Klimatilpasning

Fram mot 2100 vil klimaet i Norge bli varmere, med blant annet mer nedbør, flere og kraftigere styrtregnepisoder, større regnflommer som kommer oftere og havnivået vil stige langs kysten. Disse og andre forventende klimaendringer vil skape flere utfordringer for samfunnet.

Klimatilpasning handler om å tilpasse samfunnet til dagens og fremtidens klima. Det innebærer å få oversikt over konsekvensene av klimaendringer, og iverksette tiltak slik at samfunnet blir bedre rustet til å møte utfordringer og farer som oppstår på grunn av klimaendringer. Eksempler på slike tiltak kan være å etablere flomvoller eller å justere elveløp for å forhindre at bebyggelse og infrastruktur blir berørt av flom. Et annet eksempel er etablering av vegetasjon for å redusere og filtrere avrenning fra overvann. Ved å planlegge og tilpasse, kan samfunnet unngå mange av de negative konsekvensene av klimaendringene, og samtidig utnytte nye muligheter som kan oppstå.

Arealplanlegging er et viktig og avgjørende verktøy for å lykkes med klimatilpasning. Kommunene er planmyndighet, og har ansvaret for å sikre at kommunen utvikles og bygges på en måte som tåler og er tilpasset framtidens klima. Gjennom arealplanlegging, kan kommunen styre utbygging bort fra områder som er eller kan bli påvirket av klimaendringer. Dette krever gode prosesser og samordning mellom de ulike organisatoriske delene av kommunen, oppdatert kunnskapsgrunnlag og god informasjon på alle plannivåer. I en del tilfeller vil et virksomhetsområde i kommunen kunne være utsatt for klimarelaterte hendelser, uten å være den aktøren i kommunen som har ansvar for alle de relevante virkemidlene for å forebygge skader. Det er derfor avgjørende med helhetlig planlegging for klimatilpasning.

Kommunene skal etter plan- og bygningsloven sikre at fremtidig klima blir vurdert og tatt tilstrekkelig hensyn til i samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Klimatilpasning skal være en integrert del av kommunens ansvarsområder. Kommunen må vurdere hvilke konsekvenser både dagens og framtidens klima kan få, og at dette hensynet vurderes på lik linje med andre hensyn som kommunen tar i planleggingen (f.eks universell utforming, folkehelse, friluftsliv).

Fylkeskommunen er regional planmyndighet og har ansvar for utarbeidelse av regionale planer etter plan- og bygningsloven. Regional planstrategi redegjør for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer, vurderer langsiktige utviklingsmuligheter og tar stilling til hvilke spørsmål som skal tas opp gjennom videre regional planlegging.

Flere fylkeskommuner har laget regionale planer for klima og klimatilpasning. I slike planer kan oppdatert kunnskapsgrunnlag gjøres tilgjengelig kommunene, og relevante tiltak på problemstillinger kan foreslås.

Fylkeskommunene har også et ansvar for å veilede og bistå kommunene i planfaglige spørsmål. Dette innebærer blant annet å gi innspill om regionale interesser i planområdet, og veilede om prosesser og krav til plandokumenter. Med dette er fylkeskommunene en viktig veileder i kommunenes arbeid med klimatilpasning innenfor arealplanlegging.

Klima- og miljødepartementet med underliggende etater

Klima- og miljødepartementet har det faglige ansvar for kunnskap om klimaendringene, og samordning av det statlige klimatilpasningsarbeidet. Miljødirektoratet bistår Klima- og miljødepartementet i dette arbeidet.

Olje- og energidepartementet med underliggende etater

Olje- og energidepartementet har det statlige forvaltningsansvaret for flom og skred, men det operative ansvaret er fordelt til Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE). NVE bistår og veileder kommunene og samfunnet i arbeidet med å forebygge skader fra flom og skred. NVE skal bidra til å forebygge skader fra flom og skred innen fem områder; kartlegging, arealplanlegging, sikring, overvåkning/varsling og beredskap. NVE har også i oppgave å støtte kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og å gi veiledning til kommunal arealplanlegging.

Justis- og beredskapsdepartementet med underliggende etater

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet. DSB har ansvar for nasjonal, regional og lokal sikkerhet og beredskap.

Kommunal- og distriktsdepartementet

Kommunal- og distriktsdepartementet forvalter plan- og bygningsloven. Det innebærer blant annet å utarbeide nasjonale mål og retningslinjer for arealplanleggingen i Norge. Gjennom dette har departementet også ansvar for veiledning av regionale og kommunale myndigheter i deres arbeid med å gjøre gode valg i klimatilpasningen gjennom planlegging i henhold til plan- og bygningsloven.

Kartverket skal bygge og vedlikeholde nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon for sjø og land, og sørge for tilgang til oppdatert geografisk informasjon med god kvalitet. Data og fellesløsninger forvaltet og driftet av Kartverket er viktig kunnskapsgrunnlag og verktøy for å tilpasse samfunnet til et klima i endring.

Samferdselsdepartementet med underliggende etater

Kraftig nedbør, svingninger i temperatur, og økt fare for flom, skred og stormflo vil gi ekstra utfordringer for infrastruktur i Norge.

Ansvaret for klimatilpasning ligger hos aktøren som har oppgaven eller funksjon som berøres av klimaendringer. Infrastruktur og samferdsel omfatter her veger, flyplasser, jernbaner, havner og kraftnett.

Statens vegvesen har ansvaret for at vegnettet tilpasses et endret klima.