Grønnstruktur
Artikkel | Sist oppdatert: 19.08.2022 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Grønnstruktur er summen av store og små grønne og naturpregede områder i byer, tettsteder og fritidsboligområder. Grønnstrukturen bør utvikles til å bli en grønn vev med ferdselsårer og oppholdsområder innenfor byggesonen. Grønnstrukturen bør også knyttes sammen med omkringliggende landbruks-, natur- og friluftsområder, og områder langs sjø- og vassdrag.
Den by- og tettstedsnære grønnstrukturen er viktig for naturmangfold, gjennom å være levested for arter og gi mulighet for forflytning. Den er viktig for nærfriluftsliv, folkehelse, lek og rekreasjon, og den er et viktig grunnlag for miljøvennlig transport fordi folk kan forflytte seg til fots og med sykkel. Dette gjelder også for fritidsboligområdene der grønnstrukturen bør sikres sammenhengende sti-/løypenett ut til omkringliggende friluftsområder. Grønnstruktur nær barnehager og skoler bør brukes som supplerende uteareal for ulike fag og gir naturopplevelser i skolehverdagen. For barn, eldre og andre med kort bevegelsesradius er disse grønne og naturpregede områdene i nærområdet nødvendig for å kunne være fysisk aktive og er derfor viktig for folkehelsen.
Grønnstrukturen har avgjørende betydning i møte med klimaendringer og klimatilpasning. Sammenhengende vegetasjonsbelter kan beskytte mot økte mengder overvann og andre virkninger av et endret klima. Velfungerende økosystemer og forflytningssoner øker dessuten sjansene for at planter og dyr klarer å tilpasse seg et endret klima. Kommunen bør derfor ivareta sammenhengende strukturer av naturpregede områder i byer, tettsteder og fritidsboligområder. Hensyn til sammenhengende grønnstruktur bør også ivaretas i alle andre typer utbyggingsprosjekter.
Mange kommuner planlegger grønnstrukturen, vassdrag og overvann i sammenheng. Dette omtales gjerne som planer for den blågrønne strukturen.
I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som kommunen skal følge opp i sin arealplanlegging, forventes det at:
- Kommunene identifiserer og tar hensyn til viktig naturmangfold, friluftslivsområder, overordnet grønnstruktur, kulturhistoriske verdier, kulturmiljø og landskap i planleggingen. Samlede virkninger tas hensyn til.
- Kommunene legger vekt på å ivareta byrom og blågrønn infrastruktur med stier og turveger som sikrer naturverdiene, hensyn til overvann og legger til rette for fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle.
- Kommunene legger til rette for høy arealutnyttelse i byområder gjennom fortetting og transformasjon med kvalitet i omgivelsene, med vekt på arkitektur, byrom, kulturmiljøer, grønnstruktur og andre miljøverdier. Lokalisering av boliger, service, handel og andre arbeidsplass- og besøksintensive virksomheter vurderes i sammenheng med eksisterende eller framtidige kollektivknutepunkt.
En godt fungerende grønnstruktur kan fylle mange funksjoner.
FNs Agenda 2030 med de 17 bærekraftmålene er hovedsporet for å ta tak i vår tids største nasjonale og globale utfordringer. Mange av bærekraftmålene kan ikke nås uten lokal innsats. Eksistensen av god grønnstruktur er viktig for at Norge når flere av målene.
Grønnstruktur i planlegging
Virkemidler i arealplanleggingen omfatter arealformål, hensynssoner, bestemmelser og retningslinjer. De kan benyttes og kombineres på ulike måter for å ivareta en god grønnstruktur.
I plansammenheng er det viktig alltid å være oppmerksom på meningsforskjellen mellom grønnstruktur som veven av grønne områder, og grønnstruktur som arealformål på et plankart. Det er den fysiske grønnstrukturen - veven av grønne områder - som skal være i fokus i planarbeidet. Arealformålet grønnstruktur er et sentralt virkemiddel, men likevel kun ett av flere mulige.
Grønnstruktur i planlegging
I den regionale planleggingen behandles samferdselstiltak og infrastruktur, bolig-, fritidsbolig og næringsutvikling, undervisning, jordvern, markaområder, kystsone- og vassdragsforvaltning, grøntstruktur og gang- og sykkelveier som går på tvers av kommunene.
Regionale planer bør brukes til å fastlegge overordnet grønnstruktur. Grønnstrukturen som går på tvers av kommuner og som er sammenhengende over større avstander, er viktig for naturmangfold gjennom å være levested for arter, og gi mulighet for pollinering og forflytning. Den er viktig for friluftsliv og rekreasjon, og den er særlig viktig for at folk skal kunne sykle over større avstander, bl.a. til arbeidsplassen.
Kommunen legger premisser for å ivareta hensyn til klima, natur- og friluftsområder (inkl. grønnstruktur) og miljøkvaliteter gjennom sin planlegging. Kommunens planoppgaver og -myndighet er beskrevet i plan- og bygningsloven § 3-3.
Kommunens planer skal være i tråd med regionale planer og nasjonal arealpolitikk. Kommunens overordnede planlegging har en samfunnsdel, en arealdel og en handlingsdel. I samfunnsdelen forankres politiske mål og utviklingstrekk.
Grønnstruktur må inngå som en del av kommuneplanens samfunnsdel der man diskuterer hvilke arealer som skal eller kan brukes til formålet. Arealdelen følger opp dette gjennom bestemmelser som sier hva de ulike arealene i kommunen skal brukes til.
Kommunen bør vurdere grønnstrukturen i alle arealplaner i nærområdene til byer og tettsteder. Kommuneplanens arealdel bør brukes til å fastlegge overordnet grønnstruktur.
Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging gir føringer om kompakte byer og tettsteder, samtidig som de sier at hensynet til gode uteområder, lysforhold og miljøkvalitet bør tillegges vekt. Føringene sier videre at noen områder og kvaliteter må tas vare på innenfor rammene av fortetting. Dette inkluderer arealer til grønnstruktur: «I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter. Kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen.»
Bestemmelsene i kommuneplanen skal følges i detaljplaner, slik at kommunen raskt og enkelt kan godta planer og fatte beslutninger i enkeltsaker. Kommunene former det fysiske miljøet gjennom planlegging og løsninger for lokalisering av parker, større og mindre grøntområder og boligområder med fellesarealer, og ved detaljutforming av gater, plasser, grøntområder og boligområder.
Påvirkning på grønnstrukturen bør vurderes ved planer om ny utbygging. I reguleringsplaner bør man sørge for å opprettholde eksisterende grønnstruktur, eventuelt etablere ny, eller gjenetablere tidligere grønnstruktur som har gått tapt.
Kommunen bør angi bestemmelser og retningslinjer i kommuneplanens arealdel for hvordan grønn infrastruktur kan innarbeides i enkeltprosjekter, ved fortetting, transformasjon og i nye utbyggingsområder.
Kommunen kan stille krav til private planforslag og har myndighet til å avvise forslag som ikke tar tilstrekkelig hensyn til miljøet. Se plan- og bygningsloven § 12-11. Ulike miljøtemaer er nevnt i lovkommentar til plandelen av plan- og bygningsloven, se § 1–1 og § 3-1.
Bruk av utbyggingsavtaler mellom grunneier og kommunen kan være et virkemiddel for å fastsette konkret uteareal i nye byggeprosjekter angitt i plan til urbant landbruk, enten for permanent eller midlertidig bruk.
Veiledning og ressurser
Miljødirektoratet: By- og tettstedsnær grønnstruktur i arealplanlegging
Miljødirektoratets veileder: Grønn infrastruktur i arealplanlegging, 2021
Kommunal- og distriktsdepartementets veileder om Kommuneplanens arealdel.
Miljødirektoratets veileder M-1941 om Konsekvensutredninger for klima og miljø, grønnstruktur inngår i temaet friluftsliv.
Miljødirektoratets omtale av Grønnstruktur i arealplanleggingen, 2021
KS har produsert flere hefter om universell utforming se for eksempel hefter om om opparbeidet uteareal, og sentrumsnært friluftsliv og kulturminner
Ansvar og roller
Kommunene har ansvar for å ta hensyn til viktig naturmangfold, friluftslivsområder, overordnet grønnstruktur, kulturhistoriske verdier, kulturmiljø og landskap i planleggingen, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Kommunene skal i tråd med plan- og bygningsloven § 3-1 d) sikre kvaliteter i landskapet og vern av verdifulle landskap og e) sikre naturgrunnlaget.
Kommunene skal legge vekt på å ivareta byrom og blågrønn infrastruktur med stier og turveger som sikrer naturverdiene, hensyn til overvann og legger til rette for fysisk aktivitet og naturopplevelser for alle, jf. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Kommunene kan etter § 11-7 nr. 3 angi arealformål grønnstruktur, der underformål er naturområder, turdrag, friområder og parker, og etter § 11-7, nr. 6 bruk og vern av sjø og vassdrag, bruke underformål som blant annet natur- og friluftsområder.
Kommunestyret har ansvaret for disse uteområdene, at de er av god kvalitet at de bidrar til å fremme helse og miljø, at de i størst mulig grad er universelt utformet og har god tilgjengelighet.
Fylkeskommunen skal utarbeide en regional planstrategi innen ett år etter fylkestingsvalget. En regional planstrategi skal redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, samt vurdere langsiktige utviklingsmuligheter. Det skal tas stilling til langsiktige utviklingsmål, og hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging, jf. pbl. §§ 7-1–7-2. I dette arbeidet bør en vurdering av status og utvikling av grønnstrukturen og de blå-grønne områdene gjøres, særlig i forhold til overvannshåndtering og andre klimaendringer.
Regional planmyndighet skal utarbeide regionale planer for de spørsmålene som er fastsatt i den regionale planstrategien, jf. pbl. §§ 8-1–8-5. Gjennom regionale planer sikres hensyn til overordnede strukturer regionalt og i kommunene, som arealbruk knyttet til lokalisering av boliger, sykkelruter, vann/elveløp, grønnstruktur, og friluftsområder.
Statsforvalteren har to sentrale oppgaver i arealforvaltningen. Som fagmyndighet innen landbruk, miljøvern, helse og samfunnssikkerhet skal de sørge for at nasjonale interesser blir ivaretatt. Statsforvalteren skal sikre at kommunale vedtak i plan- og byggesaker er i samsvar med gjeldende lovverk.
Klima- og miljødepartementet er fagdepartementet for grønnstruktur som en del av friluftslivet.
Miljødirektoratet har fagansvar for grønnstruktur som en del av miljøhensyn i arealplanlegging.
Kommunal- og distriktsdepartementet har det overordnede ansvaret for plan- og bygningsloven med veiledning og lovutvikling.