Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Artikkel | Sist oppdatert: 14.11.2023 | Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Arbeidsavklaringspenger fra folketrygden skal sikre inntekt for personer som har behov for og får aktiv behandling, arbeidsrettede tiltak eller annen oppfølging med sikte på å få eller beholde arbeid.
Hvem får arbeidsavklaringspenger?
Arbeidsavklaringspenger skal sikre inntekt for personer som har nedsatt arbeidsevne på grunn av sykdom eller skade. Som hovedregel må arbeidsevnen være nedsatt med minst halvparten til alle typer arbeid som vedkommende er kvalifisert for. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har behov for behandling for å bedre arbeidsevnen sin, eller hjelp fra NAV for å beholde eller skaffe arbeid. For å få arbeidsavklaringspenger må man bidra aktivt for å avklare om man kan komme i eller tilbake i arbeid.
Hvordan beregnes arbeidsavklaringspenger?
Arbeidsavklaringspenger blir beregnet på grunnlag av pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten. Grunnlaget for beregningen skal likevel fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste kalenderårene før samme tidspunkt dersom dette gir et høyere grunnlag. Arbeidsavklaringspenger utgjør 66 prosent av dette grunnlaget og blir skattlagt som lønn. Minste årlige ytelse er to ganger grunnbeløpet. For personer under 25 år er minste årlige ytelse 2/3 av to ganger grunnbeløpet.
Du finner mer informasjon om arbeidsavklaringspenger på NAVs nettsider.
Relevant regelverk: