Europarådets landskapskonvensjon
CETS No. 219 (erstatter CETS No. 176)
Artikkel | Sist oppdatert: 09.01.2024 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Europarådets landskapskonvensjon skal fremme vern, forvaltning og planlegging av landskap, og å organisere internasjonalt samarbeid på disse områdene. Dette gjøres blant annet gjennom arbeidet i Europarådets styringskomite for kultur, kulturarv og landskap.
Europarådets landskapskonvensjon er et viktig bidrag til å ivareta kjerneverdier som menneskerettigheter, demokrati og sosial samhørighet.
Ved å følge opp konvensjonen i Norge ønsker vi å fremme:
- livskvalitet og helse
- det lokale selvstyret og mulighetene for aktiv medvirkning
- bærekraftige lokalsamfunn
- attraktive steder, som stimulerer folks skaperevne og tiltakslyst
Europarådets landskapskonvensjon på bokmål
Landskapskonvensjon på nordsamisk (pdf). Opprinnelig tekst uten de små endringene fra den ble gjort internasjonal og byttet navn fra «Den europeiske landskapskonvensjonen» til «Europarådets landskapskonvensjon».
Initiativet til Den europeiske landskapskonvensjonen ble formelt tatt i mars 1994 av kongressen for lokale og regionale myndigheter i Europarådet. Da hadde det vært en forutgående prosess hos dem og andre deler av Europarådet allerede i flere år. Bakgrunnen var den bekymringen flere og flere følte i forhold til de stadig raskere endringene av landskapet overalt i Europa. Mange mennesker opplevde at omgivelsene deres endrer seg i stadig raskere tempo – uten at de hadde reelle muligheter til å påvirke det som skjedde. Resultatet ble i mange tilfelle at folks livskvalitet var forringet – og ofte skjedde det gradvis og nesten umerkelig. De mister sine vante omgivelser (landskap og stedsidentitet) uten at det nye har så stor kvalitet at endringen oppleves som positiv.
Landskapskonvensjonen ble vedtatt av Europarådets ministerkomité 20. oktober 2000 i Firenze (Italia). I arbeidet med å få fram den europeiske landskapskonvensjonen var særlig kulturminneavdelingen i daværende Miljøverndepartementet sammen med Riksantikvaren og Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) aktive bidragsytere fra Norges side.
Norge godkjente konvensjonen den 23. oktober 2001. Konvensjonen trådte i kraft i 1. mars 2004 (Council of Europe Treaty Series no. 176). Det er den første internasjonale avtalen som er opptatt av alle dimensjoner av europeiske landskap.
1. juli 2021 endret den «Europeiske landskapskonvensjonen» navn til «Europarådets landskapskonvensjon». I tillegg til navnebyttet er det gjort noen mindre endringer i teksten for å klargjøre at dette nå er en global konvensjon. Hovedhensikten med endringene var å åpne for at også ikke europeiske land skal kunne slutte seg til landskapskonvensjonen om de ønsker det. Endringene som trådte i kraft 1. juli 2021 ble godkjent av Norge da vi stemte for vedtaket i Europarådets Ministerkomité 15. juni 2016.
Oppfølging i Norge
Norge har godkjent konvensjonen og har i likhet med de øvrige 40 landene som pr. mars 2022 har signert den, forpliktet seg til å følge opp på en rekke områder: lovverk, sektorpolitikk, kunnskapsoppbygging, utdanning, bevisstgjøring, medvirking, internasjonalt samarbeid. Norge er forpliktet til å
Norsk politikk og forvaltningspraksis er langt på vei i tråd med konvensjonens intensjoner og innhold. Det samme gjelder eksisterende regelverk og forskrifter. Landskap ble innarbeidet i plan- og bygningsloven av 2008 i tråd med forutsetningene landskapskonvensjonen gir, og landskap i konvensjonens forståelse ble tydeliggjort som et eget ansvar under punkt b) i § 3.1 oppgaver og hensyn i planlegging. Plan- og bygningsloven inneholder også sentrale bestemmelser knyttet til medvirkning fra berørte og lokalsamfunnet i planleggingen, og loven skal fremme samarbeid og interesseavveining mellom de ulike sektor-/faginteressene og forvaltningsnivåene. Jevnfør at landskap også inngår som del av definisjonene av naturmangfold, kulturmiljø og arkitektur.
Ulike samfunnssektorer påvirker landskapet på forskjellige måter. Næringssektorer som jordbruk, skogbruk og reindrift setter markante preg på landskapet der de utøver sin virksomhet. Det samme gjør energi- og samferdselssektorene. Landskapet betyr mye både for verdiskaping, helse og livskvalitet. Samtidig er landskapet en ressurs både for barn og unge, skoleverk og forskere, et sted der de kan hente kunnskaper og opplevelser.
For å styrke kunnskapen om landskapskonvensjonen i Norge og øke bevisstheten om landskapet og dets materielle og immaterielle verdier er det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe, ledet av Kommunal- og distriktsdepartementet. Denne «landskapsgruppen» består av fagkoordinatorer fra flere departementer og deres underliggende direktorater/ etater, som har viktige oppgaver i forhold til landskapsarbeidet.
Det er flere utdannelsesinstitusjoner som utdanner fagfolk som arbeider med landskap.
Filmen «Hverdagslandskapet» tar utgangspunkt i konvensjonens tekst og utdyper hva det betyr at konvensjonen framhever landskapet som leveområde for mennesker og tema for demokratisk debatt. Det er også utarbeidet en brosjyre om landskapskonvensjonen og hverdagslandskapet.
Konvensjonen favner våre samlete landskapsomgivelser. Dette betyr at lokale og regionale myndigheter er viktige aktører i landskapspolitikken.
Landskapskonvensjonens hjemmeside har en bred oversikt over alt arbeidet som gjøres i den underkomitéen som har ansvaret for oppfølging av landskap. Her møtes også alle landene som har signert landskapskonvensjonen hvert annet år, for å rapportere på arbeidet som er gjort for å følge opp konvensjonen i eget land.