Digitalisering av planprosessen

Digitalisering av planprosessen krever et omfattende samarbeid, der innbyggere, sektormyndigheter, ulike forvaltningsnivåer og privat sektor kan utveksle og avgi data på en effektiv og sikker måte som oppfyller alle lovkrav.

Prosessen er en del av et sektorovergripende samarbeid som skal øke produktiviteten i hele bygge- og eiendomssektoren.

Direktoratet for byggkvalitet (DiBK), Kartverket, Kommunesektorens organisasjon (KS) og flere kommuner og private aktører har vært samarbeidspartnere. Prosessen har også berøringspunkter med andre initiativer, blant annet og DiBKs GeoLett-prosjekt.

 

ePlanSak er en produktspesifikasjon kommunene kan benytte når de skal digitalisere planprosessen og anskaffe nytt fagsystem/ny sakstøtte for kommunal saksbehandling av planforslag fram til vedtak.

Kravene er utformet for at kommunene skal kunne benytte dem når de skal anskaffe slike løsninger i markedet. Produktspesifikasjonen samordner behov som er kartlagt i kommunene. De er utviklet av KS i samarbeid med KDD, DiBK, Kartverket, fagressurser fra flere kommuner og innleide konsulenter.

Hensikten har vært å:

• styrke kommunene som bestillere
• bidra til hyllevare og «skyløsninger» i markedet
• tilrettelegge for likere saksbehandling
• lage en felles informasjonsmodell som sikrer gjenbruk av data i hele verdikjeden; fra planinitiativ og planforslag foreligger, til vedtak og senere rapportering til KOSTRA

Les mer om ePlansak.

 

I DiBKs Geolett-prosjekt ble det tilrettelagt for å gi søkerne gode digitale verktøy for byggesøknader, inkludert kvalitetssikring (validering) av søknaden og tilpasning til kommunale saksbehandlingssystemer.

I samarbeid med Kartverket, KS og KDD ledet DiBK arbeidet med å legge til rette for etableringen av løsninger som skal lede frem til en automatisert digital byggesøknadsprosess. Sentralt i disse tjenestene er Fellestjenester BYGG, en Altinn-basert digital regelverksplattform som kontrollerer og sender inn byggesøknader.

Fellestjenester BYGG er tatt i bruk både av leverandører av byggesøknadsplattformer og til digital nabovarsling. KDD planlegger å utvikle en parallell valideringstjeneste for planer etter plan- og bygningsloven, Fellestjenester PLAN, som er under utvikling og i pilotfase i 2022.

 

Gjennom prosjektet har det vært dialog og samarbeid med offentlige myndigheter i blant annet Danmark, Sverige og Nederland. Prosjektet har også sett på standarder og spesifikasjoner i EU (Inspire) og høstet erfaringer fra ulike internasjonale teknologileverandører.

Norge deltok i perioden 2020-21 sammen med Danmark og Sveits i styringsgruppen for ESPON-prosjektet DIGIPLAN, et EU-finansiert program som  analyserte og kartla status for digitalisering av planområdet i europeiske land. Prosjektet ble ledet av Universitetet i København.

Danmark og Norge har kommet relativt langt på dette feltet, og gjennom prosjektet kunne Norge høste og dele erfaring med EU-land om digitalisering av planprosessen og digitale plandata.

 

Arealplanene i kommunene avklarer vern og arealbruk innenfor kommunenes grenser, og er hjemlet i plan- og bygningsloven (pbl). Planene sier noe om hva og hvor en utbygging skal skje, og regulerer områder som skal vernes eller benyttes til andre formål enn bygg.

Det finnes to typer reguleringsplaner: områderegulering og detaljregulering. Områderegulering skal gi nødvendige områdeavklaringer der kommunen ser behov for dette, mens detaljregulering er en plan for gjennomføring av bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern.

For en enkelteiendom vil gjeldende plansituasjon ikke nødvendigvis bare være å finne i den sist vedtatte reguleringsplanen. De kan også være knyttet opp mot overordnede planer, dispensasjoner eller endringsvedtak.

Få mer detaljert informasjon om kommunale planoppgaver og planer. 

 

Planprosessen består av tre hovedfaser:

1. planinitiativ, oppstartsmøte og planoppstart
2. utredninger og planløsninger
3. planforslag, planbehandling og vedtak

Alle reguleringsplaner skal etter loven legges ut til offentlig ettersyn. Berørte myndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte underrettes særskilt og gis anledning til å komme med innspill til planforslaget.

Prosjektet «Digitalisering av planprosessen» hadde som mål å effektivisere planprosessen i kommunene, øke brukerinvolveringen og tilrettelegge for tilgjengeliggjøring av digitale plandata.

Planprosessens resultat er flere typer plandata. Digitale plandata vil gi profesjonelle og private brukere enklere tilgang til disse dataene, og bidra til raskere og mer forutsigbar gjennomføring av byggetiltak.

En effektiv og god gjennomføring av reguleringsplanprosesser er viktig for ressursutnyttelsen i samfunnet. Digitalisering kan legge til rette for økt brukerinvolvering underveis og forenkle kommunikasjonen ved offentlig ettersyn.

Grafisk framstilling av plansystemet og prosessene

 

Varsel om planoppstart til høringsmyndigheter

Tjenesten er satt i produksjon, og er en tilleggstjeneste for de offentlige etatene som også ofte har innsigelsesmulighet. Foreløpig har ingen leverandører utviklet tjenester til denne tjenesten.

Tjeneste for høring og offentlig ettersyn

Tjenesten er akkurat satt i produksjon, men her gjelder det samme som over. Det må utvikles sluttbrukertjenester.

Digital innsending av planforslag etter Plan 5.0

Med nye produktspesifikasjoner er det også blitt mulig å levere nye reguleringsplanforslag ved hjelp av en digital tjeneste i Altinn for innsending til kommunene.

I tjenesten ligger mange ulike valideringsrutiner som skal gjøre det enklere å tilrettelegge planforslag med god kvalitet på en standardisert måte for forslagsstillerne. Denne nye valideringstjenesten erstatter SOSI kontroll og til dels leverandørenes kontrollrutiner. Det vil bli en overgangsfase der det er mulig for kommunene å bruke både «gammel» og ny versjon av NPAD-spesifikasjonene inntil funksjonalitet og infrastruktur er gjennomført for å håndtere dataflyt for versjon 5.0. Pilotprosjekt i regi av KS vil gi oss svar på hvor lang overgangsfasen bør være.

Noen forslagsstillere er klare på at de ønsker å levere planforslag etter ny spesifikasjon så raskt som mulig. Kommunene velger selv om og når de vil ta slike planer til behandling. Det er derfor laget en konverteringsrutine (Lenke til konverteringsrutine hos Dibk) som kan konvertere GML-filer tilbake til 4.5.2-versjonen og SOSI-format slik at den «gamle» forvaltningsløsningen kan anvendes også for de nye planene inntil forvaltningsløsningen er komplettert med funksjonalitet for versjon 5.0.

 

Prosjektet arbeidet med følgende tema:

• modell for digital plandialog i den kommunale planleggingsfasen
• kvalitetsforbedring av grunnlagsdata som er nødvendige for plan- og byggesaksbehandlingen
• bedre tilrettelagte kommunale planregistre
• modell for fremstilling av digitale romlige planer med tilhørende bestemmelser
• grensesnitt
  • for innsending og automatisk kvalitetssikring av private planforslag
  • for kommunal forvaltning av digitale romlige planer
  • for utveksling av data med Norge digitalt, eByggesak, eByggesøknad og andre systemer for byggenæringen i tråd med strategien for ByggNett
• nødvendig lov- og regelverkutvikling
• forenkling av opplysninger for mindre tiltak på eksisterende eiendom - drømmeplan 

 

Digital plandialog gjør det enklere å medvirke i kommunal arealplanlegging, og forenkler behandlingen av innspill. Alle innspill og synspunkter fra publikum og andre medvirkende skal kunne formidles digitalt til kommunen og håndteres direkte i fagsystemer.

Prosjektet fokuserte på plandialog med innbyggere og regionale myndigheter. Tre aktiviteter ble prioritert:

1. Evaluering av eksisterende systemer for plandialog som er brukt i kommunene. Leverandørene Norconsult, Norkart og Geodata ga departementet oversikt over hvordan løsningene fungerte og presenterte muligheter for videreutvikling.
2. I regi av departementet fikk Asplan Viak innspill til hvordan man kunne øke bruken av digital plandialog i fylkene og hos statsforvalteren.
3. Det ble holdt workshop om digital plandialog i planprosesser med blant annet kommuner og fylkesetater, der både saksbehandlere og arkivansvarlige deltok. Tema var kommunikasjonen mellom kommunene og statsforvalteren/fylkeskommunen i plansaker.

Innbyggerdialog

Det finnes flere systemer for digital innbyggerdialog i planprosesser, og mange kommuner har tatt i bruk slike systemer. Departementet mener at det er begrenset behov for å regulere disse løsningene ytterligere, så lenge kommunene sikrer at lovens krav til dokumentasjon og arkiv blir oppfylt.

Det finnes løsninger for både formell og mer uformell dialog. I mange tilfeller kan innbyggere gå inn i kartløsninger og legge inn kommentarer direkte i kartet, mens andre gir anledning til å gi formelle høringsuttalelser.

Prosjektet demonstrerte hvordan man i store samferdselsprosjekter har laget egne samhandlingsplattformer for innspill og høringssvar. Nye Veier AS er blant aktørene som har lagt stor vekt på å gi publikum muligheter til å gi innspill – også direkte i kartløsninger.

Disse systemene bidrar til å fremme den demokratiske prosessen ved å gi full åpenhet og innsyn i plansakene. Det er et viktig trinn på veien mot fremtidsrettede selvbetjeningsløsninger som kan gi beslutningsgrunnlag og innsyn i interessekonflikter.

Avdekkede utfordringer:

• Det kan være en utfordring for brukeren å fange opp kunngjøring av planarbeidet på kommunens hjemmesider.
• Planarbeidet kan være komplisert, og integrering mellom kommunens sak- og arkivsystem og kartapplikasjoner er for svak. Ifølge Norkart vil et mer standardisert forløp i plansaker og innarbeiding av felles forståelse av prosessen bidra til å tilrettelegge for økt dialog.
• Det kan være en utfordring for brukeren å finne frem til alle relevante dokumenter i saken.

Digital plandialog med regionale myndigheter

Regionale myndigheter som fylkesmenn, fylkeskommuner og sektormyndigheter er høringsinstans i plansaker. Asplan Viak gjennomførte en spørreundersøkelse blant regionale planmyndigheter for å kartlegge i hvilken grad de benytter seg av digital plandialog i kommunikasjonen med kommunene.

Selv om en rekke kommuner har innført digital plandialog, viser Asplan Viaks rapport at disse bare i liten utstrekning benyttes når regionale myndigheter skal gi tilbakemeldinger og innspill til plansaker.

Rapporten viser til tre mulige forbedringsområder som nødvendige for å øke bruken av digital plandialog:

1. Standardisering av løsninger vil gjøre det enklere å forholde seg til mange kommuner som benytter forskjellige systemer.
2. Brukergrensesnittet må være tydelig og oversiktlig.
3. Arkivering. Det må opprettes rutiner for oversending av dokumenter som tillater enkel og effektiv arkivering hos regionale myndigheter.

Kommunal- og distriktsdepartementet har medvirket til utvikling av tjenesten for varsel om planstart via Altinn. Tjenesten har vært i drift siden januar 2021 i en sluttbrukerløsning fra Ambita/Norconsult, og i 2022 tilbys tilsvarende tjeneste fra Norkart også.

 

Digitalisering og automatisering er avhengig av et godt kunnskapsgrunnlag. Dataene som inngår i digitale prosesser, må være korrekte og tilpasset formålet.

Temadata fra sektormyndigheter er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for kommunenes planprosesser. De formidles til kommunene via Det offentlige kartgrunnlaget (DOK), som administreres av Kartverket.

Formålet med DOK er å sikre en kunnskapsbasert og effektiv planlegging og saksbehandling. I dag avgir over 140 sektormyndigheter kartdata til DOK, og tilfangslisten vurderes årlig

Feil og feiltolkninger av kartgrunnlaget kan ha store negative konsekvenser. Det kan medføre uopprettelige og kostbare skader på for eksempel kulturminner og artsmangfold, eller gjøre at det bygges i soner som er utsatt for flom. Høy kvalitet og god tilrettelegging av data fra DOK er viktig i planprosessen.

I 2017 fikk Norconsult i oppdrag å undersøke egnetheten av 114 av datasettene i DOK med tanke på bruk i planprosesser. Rapporten Evaluering av egnethet for det offentlige kartgrunnlaget viste at mange av datasettene hadde svakheter, og at brukerne hadde for dårlig kjennskap til dem. Datasettene er skapt for andre formål enn bruk i planprosesser, og er i mange tilfeller ikke tilrettelagt for tolkning og bruk i en planprosess, hverken når det gjelder egnethet, stedfestingsnøyaktighet, kvalitet eller dekning.

I 2018 fikk Kartverket i oppdrag å utarbeide en tiltaksplan for forbedring av det offentlige kartgrunnlaget. Her tar Kartverket høyde for en rekke tiltak for å øke egnethet og kvalitet på datasettene. Blant tiltakene er utviklingen av dekningskart, som vil gi utvidet informasjon om hva kartene faktisk viser, og hvordan brukeren skal tolke kartet.

Hvite felter på kartet kan bety at området ikke er undersøkt, men det kan også bety at det er undersøkt, uten at det er gjort funn. Dette skal kartgrunnlaget nå ta høyde for å vise. Arbeidet med å heve kvaliteten til DOK-data blir gjort i samarbeid mellom etatene og Kartverket.

 

KDD har etablert en løsning for digital varsling i forbindelse med oppstart av plansak, basert på erfaringene med digital nabovarsling i byggesak i Fellestjenester BYGG. Høring og offentlig ettersyn er en ny tjeneste som lanseres i løpet av høsten 2022. 

I forbindelse med offentlig ettersyn og høring av planforslag er det behov for varsling av et stort antall aktører: Berørte myndigheter, grunneiere, festere, naboer og andre berørte parter skal gis anledning til å uttale seg om forslaget.

Selv om varsling i plansak ikke krever rekommandert sending (som i byggesak), er effektiviseringspotensialet stort, særlig i saker der mange skal varsles. Digital varsling vil også bidra til økt brukermedvirkning.

 

Arealplaner kan ifølge ny fagstandard nå fremstilles med romlige elementer i plankartet og stedfestede planbestemmelser. Romlige elementer i plankartene er komplisert å utvikle og forvalte, så det kan ta noen år før alt er på plass fra kommunenes IT leverandører. Romlige plankart gir mulighet til en tydeligere fremstilling av planen, særlig for alle uten spesialkompetanse. Romlige planer vil også gjøre det enklere å kommunisere arealsituasjonen i vertikalplanet.

Hensikten med romlige planer er blant annet å gjøre det lettere for beslutningstakere, saksbehandlere og publikum å forstå intensjonene og konsekvensene av et planforslag. I dag kan det være vanskelig å forstå hva en plan tillater og ikke, og det kan være vanskelig å skille mellom utydeligheter og bevisst rom for skjønn.

En romlig arealplan kan, i tillegg til en tradisjonell reguleringsplan i to dimensjoner, inneholde:

• byggegrenser i 3D som viser handlingsrom
• terreng

Det vil være mer arbeid med å utvikle romlige arealplaner enn å utarbeide arealplan i 2D, og 3D elementer vil ta stor plass. Derfor skal 3D-vektorobjekter bare brukes der det gir planfaglig verdi – og ikke som et rent illustrasjonselement.

Byggegrenser i 3D for bygninger

Hensynsvolum utenfor byggegrensene for tunnel der det er lagt på begrensninger, slik at andre anlegg ikke kan etableres, for å sikre tunnelkonstruksjonen.

Byggegrenser i 3D som viser handlingsrom

Handlingsrom er i plansammenheng byggegrenser horisontalt og vertikalt – yttergrensene for hvor stort det kan bygges. Handlingsrommet vil som oftest være større enn den bygningsmassen som tillates bygd, siden utnyttelsesgrad vil begrense byggemulighetene i forhold til det totale handlingsrommet.

Volummodeller er tenkt å være standardiserte enkle bygningstyper uten arkitektur eller utforming for eksempel enebolig, rekkehus, lav blokk, etc.

Skisse av bygning med garasje samt tunnel som viser vertikalnivåer.

 

Skisse av bygning med garasje samt tunnel som viser vertikalnivåer sett ovenfra.

Hensynssone volum

Arealplanen skal i nødvendig utstrekning vise hensyn og restriksjoner som har betydning for bruken av areal. Det kan angis flere soner for samme areal.

Regulert terreng

Regulert terreng er primært tenkt brukt for arealplaner/områder der terrengendring er en vesentlig del av selve planen, for eksempel for et masseuttak.

Objekttypen kan også brukes for andre anlegg, for eksempel en vei eller et byggefelt der en ønsker å vise konkret hvordan terrenget skal se ut etter tiltaket.

Regulert terreng som viser et masseuttak.

Pilotering

For å skape et godt kunnskapsgrunnlag bidro flere kommuner, forslagsstillere og plankonsulenter med innspill basert på konkrete behov for romlige reguleringsplaner og utvikling av digitale reguleringsbestemmelser.

Pilotene skulle gi svar på flere spørsmål, blant annet:

• Hvilke 3D-elementer trenger vi?
• Vertikalnivåer – kan de fjernes?
• Hvordan skal 3D-planer visualiseres?
• Kan flere planbestemmelser gjøres maskinlesbare?
• Er 3D egnet for bruk i alle planer?
• Hvordan påvirkes arbeidssituasjonen til planleggere og saksbehandlere?
• Erfaringer med volummodeller – visualisering av mulighetsrommet for utnyttelse.

Erfaringer

• Det må bli enklere å tolke planer; byggegrenser, sol- og lysforhold, siktlinjer.
• Enkelte hensyn/bestemmelser er enklere å visualisere i 3D enn på et tradisjonelt plankart.
• 3D gjør det enklere å se planens påvirkning på omgivelsene.
• Uklart hvem modellene er til for.
• Tid-, kompetanse- og ressurskrevende.
• Teknisk utfordrende.
• Kan være vanskelig å angi terrenghøyde.
• Skaper større detaljfokus i saksbehandlingen.
• Avhengighet av terrengmodeller.
• Tilpasning til jordkrumning.
• Uklart hvordan arbeidssituasjonen for planleggere og saksbehandlere påvirkes.

Les mer om erfaringene fra piloteringen.

Fagstandard for digitale arealplaner med romlige elementer

Departementet har utarbeidet en fagstandard for digitale arealplaner med romlige elementer (3D) og stedfestede planbestemmelser. 

Standarden skal gjøre systemleverandørene i stand til å utvikle systemer for digital forvaltning av plandata i kommunene i selvbetjeningsløsninger på både plan- og byggesaksfeltet, og dermed skape grunnlag for effektivisering. For plankart med romlige elementer er GML valgt som utvekslingsformat fremfor det særnorske SOSI-formatet. GML er en internasjonal standard som har langt flere muligheter enn SOSI-formatet bl.a. mulighet for bruk av volumelementer.

Veiledning og ressurser

• Reguleringsplanveileder
• Kommuneplanens arealdel
• Grad av utnytting – beregnings- og måleregler

 

 

Kommunal- og distriktsdepartementet inviterte høsten 2017 kommuner, forslagstillere og plankonsulenter til å bidra med innspill basert på konkrete behov for romlige reguleringsplaner og utvikling av digitale reguleringsbestemmelser.

Innspillene ble brukt til videre konkretisering, veiledning og mulig regelverksendringer. Ett resultat var pilotprosjekter innen planprosesser og arealplaner i 3D. Pilotprosektene presenteres på egen side:

Gjennomført pilotering - romlige reguleringsplaner og digitale bestemmelser

 

Planregisteret er et system for å holde orden på arealplanene. Kommunene skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Planregisteret skal inneholde alle vedtatte planer samt endringer, dispensasjoner og midlertidige forbud mot tiltak. Det er et mål at flest mulige arealplaner skal bli digitalisert og gjort tilgjengelige, og at alle kommuner skal få på plass digitale planregistre.

Hvorfor etablere digitalt planregister?

• Tilgang til informasjon om arealplaner er viktig for en rekke formål i samfunnet.
• Et komplett digitalt planregister er nyttig for saksbehandlere i kommunen, politikere, innbyggere og næringslivet.
• I kommunen vil bruk av digitalt planregister gi mer effektiv behandling av plan- og byggesaker.
• Planregister på nett gjør det lettere for alle å finne informasjon om arealplaner.
• Kravet om digitalt planregister gjelder kun nye digitale planer, og kommunen bestemmer selv om eldre planer skal vektoriseres og føres inn i digitalt planregister.
• Full nytteverdi av planregisteret får vi først når alle gjeldene arealplaner som er mulig å digitalisere legges inn, og kommunen har et komplett planregister.

Kravet om digitalt planregister gjelder kun digitale planer/planer i vektorformat. Kommunen bestemmer selv om digitale planer som er endelig vedtatt før 1. januar 2010 skal føres inn i digitalt planregister.

Kartverket gjorde i prosjektperioden 2015-19 et omfattende arbeid med å informere, støtte og hjelpe kommunene med å få digitalisert sine gamle arealplaner og få på plass digitalt planregister.

I dag har de fleste kommunene etablert digitalt planregister. Daværende Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) gjennomførte ved årsskiftet 2020-21 en spørreundersøkelse for å kartlegge hvor fullstendig innholdet i kommunenes planregister er. Den så også på i hvilken grad digitale planregistre brukes og oppdateres, samt hva det er som eventuelt hindrer bruk av planregisteret som grunnlag for andre oppgaver.

Noen funn fra undersøkelsen:

• De aller fleste kommunene i undersøkelsen har et digitalt planregister. Bare fem kommuner (3 prosent) oppgir at de ikke har et digitalt planregister
• De fleste kommunene i undersøkelsen har planregistre som i stor grad inneholdt alle nyere planer (etter 2009)
• Mange kommuner har i liten grad skriftlige rutiner for oppdatering av planregisteret
• I de fleste kommuner det er tydelig hvem som har ansvar for å oppdatere registeret
• De fleste kommunene oppgir at de i stor grad har den kompetansen de trenger for å føre registeret, mens mange sliter med mangel på økonomiske ressurser og tilstrekkelig tid for å gjøre jobben.
• Det er store forskjeller på kommunene når det gjelder fullstendighet i planregisteret, og hvilken informasjon som inkluderes i planregisteret.

144 kommuner besvarte spørreundersøkelsen, og mange benyttet seg av muligheten til å utdype svarene sine i fritekstfeltene.

Veiledning og ressurser

Kartverkets veileder for etablering av digitalt planregister viser hvordan man kan gjennomføre et prosjekt for å etablere et digitalt planregister. Veilederen viser blant annet hvordan kommunen skaffer seg oversikt over arealplanene sine, hvordan disse skal vurderes og hvilke krav som stilles.

Kartverkets veileder om rutiner for forvaltning av kommunalt planregister går gjennom de forberedelsene kommunen bør gjøre for å kunne forvalte sine plandata på en ensartet måte over tid.

KDDs Nasjonale produktspesifikasjoner for arealplan og digitalt planregister (NPAD) angir tilpassede produktspesifikasjoner for å etablere og vedlikeholde digitale plandata.

Departementet har i samarbeid med KS’ ePlanSak-prosjekt lagt til rette for at planregistrene slik de utvikles oppleves som helhetlige og fullintegrerte, det vil si er registre som kombinerer informasjon om planene med selve planene (både vektordata og dokumenter). Spesielt viktig er integrasjonen med kommunens fagsakssystem for arealplan – ePlanSak.

Digitalisering av eksisterende arealplaner

Mange gjeldende reguleringsplaner foreligger som analoge arealplaner (kart). I noen tilfeller kan disse digitaliseres.

Noen gamle planer vil det ikke være mulig å tolke og digitalisere. Det bør vurderes om det kan være formålstjenlig å oppheve slike planer.

Veien videre

• Utrede om og i hvilken utstrekning det skal stilles krav til digitalisering og registrering av eldre, analoge arealplaner (kart), eller om det er mer hensiktsmessig å vurdere om disse planen kan og bør oppheves.
• Utforme oppdatert nasjonal produktspesifikasjon for planregister basert på oppdatert fagstandard (SOSI Plan 5.0).

 

Reguleringsplaner består av arealplan (kart), planbeskrivelse (dokument) og planbestemmelser (dokument). I praksis vil det si at planbestemmelsene utarbeides som et tekstdokument uten koblinger mot kartdelen, bortsett fra noen bokstavkoder som viser hvor enkeltbestemmelser gjelder.

I forbindelse med utarbeidelse av standard for romlige arealplaner har departementet gjort et arbeid for å legge til rette for stedfesting av planbestemmelser. Stedfesting og digitalisering av planbestemmelsene vil gjøre nye plandata lettere tilgjengelig for bruk i selvbetjeningsløsninger på plan- og byggesaksfeltet.

Den nasjonale malen for reguleringsplanbestemmelser er grunnlaget for datamodell for planbestemmelser som er utarbeidet sammen med den nye fagstandarden for plankart.

KDD gjennomfører i 2022 et arbeid med å samle inn og kvalitetssjekke reguleringsplanbestemmelser. Dette gjøres for å kunne tilby en digital nasjonal planbestemmelsesveileder med klarspråklige, korte og konsise bestemmelser for bruk i sluttbrukersystemer i markedet.

Modellen viser utviklingen fra planarbeid basert på tekst-dokumenter til en fremtidig situasjon der planbestemmelser etableres og forvaltes i maskinlesbart format etter en nasjonal standard.

Nasjonal mal for reguleringsbestemmelser

Departementet ønsker at kommunene laster ned og bruker Nasjonal mal for reguleringsplanbestemmelser.

I dag er det stor variasjon i hvordan planbestemmelser utformes. Hver kommune har sine egne maler og struktur på bestemmelsene, og disse endrer seg over tid. Det forekommer også bruk av dialektuttrykk. Planbestemmelsene varierer derfor mye, både internt i den enkelte kommune og mellom kommunene.

Som et ledd i arbeidet for et mer standardisert planverk, har KDD utarbeidet og hatt på høring «Nasjonal mal for reguleringsplanbestemmelser». Malen angir først og fremst en felles struktur for planbestemmelsene. En nasjonal mal vil gjøre reguleringsbestemmelsene mer likeartede, og legge til rette for at planbestemmelsene senere kan behandles eller konverteres til en datastruktur.

I dag er det lite integrasjon mellom kommunenes sak- og arkivsystem og plansystemer. Det betyr at utarbeidelsen av planbestemmelser skjer «utenfor» plansystemet, i form av et tekstdokument.

KDDs nasjonale mal for reguleringsplanbestemmelser er derfor bare et første skritt i retning av fullskala digitalisering. På sikt vil det etter alt å dømme være en fordel om produksjonen av planbestemmelser skjer i et system som er integrert med plansystemet og basert på den nye datamodellen.

Omfattende testing av plankart med tilhørende bestemmelser i 2021, ga indikasjoner på at enkelte deler av malen trengte oppgradering. Arbeidet med dette er i gang.

Datamodell for planbestemmelser

KDD har utarbeidet en informasjonsstruktur (datamodell) for planbestemmelser, basert på mal for reguleringsplanbestemmelser. Planbestemmelser som følger denne strukturen, vil kunne leveres, utveksles og forvaltes digitalt. Teknisk er dette løst ved hjelp av en XML-fil (Extensible Markup Language) som utvekslingsformat. Denne datamodellen vil bli offentlig som del av ny fagstandard PLAN 5.0.

Maskinlesbare bestemmelser er reguleringsbestemmelser som kan angis som en verdi – enten som et tall (f.eks. utnyttelsesgrad) eller som et av flere valg i en gitt kodeliste (f.eks. områdetype). Disse vil bli tilrettelagt i den digitale planbestemmelsesveilederen fra KDD.

Innarbeiding av eksisterende planbestemmelser?

Det kan være mulig å konvertere bestemmelsene i eldre planer til Nasjonal mal for reguleringsplanbestemmelser. Samtidig kan det være vanskelig å få med seg alle detaljer og nyanser i bestemmelsene. Antakelig vil det i mange tilfeller være like hensiktsmessig å oppheve gamle planer. Det er viktig å påpeke at det er de vedtatte reguleringsbestemmelsene – i den form de hadde da de ble vedtatt – som er juridisk gjeldende.

Veien videre

• Stimulere kommunene til å ta i bruk Nasjonal mal for reguleringsplanbestemmelser.
• Vedtak av fagstandard Plan 5.0, og implementering.
• Utarbeiding av nødvendige Nasjonale produktspesifikasjoner.
• Status og arkiveringspraksis for 3D-modeller og romlige planer må avklares.

 

Geointegrasjon er felles standarder og prinsipper for samspill mellom fagsystemer, GIS, sak- og arkivsystemer i offentlig sektor.

Gode og fungerende geointegrasjonsstandarder er en helt nødvendig forutsetning for å skape digitalale systemer på området.

Versjon 1.1 av standarden dekker følgende områder:

• Geointegrasjon – grensesnitt mot planregistere (v1.1)
• Geointegrasjon – grensesnitt mot matrikkel (v1.1)
• Geointegrasjon – grensesnitt mot arkiv (v1.1)
• Geointegrasjon – Samspill mellom sak og kart (v1.1)

Dette muliggjør blant annet:

• henting av informasjon fra sentral matrikkel
• henting av informasjon fra planregistre
• henting av informasjon fra sakssystemer
• samspill mellom brukergrensesnitt fra geografisk saksbehandling
• henting og oppdatering av informasjon i Noark-godkjente arkivsystemer

Sammenhengende tjenester - integrasjoner (KS)

SePlan.no og FIKS

Rundt 200 kommuner avleverer digitale reguleringsplaner til Kartverket. Lenker til kommunenes plansider er gjort tilgjengelig på seplan.no, der brukere kan finne reguleringsplaner via klikkbart Norgeskart.

KS jobber for å gjøre data fra kommunenes planregistre tilgjengelig via sin FIKS-plattform. Det vil gi søknadsløsninger direkte tilgang til kommunenes planregister, uten at dataene må «ta veien» via Kartverkets løsning. Dette vil blant annet sikre at de reguleringsplandata som benyttes i søknadssystemene, er de mest oppdaterte datasettene.

 

Fagstandard PLAN 5.0

Fagstandard for plan versjon 5.0 er under ferdigstillelse. Denne legger til rette for datautveksling i GML-format (Geography Markup Language). Plan 5.0 inneholder regler og standard for utarbeidelse og forvaltning av romlige arealplaner, blant annet byggegrenser i 3D og modellering av digitale planbestemmelser.

Fagstandard Plan 5.0 er en komplett datamodell for reguleringsplan og kommuneplan, inkludert planregister.

Viktige elementer:

• kombinerer vektor, metadata og dokumenter
• har arealplankartet som hovedobjekt
• har volumobjekter og regulert terreng (3D)
• håndterer lag og angir hvilket vertikalnivå disse tilhører

Produktspesifikasjoner for realisering av fagstandarden er under utvikling, og vil blir ferdigstilt utover i 2022.

 

Prosjektet "Drømmeplan" er et prosjekt som skal gjøre det lettere for innbyggerne å finne informasjon om hva de har av muligheter til å bygge på sin egen tomt.

Pilotkommuner har vært Fredrikstad, Åfjord, Hemsedal/Ål og Sandnes.

Erfaringer fra innbyggere

• Enklere å finne bestemmelsene
• Forenklet planhierarki
• Pedagogisk fremstilling
• Riktig reguleringsinformasjon

Erfaringer fra kommunene

• Økt selvbetjening
• Bedre regelverksforståelse for innbyggerne
• Flere spørsmål kan svares i servicetorg og førstelinje
• Ressurssparing av saksbehandlertid

Les mer om prosjektet Drømmeplan