Utvalgte hurtiglenker

    Kart og eiendomsdata

    Geodata

    Artikkel | Sist oppdatert: 16.02.2024 | Kommunal- og distriktsdepartementet

    Lett tilgjengelige og oppdaterte geodata er viktig for å møte samfunnsutfordringer og som grunnlag for verdiskapning.

    Geodata (også kalt geografisk informasjon, stedsdata eller stedfestede data) er data om fenomen eller objekt i den fysiske verden. Stedfestingen skjer ved hjelp av geografiske koordinater.

    Geodata brukes til en rekke offentlige og private formål, for eksempel av Forsvaret, til beredskap og uttrykning, i arealplanlegging, til klimatilpasning, til forvaltning av naturressurser, og til eiendomsforvaltning og eiendomsomsetning. Kommersiell utnyttelse av geodata er en viktig kilde til økt verdiskapning og ny næringsvirksomhet. Elektroniske kart og satellittnavigasjon blir bruk i mobiltelefoner og på Internett, til navigasjon til sjøs, på land og i lufta, hjemme og på kontoret. Trygg og effektiv bruk av geodata krever utstrakt deling av datagrunnlaget, både lokalt, nasjonalt, regionalt og globalt.

    Den nasjonale geografiske infrastrukturen legger til rette for bruk og deling av geodata på tvers av offentlig og privat sektor. Den geografiske infrastrukturen består av data, metadata og elektroniske løsninger og tjenester, samt legale, administrative, tekniske og organisasjonsmessige rammer.

    Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har ansvaret for statens kart- og geodatapolitikk. Dette innebærer blant annet etatsstyring av Kartverket og eierstyring av Electronic Chart Center. Departementet har egne sider om Kartverket og Electronic Chart Center på regjeringen.no. Departementet er også ansvarlig for strategisk oppfølging av nasjonal geodatastrategi og følger opp råd og anbefalinger fra nasjonalt geodataråd.

     

    Geodataloven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private formål. Loven gjennomfører dessuten INSPIRE-direktivet i norsk rett.

    Lovens fulle navn er lov 3. september 2010 nr. 56 om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven). Direktivets fulle navn er Europaparlaments- og rådsdirektiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE).

    Statens kartverk gir nærmere informasjon og veiledning om deling av geodata, geodataloven og INSPIRE, se Kartverkets internettsider om Geonorge og geodataarbeid.

    Det er gitt utfyllende regler til geodataloven og gjennomføringen av INSPIRE-direktivet i forskrift 8. august 2012 nr. 797 om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataforskriften). Forskriften gir bl.a. regler om hvordan offentlige etater skal organisere sine internettjenester for å kunne gi effektiv tilgang til geodata. I tillegg til geodataforskriften er det gitt gjennomføringsbestemmelser til INSPIRE-direktivet som gjelder som norsk forskrift.

    INSPIRE-direktivet med gjennomføringsbestemmelser

    Nærmere veiledning og internettressurser

    Tidligere høringer og forarbeider

     

    Nasjonal detaljert høydemodell er det største landkartleggingsprosjektet i Norge noensinne. 230 000 kvadratkilometer er blitt laserskannet fra fly og innsamlede data er lagt ut på hoydedata.no. Eksempler på bruk av høydemodellen innen kulturminneforvaltning, klimatilpasning og arealplanlegging er presentert som kartfortellinger på siden nytteverdi ved bruk av nasjonal detaljert høydemodell.

     

    Med Nasjonal geodatastrategi fram mot 2025 - alt skjer et sted ønsker regjeringen å videreutvikle og styrke vår felles geografiske infrastruktur. Nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon består av ulike fellesløsninger for forvaltning, distribusjon og bruk av geografisk informasjon.  

    Strategien er supplert med en handlingsplan, som består av tiltak som skal adressere viktige utfordringer innenfor de fire målene definert i strategien. Departement, etater, privat sektor og organisasjoner er ansvarlige for gjennomføringen av tiltakene i handlingsplanen.

    Kommunal- og distriktsdepartementet har en strategisk rolle i oppfølgingen av nasjonal geodatastrategi. Departmentet skal sørge for at andre departement legger strategien til grunn i styringsdialog med underliggende etater og i sine respektive ansvarsområder. Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt Kartverket og samordningsgruppen for geografisk informasjon ansvaret for oppfølging, revisjon og rapportering av status av strategiens handlingsplan.

     

    Nasjonalt geodataråd skal styrke samarbeidet om samfunnets felles geografiske infrastruktur og gi råd om oppfølging av nasjonale strategier. 

    Les mer om Nasjonalt geodataråds råd og anbefalinger til Kommunal- og distriktsdepartementet.

     

    Geodesi er læren om jordas form, bevegelse og tyngdefelt, og om endringer i disse størrelsene. Kunnskap om geodesi er utgangspunkt for navigasjons- og posisjonstjenester, GPS i mobiltelefoner, bruk av satellitter og forskning på klima, havnivå og landheving. Gjennom Kartverkets jordobservasjonsstasjon i Ny-Ålesund og en rekke mindre stasjoner bidrar Norge med målinger og data til det geodetiske grunnlaget. 

    Det geodetiske grunnlaget er et referansesystem for stedfesting. Det fastsetter hvordan koordinataksene (bredde- og lengdegradene) ligger i forhold til jordkula, ved hjelp av satellitter og et nett av faste observasjonsstasjoner. Det geodetiske grunnlaget er resultatet av internasjonalt samarbeid og observasjonsstasjoner over hele jordkloden.

    Kartverkets jordobservatorium i Ny-Ålesund er en del av dette globale nettverket av observasjonsstasjoner. Observatoriet bidrar med målinger av jordens bevegelser og posisjon med flere ulike måleteknikker. Dette sikrer blant annet en nøyaktig referanseramme for den globale overvåkingen av isavsmelting og havnivå. Det første observatoriet ble åpnet i 1993. Arbeidet med en større oppgradering startet i 2014. Den nye stasjonen ble satt i drift i 2020. Observatoriet er en viktig del av Norges bidrag for oppfølging av en FN-resolusjonen om en global geodetisk referanseramme for bærekraftig utvikling (pdf).

    Mer om geodesi

     

    Til toppen