Strandsonen langs sjøen
Artikkel | Sist oppdatert: 29.04.2024 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Strandsonen langs sjøen er svært attraktiv for friluftsliv, rekreasjon og naturopplevelse. Samtidig er deler av strandsonen under sterkt utbyggingspress. Arealplanlegging etter plan- og bygningsloven skal gi grunnlag for avklaringer mellom bruk og vern i strandsonen.
Strandsonen gir grunnlag for næring og bosetting langs kysten. Strandsonen utgjør samtidig en viktig del av grønnstrukturen i kommunene og er leveområde for plante- og dyreliv. Strandsonen er svært viktig for friluftsliv, rekreasjon og landskapsopplevelser. Den er rik på kulturminner, og er viktig for steders særpreg og identitet.
I deler av landet er strandsonen under et stort utbyggingspress, og det kan være vanskelig få tilgang til strandsonen på grunn av private veier, stengsler, hus og hytter. For å sikre allmennhetens tilgang til arealene langs sjøen må strandsonen forvaltes i et helhetlig og langsiktig perspektiv.
I plan- og bygningsloven er strandsonen gitt en særlig beskyttelse gjennom en egen bestemmelse om byggeforbud i 100-metersbeltet langs sjøen, § 1-8. Forbud mot tiltak mv. langs sjø og vassdrag. Byggeforbudet er imidlertid ikke absolutt og kan fravikes. Avklaring av arealbruk i strandsonen skal skje gjennom planlegging, og ikke gjennom enkeltvise dispensasjoner. Dette gjøres først og fremst i kommuneplanens samfunns- og arealdel, men kan også gjøres i reguleringsplan. I begge tilfeller må annen byggegrense fastsettes særskilt i planen.
Forvaltningen av strandsonen skal ta hensyn til forskjeller i utbyggingspress og verneverdier i ulike deler av landet. I områder med lite utbyggingspress og mye tilgjengelig strandsone, kan det i større grad godkjennes nye tiltak enn i områder som har lite tilgjengelig strandsoneareal og stort utbyggingspress. Det følger av plan- og bygningsloven § 1-8.
Veiledning og ressurser
Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 gir overordnede føringer for strandsoneforvaltningen.
Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen tydeliggjør nasjonal arealpolitikk i strandsonen. Retningslinjene utdyper plan- og bygningsloven og gir statlige føringer for kommunenes og fylkeskommunenes planlegging og saksbehandling. Retningslinjene ble revidert i mai 2021.
Miljødirektoratet har utarbeidet en veileder om strandsone i arealplanlegging.
Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt ut en veileder for strandsonen i 3D. Veilederen viser hvordan kommuner kan lage 3D-modeller som kan anvendes til planlegging og forvaltning av strandsonen. Det er laget et eksempel på hvordan 3D-modellen kan bli ved å følge veilederen.
Kartlaget potensielt tilgjengelig strandsonearealer (SSB) er et godt utgangspunkt for å vurdere hvor store arealer i strandsonen langs sjø som er allment tilgjengelig for kommunens befolkning.
Miljøstatus.no (Miljødirektoratet) er en kartløsning som gir oversikt over kartlagte naturtyper i strandsonen.
Askeladden.no (Riksantikvaren) inneholder data om kulturminner og kulturmiljøer som er fredet etter kulturminneloven, vernet etter plan- og bygningsloven, eller kulturminnefaglig vurdert som verneverdige.
Sivilombudet har gitt ut en temarapport om dispensasjonspraksis i strandsonen, som blant annet redegjør for de rettslige utgangspunktene for dispensasjonsvurderinger.
Kommunal- og distriktsdepartementet har gitt ut rundskriv: H-6/18 Lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder.
Ansvar og roller
Kommunene er lokal planmyndighet og har ansvar for å avklare arealbruken i strandsonen gjennom planlegging. Byggeforbudet i 100-metersbeltet gjelder til annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. En eventuell byggegrense bør fastsettes helhetlig i kommuneplanen. Ved revisjon av kommuneplanen skal kommunen vurdere eksisterende arealbruk og behovet for ny utbygging, herunder om tidligere vedtatte byggeområder som ikke er utbygd, skal opprettholdes eller tas ut av kommuneplanen.
Fylkeskommunene er regional planmyndighet, og har ansvar for å vedta regional planstrategi og regionale planer. Regionale myndigheter bør utarbeide regionale planer i kystsonen for å sikre en mer helhetlig arealforvaltning av strandsonen på tvers av kommunegrenser.
Fylkeskommunene har også et ansvar for å veilede og bistå kommunene i planfaglige spørsmål. Et eksempel på dette kan være veiledning om fastsettelse av byggegrense i 100-metersbeltet.
Kommunal- og distriktsdepartementet er nasjonal planmyndighet og har ansvar for å utarbeide nasjonale mål og retningslinjer for planlegging i strandsonen.
Klima- og miljødepartementet har ansvar for vern og bærekraftig bruk av naturmangfold, friluftsliv, kulturmiljø og kulturminner. Miljødirektoratet bistår Klima- og miljødepartementet i dette arbeidet, og har ansvar for veiledning om ivaretakelse av natur- og friluftslivsinteresser i planlegging. Riksantikvaren har ansvar for veiledning om ivaretakelse av kulturmiljø og kulturminner i planlegging.
Statsforvalteren har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer for Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren har et særskilt ansvar for å følge opp statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen.