Rapport fra CEM Benchmarking om Statens pensjonsfond utland i 2009

Sammenlikningsgruppen består av de største fondene i CEM-undersøkelsen (6 amerikanske, 3 kanadiske, 4 europeiske og 1 asiatisk fond). I tillegg sammenliknes fondets avkastning med de europeiske fondene som deltar undersøkelsen. Sammenlikningsgruppens medianstørrelse i 2009 var 81 mrd. euro, mens SPUs gjennomsnittlige markedsverdi i 2009 var 263 mrd. euro. Datagrunnlaget er basert på egenrapportering fra fondene som kjøper tjenester fra CEM.

Det er viktig å være klar over at det kan være vanskelig å sammenlikne resultatene til ulike fond over relativt korte tidsrom. Det fondet som har høyest avkastning i en periode, behøver ikke nødvendigvis å være det fondet som er best forvaltet. Sammenlikninger av avkastning blir for eksempel vanskeliggjort av forskjeller i formål, risikotoleranse og referansevaluta.  I det videre gis en kort gjennomgang av hovedpunktene i CEM-rapporten for 2009.

Differanseavkastning til og med 2009
En sammenlikning over tid av faktisk avkastning i SPU med avkastningen på referanseindeksen viser hvilken differanseavkastning Norges Bank har oppnådd. CEM har beregnet at SPU i femårsperioden fram til 2009 oppnådde om lag samme avkastning som referanseindeksen. Til sammenlikning er den mest typiske meravkastningen (medianen) 0,1 prosentpoeng i sammenlikningsgruppen og 0,2 prosentpoeng i de europeiske fondene.

Den gjennomsnittlige meravkastningen i aksjeforvaltningen i SPU i femårsperioden var 0,5 prosentpoeng, mens sammenlikningsgruppens median var 0,4 prosentpoeng. Renteforvaltningens gjennomsnittlige mindreavkastning i perioden var -0,1 prosentpoeng, noe som er på samme nivå som den typiske mindreavkastningen for sammenlikningsgruppen.

Forvaltningskostnader til og med 2009
CEM-rapporten viser at Norges Banks totale forvaltningskostnader i 2009 for SPU var 0,14 pst. av gjennomsnittlig forvaltningskapital. Forvaltningskostnadene for SPU er blant de laveste forvaltningskostnadene for alle de fondene CEM samler inn data fra. Ettersom de totale forvaltningskostnadene i stor grad reflekterer fondenes aktivasammensetning, og som for SPU er et resultat av Finansdepartementets investeringsstrategi, gir slike sammenlikninger ikke et fullgodt bilde av om Norges Banks forvaltning er kostnadseffektiv.

CEM har derfor utarbeidet en kostnadsreferanse basert på aktivasammensetningen for SPU. Kostnadsreferansen indikerer hvilke kostnader sammenlikningsgruppen ville hatt med SPUs aktivasammensetning. Analysen viser at de faktiske forvaltningskostnadene i 2009 var om lag 1,5 basispunkter lavere enn kostnadsreferansen. Dette skyldes i hovedsak at Norges Bank har valgt mer intern forvaltning enn sammenlikningsgruppen. Intern forvaltning koster generelt mindre enn ekstern forvaltning.

Referanseindeksens avkastning til og med 2009
Finansdepartementet har fastsatt en referanseindeks for SPU. Analysene til CEM viser at SPUs gjennomsnittlige årlige avkastning i referanseindeksen i femårsperioden fram til og med 2009 var 3,8 pst. målt i referanseindeksens valutakurv. Tilsvarende var sammenlikningsgruppens medianavkastning 4,2 pst.

Sammenlikning av totalavkastning mellom fond er vanskelig fordi fondene har ulik valutasammensetning og referansevaluta. Valutakurssvingninger medfører at avkastningen vil avhenge av hvilken referansevaluta en benytter. Forskjellen i referanseindeksens avkastning vil også være et resultat av ulik aktivaklasse- og regionsammensetning. SPU har til nå skilt seg fra andre store pensjonsfond ved en høyere obligasjonsandel og at fondet ikke har vært investert i eiendom og unoterte aksjer. CEM har beregnet at dersom de andre fondene i femårsperioden fram til 2009 hadde hatt den samme aktivaklassesammensetningen som SPU, ville den årlige indeksavkastningen blitt redusert med i gjennomsnitt 0,4 og 1,3 prosentpoeng for henholdsvis sammenlikningsgruppen og de europeiske fondene. Denne differansen er i hovedsak et resultat av at andre fond har hatt høyere allokering til eiendom og unoterte aksjer. For øvrig skiller SPU seg også fra andre fond ved at investeringene er spredt på mange markeder og valutaer, mens de fleste av pensjonsfondene i sammenlikningsgruppene har store deler av investeringene i hjemmemarkedene.

Investeringsstrategien som ligger til grunn for referanseindeksens sammensetning er basert på avveiinger av langsiktige forventninger om avkastning og risiko i kapitalmarkedene. I et slikt perspektiv er en femårsperiode kort. Dersom sammenlikningene hadde blitt gjort for en annen femårsperiode kunne resultatene vært annerledes.

CEM-rapporten for 2009