader i 2010 for SPU var 0,104 pst. av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Forvaltningskostnadene for SPU er blant de laveste forvaltningskostnadene for alle de fondene CEM samler inn data fra, sett i forhold til forvaltningskapital. De totale forvaltningskostnadene reflekterer i stor grad fondenes aktivasammensetning, som for SPU er et resultat av Finansdepartementets investeringsstrategi. Slike sammenlikninger gir derfor ikke et fullgodt bilde av om Norges Banks forvaltning er kostnadseffektiv.

CEM har derfor utarbeidet en kostnadsreferanse basert på aktivasammensetningen for SPU. Kostnadsreferansen indikerer hvilke kostnader sammenlikningsgruppen ville hatt med SPUs aktivasammensetning. Analysen viser at de faktiske forvaltningskostnadene i 2010 var om lag 0,073 prosentpoeng lavere enn kostnadsreferansen. Dette skyldes i hovedsak at Norges Bank har valgt mer intern forvaltning enn sammenlikningsgruppen. Intern forvaltning koster generelt mindre enn ekstern forvaltning.

I perioden fra 1998 til 2010 utgjorde årlige forvaltningskostnader i snitt 0,10 pst. av gjennomsnittlig forvaltningskapital.

Referanseindeksens avkastning 2006-2010
Finansdepartementet har fastsatt en referanseindeks for SPU. Analysene til CEM viser at SPUs gjennomsnittlige årlige avkastning i referanseindeksen i femårsperioden fram til og med 2010 var 3,5 pst. målt i referanseindeksens valutakurv. Tilsvarende var sammenlikningsgruppens medianavkastning 5,0 pst. målt i samme valutakurv.

SPU har til nå skilt seg fra andre store pensjonsfond ved en høyere obligasjonsandel og at fondet ikke har vært investert i eiendom og unoterte aksjer. CEM har beregnet at dersom de andre fondene i femårsperioden fram til 2010 hadde hatt den samme aktivaklassesammensetningen som SPU, ville den årlige indeksavkastningen blitt redusert med i gjennomsnitt 0,4 prosentpoeng. Denne differansen er i hovedsak et resultat av at andre fond har hatt høyere allokering til eiendom og unoterte aksjer. For øvrig skiller SPU seg også fra andre fond ved at investeringene er spredt på mange markeder og valutaer, mens de fleste av pensjonsfondene i sammenlikningsgruppene har store deler av investeringene i hjemmemarkedene.

Sammenlikning av totalavkastning mellom fond er også vanskelig fordi fondene har ulike formål. Hoveddelen av fondene som inngår i sammenlikningsgruppen er pensjonsfond. Mange pensjonsfond søker å tilpasse investeringene til pensjonsforpliktelsene for å redusere samlet risiko. Disse fondene har dermed andre formål med investeringene ut over å oppnå høyest mulig avkastning over tid. Sammenlikning vanskeliggjøres også ved ulik valutasammensetning og referansevaluta for fondene. Forskjellen i referanseindeksens avkastning vil også være et resultat av ulik aktivaklasse- og regionsammensetning.

Investeringsstrategien som ligger til grunn for referanseindeksens sammensetning er basert på avveiinger av langsiktige forventninger om avkastning og risiko i kapitalmarkedene. I et slikt perspektiv er en femårsperiode kort. Dersom sammenlikningene hadde blitt gjort for en annen femårsperiode kunne resultatene vært annerledes.

I perioden fra 1998 til 2010 var gjennomsnittlig årlig avkastning på referanseindeksen til SPU 4,7 pst.

CEM-rapporten for 2010