Kystnære sjøområder
Artikkel | Sist oppdatert: 02.04.2024 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Planlegging etter plan- og bygningsloven innebærer blant annet at kommunene skal vedta bindende arealplaner for både landarealene og sjøarealene ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen. På denne siden finner du informasjon om veiledning og ressurser til hjelp i planlegging i kystnære sjøområder, og en oversikt over hvilke aktører som har ansvar og rolle i dette arbeidet.
Det er økende interesse for å bruke sjøarealene til ulike formål. Med kystnære sjøområder, også omtalt som sjø/sjøområder, menes områdene fra der salt sjø møter land, definert som alminnelig høyvannsstand, og ut til én nautisk mil utenfor grunnlinjen.
Utviklingen i havbruksnæringen og andre næringer i sjøområdene endres raskt. For å unngå en bit for bit utvikling av arealbruken i sjø gjennom enkeltsaker og dispensasjoner, er det derfor viktig at kommunene har gode og oppdaterte arealplaner i sjø.
En del kommuner har fortsatt utdaterte planer for sjøarealene sine. Noen har oppdatert arealplanen på land, men ikke oppdatert planen når det gjelder sjøarealene. God planlegging i sjø er å sikre tilstrekkelig areal til fiskeri- og havbruksnæringene samtidig som en ivaretar hensyn til natur og miljø, transportbehov, friluftsliv og andre samfunnsinteresser.
Veiledning og ressurser
Kommunal- og distriktsdepartementet: Veileder Planlegging i sjøområdene gir råd om forvaltningen av kystnære sjøområder ved bruk av plan- og bygningsloven (pbl.).
Denne veilederen fra mai 2020 tar også opp enkelte forhold knyttet til landarealene med strandsonen.
Under punkt 4.6 i veilederen er det lenker til en rekke relevante datakilder for planlegging i sjø. Denne oversikten er ikke komplett, endres raskt og må tilpasses det enkelte prosjekt.
- Kartlegging av bruk av kunnskapsgrunnlag i konsekvensutredninger og arealplanlegging i sjø (2023)
- Forprosjekt statlig planretningslinje for planlegging i sjø (2021)
- Samordning mellom plan- og bygningsloven og utvalgte sektorlover (2021)
- Slik planlegges kystsonen - kartlegging (2017)
- Analyse planlegging i sjø (2015)
Kommunal- og distriktsdepartementet: Rundskriv H-6/18 Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder - regjeringen.no
Rundskriv H-6/18 beskriver hvordan plan- og bygningsloven og viktige sektorlover i kystnære sjøområder skal ses i sammenheng og samordnes. Rundskrivet er utarbeidet i samarbeid med berørte departementer. Rundskrivet ble oppdatert i 2020 som følge av ny havne– og farvannslov.
Datakilder:
Fiskeridirektoratet: Kartportal med alle tema
Kartverket: Marine grunnkart i kystsonen
GeoNorge: DOK-statusregistere
Ansvar og roller
Det er kommunen som er planmyndighet og har ansvar for å ha en oppdatert kommuneplan med samfunnsdel og arealdel som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk i hele kommunen. I kommuneplanens arealdel klargjøres hvilke områder som avsettes til ulike arealformål som for eksempel fiske, ferdsel, farled, natur, friluftsliv og akvakultur.
Det er både kommunenes og fagmyndighetenes ansvar å søke å løse konflikter og innsigelser tidligst mulig i planprosessen. Ofte vil det kunne søkes alternative lokaliseringer eller bedre løsninger, noe som også kan resultere i en raskere planprosess. Der konfliktene gjelder et avgrenset område, kan det av framdriftshensyn være fornuftig å skille ut dette området og vedta resten av planen.
Fylkeskommunen har i tillegg til å være regional planmyndighet og kulturminnemyndighet, ansvar for planveiledningen til kommunene og organiseringen av regionalt planforum. Fylkeskommunen har fagansvar for mange tema som er viktige for forvaltningen av sjøområdene som næringsutvikling, infrastruktur, turisme, friluftsliv, folkehelse og utdanning. Det er også fylkeskommunene som behandler lokalitetstillatelser etter akvakulturloven.
Statlige og regionale myndigheter har rett og plikt til å bidra i kommunens planarbeid. Dette innebærer å bidra med grunnlagsdata, delta i regionalt planforum, og komme med innspill i oppstart- og høringsfasen.
Berørt statlig eller regionalt organ, som for eksempel Kystverket, Fiskeridirektoratet, Mattilsynet, Forsvarsbygg, Sametinget, fylkeskommunen og fylkesmannen kan fremme innsigelser til kommuneplanens arealdel og reguleringsplaner i spørsmål som er av nasjonal eller vesentlig regional betydning, eller som av andre grunner er av vesentlig betydning for vedkommende organs saksområde, jf. pbl. § 5-4.
Statsforvalteren har et samordningsansvar for innsigelser fra statlige myndigheter og er også mekler i innsigelsessaker.
Se mer om innsigelser her: Avgjørelser i innsigelsessaker (regjeringen.no)