Naturmangfold
Artikkel | Sist oppdatert: 15.10.2024 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Denne fagtemasiden gir en oversikt over hvordan hensynet til naturmangfold kan ivaretas ved utarbeidelse av planer og behandling av enkeltsaker. Siden er ment som en ressurs for både nye og erfarne planleggere, samt beslutningstakere og andre som ønsker kunnskap om natur og planlegging. Du finner også lenker til mer detaljert veiledning, rett myndighet og hvordan naturmangfold kan ivaretas i forskjellige planer.
Å ivareta hensyn til naturmangfold er premiss for planlegging etter plan- og bygningsloven og avgjørende for å sikre bærekraftig utvikling og bevaring av økosystemer. Naturen gir oss viktige ressurser som rent vann, mat og klimaregulering.
Naturmangfoldloven §§ 8-12 innebærer at naturmangfold må vurderes i alle planprosesser, fra regionale planer, kommuneplaner til detaljregulering, for å unngå inngrep som truer biologisk mangfold og leveområder for truede arter. Vurderingene skal baseres på et oppdatert kunnskapsgrunnlag og omfatte den samlede belastningen av flere prosjekter over tid.
Plan- og bygningsloven gir kommunene verktøy til å beskytte viktige naturområder og legge til rette for blågrønne strukturer som er verdifulle for både dyr og planter og menneskers rekreasjon. Loven er også svært viktig verktøy for å vurdere hvor og hvordan det kan bygges og hvilket kunnskapsgrunnlag og konsekvensutredninger som skal ligge til grunn for planer og vedtak om utbygging og andre tiltak.
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging understreker betydningen av å ta hensyn til naturmangfold. I tillegg til naturens egenverdi, bidrar ivaretakelse av naturområder til å redusere klimagassutslipp, klimatilpasning, og sikre langsiktig velferd for kommende generasjoner.
Planlegging fra regional planlegging til byggesak
På regionalt nivå bør naturmangfold integreres i overordnede planer som sikrer bærekraftig utvikling. På regionalt nivå bør naturmangfold vurderes i helhetlige og langsiktige planer som koordinerer arealbruk på tvers av kommuner. Regional planstrategi og regionale planer bør gi føringer for hvordan viktige naturområder bør bevares og utvikles. Her vurderes også samlet belastning på naturen fra større prosjekter og inngrep.
I kommuneplanens samfunnsdel bør naturmangfold vurderes som en del av kommunens langsiktige mål og strategier. I kommuneplanens samfunnsdel bør hensyn til naturmangfold inngå som del av kommunens mål og strategier for bærekraftig utvikling. Planen setter rammer for hvordan naturhensyn kan balanseres med økonomisk og sosial utvikling. Dette gir et overordnet perspektiv på hvordan kommunen ønsker å bevare og utvikle naturverdier.
Kommuneplanens arealdel konkretiserer hvordan naturmangfold skal ivaretas i ulike arealformål. Her angis soner hvor naturhensyn er særlig viktig, som grønne korridorer, biologisk viktige områder eller friluftsområder. Kommunen vurderer også hvilke områder som skal skjermes mot utbygging for å bevare biologisk mangfold.
I reguleringsplaner skal det tas spesifikke hensyn til naturmangfold ved å fastsette bestemmelser som beskytter naturtyper og arter. I reguleringsplaner vurderes naturmangfold mer detaljert. Naturhensyn skal kartlegges og analyseres for hvert enkelt prosjekt eller utbyggingsområde. Her er det viktig å ivareta lokale naturverdier og unngå inngrep som truer økosystemer, truede arter eller biologisk mangfold i planområdet.
I byggesaker skal naturmangfold vurderes gjennom krav til dokumentasjon og vurdering av påvirkning på økosystemer og arter. I byggesaker skal naturmangfold vurderes som en del av saksbehandlingen, særlig i områder som krever spesielle naturhensyn. Kommunen skal sikre at bygging ikke bryter med naturverdiene som er fastsatt i planer, og søknader vurderes med tanke på om tiltaket vil ha negative konsekvenser for naturmangfold.
Veiledning og ressurser
Naturmangfold (regjeringen.no)
Naturmangfoldloven kapittel II (regjeringen.no)
Webinarer om natur og klima i planlegging (regjeringen.no)
Naturmangfold (miljodirektoratet.no)
Kommunens rolle i å ivareta naturmangfold (miljodirektoratet.no)
Ivareta naturmangfold i kommunal planlegging (Statsforvalteren i Nordland)
Ansvar og roller
Kommunen har et omfattende ansvar for å ivareta hensyn til naturmangfold. Kommunestyret har det overordnede ansvaret for å vedta planer som ivaretar naturmangfold i henhold til plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven. Planavdelingene utarbeider disse planene og sørger for at naturmangfold blir vurdert i alle faser av planprosessen, fra kommuneplanens samfunnsdel og arealdel til reguleringsplaner. Saksbehandlere vurderer naturhensyn i byggesaker og ved gjennomføring av reguleringsplaner.
- Fylkestinget vedtar regionale planer som tar hensyn til naturmangfold på tvers av kommuner.
- Koordinerer og utarbeider planer som ivaretar naturverdier og arealbruk på regionalt nivå. Organiserer planforum for å sikre innspill tidlig i planprosessen.
- Gir innspill og veiledning til kommuner i deres planlegging for å sikre at regionale naturhensyn ivaretas i planarbeidet.
Klima- og miljødepartementet: Har det overordnede ansvaret for nasjonale retningslinjer, lover og forskrifter som ivaretar naturmangfold i planlegging.
Miljødirektoratet: Gir veiledning og faglig støtte til kommuner og fylkeskommuner om hvordan naturmangfold skal ivaretas i arealforvaltning. Utarbeider også veiledere og rapporter om naturmangfold.
Andre fagdirektorat som for eksempel Norges vassdrags- og energidirektorat, Direktoratet for mineralforvaltning, Fiskeridirektoratet, Kystverket, Landbruksdirektoratet har sektoransvar for at hensyn til natur ivaretas ved planlegging av tiltak innenfor deres sektorer.
Kommunal- og distriktsdepartementet: Har ansvaret for å forvalte plan- og bygningsloven og sikre at naturmangfold er en integrert del av planlegging på alle nivåer.
Statsforvalteren: Er statens representant på regionalt nivå og har en kontroll- og tilsynsrolle. Sikrer at kommunene følger nasjonale lover og retningslinjer knyttet til naturmangfold i planlegging. Gir innspill og uttaler seg om planer fra kommunene, særlig når det gjelder viktige naturområder eller truede arter. Behandler klager på vedtak fattet av kommuner som angår naturmangfold, og har myndighet til å omgjøre beslutninger som ikke ivaretar naturhensyn i tilstrekkelig grad.