Naturfare

Kommunen er lokal planmyndighet, og har ansvaret for at naturfare blir vurdert og tatt hensyn til i samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling.

I kommunal planstrategi skal kommunen ta stilling til om gjeldende kommuneplan eller deler av denne skal revideres eller oppheves, eller om planen skal videreføres uten endringer. Ny kunnskap om naturfare i planområdet, kan gi behov for å revidere planer.

Kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner skal alltid konsekvensutredes, og kommunen bør allerede på dette plannivået være bevisst på utbyggingsområder med naturfare. NVE skriver at en kommuneplan skal ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser knyttet til sikkerhet mot flom, erosjon, kvikkleireskred, og skred i bratt terreng. Aktsomhets- og faresonekart fra NVE kan benyttes for å finne utsatte områder, og deretter avklare arealbruken i disse.

Fareområder skal merkes med hensynssoner i kommuneplanens arealdel jf. pbl § 11-8. Kommunen kan vedta bestemmelser som avgrenser eller setter vilkår for arealbruken innenfor hensynssonen.

Det kan også komme ny innsikt gjennom høringsuttalelser, som skal kommenteres og eventuelt følges opp i kommunens gjennomgang av uttalelsene etter endt høring og offentlig ettersyn.

NVE og DSB har detaljert veiledning om hvordan ulike typer naturfare skal håndteres i arealplanleggingen - se boks med tittel «Veiledning».

Reguleringsplaner for utbyggingsområder skal følge opp naturfarer avdekket i kommuneplanen med mer detaljerte utredninger av fare og risiko. Ved dette plannivået skal det avklares om byggetiltakene kan gjennomføres med tilstrekkelig sikkerhet jf. pbl § 28-1. Dette er nærmere beskrevet i kapittelet om reguleringsplan i  rundskriv H-5/18 om samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling. På reguleringsplannivået skal man utrede den reelle faren for naturhendelser, og det kreves derfor mer detaljerte utredninger av risikoforhold og avbøtende tiltak. Det er naturlig å ta opp naturfare i kommunens oppstartsmøte med forslagsstiller.

Veildederen til kapittel 7 i TEK17  gir en mer detaljert beskrivelse av hvilken risiko som er akseptabel for ulike typer utbygging. For eksempel skal byggverk som regionalsykehus og andre nasjonale og regionale beredskapsinstitusjoner, ikke oppføres i flom- eller skredutsatte områder - uansett om bygget lar seg sikre mot påkjenningene fra slike naturhendelser. Sikkerhetskravene i TEK17 skal legges til grunn i kommunens arealplanlegging, og gjelder for alle tiltak.

Byggesaken skal avgjøre om byggetiltaket oppfyller kravene i plan- og bygningslovens bestemmelser om sikker byggegrunn for tiltaket, og at det ferdige tiltaket skal oppfylle krav om sikkerhet, helse, miljø og energi. I de fleste tilfeller vil det være en forutsetning at slike tema er avklart i kommuneplanen og/eller i reguleringsplanen, som nevnt i avsnittene over. Videre sier plan- og bygningsloven § 28-1 at grunn bare kan bebygges […], dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold.

Dersom kommunen mottar en byggesøknad som skal behandles etter en reguleringsplan som er utdatert, for eksempel fordi det foreligger ny kunnskap naturfaren, har kommunen plikt til å vurdere om det må nedlegges bygge- og deleforbud for å kunne få utarbeidet en oppdatert plan jf. pbl § 13-1. 

Regional planlegging skal ta hensyn til naturfare i regionen ved utarbeidelse av regionale planer. En av oppgavene til fylkeskommunen som regional planmyndighet, er å vurdere langsiktige utviklingsmål for regionen – for eksempel ved lokalisering av regionale næringsområder og geografisk avgrensing av kommunenes utviklingsområder.

Dersom det er områder med naturfare i planområdet, bør hensynet til sikkerhet også legges til grunn i arbeidet med regionalplaner, slik at prioriterte utviklingsområder ikke legges i potensielt farlige områder. Fylkeskommunen kan bruke hensynssoner og regional planbestemmelse for å merke områder med naturfare og styre utviklingen til andre deler av regionen. Fylkeskommunen har også ansvar for regionale ROS-analyser, og sørge for at disse legges til grunn for den regionale planleggingen.

Plan- og bygningsloven stiller krav om at det skal gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for alle utbyggingsplaner jf. pbl § 4-3. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet en veileder for ROS-analyse i arealplanlegging. For noen planer er det krav om konsekvensutredning. Se mer om hvilke planer dette gjelder i forskrift om konsekvensutredninger og i KDDs veileder til forskriften.

Dersom regionale myndigheter som NVE og Statsforvalteren mener kommunen ikke tar nok hensyn til naturfare under utarbeidelsen av sine arealplaner, kan de fremme innsigelser til planen. Når det gjelder naturfare som grunnlag for innsigelse gir særlig disse dokumentene viktige føringer:

• NVEs veileder om nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanleggingen
• DSBs retningslinjer for statsforvalterens bruk av innsigelser for å ivareta samfunnssikkerhet i arealplanleggingen

Det finnes også andre relevante veiledere når det gjelder hensyn til naturfare i arealplanlegging:

• Veileder om kommunal planstrategi (KDD)
• Veileder til TEK17- Se kapittel 7 for sikkerhetskravene til utbygging i skred-, flom- og flodbølgeutsatte områder (DIBK)
• Sikkerhet mot kvikkleireskred – vurdering av områdestabilitet ved arealplanlegging og utbygging i områder med kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper (NVE) (pdf)
• Utredning av sikkerhet mot skred i bratt terreng (NVE) 
• Sikkerhet mot flom – utredning av flomfare i reguleringsplan og byggesak (NVE) (pdf)
• Flaumfare langs bekker – råd og tips om kartlegging (NVE) (pdf)
• Havnivåstigning og stormflo – samfunnssikkerhet i kommunal arealplanlegging (DSB) (pdf)

KMDs rundskriv H-5/18 om samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling. Rundskrivet gir en oversikt over reglene i plan- og bygningsloven som ivaretar hensynet til samfunnssikkerhet.

Klima- og miljødepartementets rundskriv om nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet

NVEs temasider om arealplanlegging. Her finner du blant annet veiledere om arealplanlegging i skred- og flomutsatte områder. DSBs sider om risiko, sårbarhet og beredskap. Her har direktoratet samlet lover, forskrifter og veiledning til samfunnsikkerhet og beredskap i kommunens arealplanlegging.

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023 - 2027 inneholder forventninger fra regjeringen når det gjelder hensynet til naturfare i planlegging.

• Faresonekart: NVE utarbeider faresonekart, som er svært viktige for kommunene å kjenne til i planlegging generelt, og naturfare spesielt. Faresonekartene omhandler fare for kvikkleire, skred, flom m.v.
• Kartbasert veiledning for reguleringsplaner: NVE har utarbeidet en kartbasert veiledning som viser nasjonale og regionale interesser som må vurderes og avklares før reguleringsplan sendes på offentlig ettersyn. Veilederen går igjennom flere tema som er relevant for naturfare, blant annet flom, skred og overvann.
• Kartbasert veiledning for kommunedelens arealdel: NVE har utarbeidet en kartbasert veileder som viser hvordan nasjonale og regionale interesser knyttet til NVEs saksområder kan ivaretas i kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner.
• Nasjonal detaljert høydemodell: Dataene i den nasjonale høydemodellen kan for eksempel brukes til å lage terrengmodeller for simulering av skred og flom i utsatte områder, og til å identifisere nye utsatte områder. Kommuner og andre kan fritt bruke dataene til å lage egne modeller og knytte egne relevante data til dem.
• Kartløsning fra DSB: kart om samfunnssikkerhet og beredskap. 

Kommunen er etter plan- og bygnigsloven ansvarlig for at naturfare blir vurdert og tatt hensyn til i samfunns- og arealplanlegging og byggesaksbehandling. Kommuneplanens arealdel skal vise potensielle naturfareområder med hensynssoner og bestemmelser. Disse områdene må hensyntas i den videre planleggingen og utredes dersom det legges opp til utbygging som for eksempel vil medføre økt risiko for skred og flom. Kommunen skal påse at utbygger har tiltak i reguleringsplanen som gjør at man oppnår tilstrekkelig sikkerhet for tiltakene jf. pbl § 28-1 og TEK17 § 7-1, og at utbygger følger opp tiltakene under prosjektering og gjennomføring av tiltakene i planen.

Fylkeskommunen er ansvarlig for at regionale planer tar hensyn til naturfare i den regionale arealplanleggingen. Fylkeskommunen kan veilede kommunene i samfunns- og arealplanleggingsspørsmål, og være en viktig pådriver for å finne gode løsninger for å håndtere naturfare på tvers av kommunegrenser. Fylkeskommunen kan også utarbeide egne regionale planer for å håndtere naturfare i regionen. Slike planer kan omfatte naturfarer som krever håndtering på tvers av kommunegrenser, som for eksempel flom eller kvikkleireskred. En regional plan vil gi et felles kunnskapsgrunnlag for et større planområde og kan være et felles utgangspunkt for planlegging av tiltak.   

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) har ansvar for plan- og bygningsloven, og det overordnede ansvar for å utarbeide nasjonale mål og retningslinjer for arealplanlegging.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har det overordnede ansvaret for de statlige forvaltningsoppgavene innen forebygging av flomskader og skredulykker. NVE har også i oppgave å støtte kommunene med å forebygge skader fra overvann gjennom kunnskap om avrenning i tettbygde strøk (urbanhydrologi) og å gi rettledning til kommunal arealplanlegging.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal ha oversikt over risiko og sårbarhet i samfunnet. SDB skal være pådriver i arbeidet med å forebygge ulykker, kriser og andre uønskede hendelser, og skal sørge for god beredskap og effektiv ulykkes- og krisehåndtering. DSB er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet.

Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er bindeleddet mellom kommunene og statlige myndigheter, og skal samordne statlige signaler til kommunene. Det er statsforvalteren som behandler klager på kommunale vedtak, for eksempel i saker om samfunns- og arealplanlegging.

Direktoratet for byggkvalitet (DIBK) er et nasjonalt kompetansesenter på bygningsområdet og sentral myndighet på flere områder innenfor bygningsdelen av plan- og bygningsloven – blant annet i spørsmål om utbygging i områder med naturfare.