Avgjørelse i innsigelsessak, 17.06.2003

Lier – Kommuneplanens arealdel 2002-2013

Lier kommune – Innsigelser til kommuneplanens arealdel 2002-2013

Vi viser til fylkesmannens ekspedisjon hit av 24.10.02.

Saken er i henhold til plan- og bygningslovens § 20-5, femte ledd oversendt Miljøverndepartementet for avgjørelse fordi det foreligger innsigelser fra Fylkesmannen i Buskerud, Fylkeslandbruksstyret, Statens vegvesen og Jernbaneverket.

Miljøverndepartementet godkjenner Lier kommuneplans arealdel for boligområdet Høgåsen/Skjæret i Sylling og næringsområdet DH 6 på Lierstranda. På grunn av konflikt med Markagrensa godkjennes ikke næringsområdet Gunnaråsen på Gjellebekk. Av hensyn til trafikkapasiteten i et viktig stamveikryss godkjennes ikke det foreslåtte næringsområdet på Linnesvollen. Planen for øvrig er egengodkjent ved kommunestyrets vedtak av 25.06.02.

Bakgrunn for saken

Kommuneplan for Lier er utarbeidet etter en omfattende prosess med bred medvirkning fra kommunens befolkning og næringsliv. Fylkesplanen for Buskerud peker på at Lier kommune har et overordnet ansvar for å opprettholde en grønn buffer mellom Stor-Oslo og Drammen.

En sentral utfordring i planarbeidet har derfor vært å styre veksten til områder og arealer som ikke bryter med den overordnede målsettingen. Kommunen har forsøk å innfri dette ved å beskytte dyrka mark og det sentrale Lierdalføret mot gjenbygging. Kommuneplanen legger til rette for en utbyggingsstrategi som kanaliserer hovedtyngden av boligbyggingen til Lierbyen, Lierskogen og Sylling, og til østsiden av Lierdalen. Kommunen ønsker en desentralisert bostruktur med gode sosiale nettverk. Det tillates derfor noe vekst i de øvrige skolekretsene for å gi muligheter for lokal ungdom til å etablere seg, og for eldre som ønsker å flytte til mer lettstelte boliger. Kommunen ønsker å opprettholde en høy egendekning av arbeidsplasser som et ledd i miljøpolitikken. Det vesentlige av nye næringsareal er lokalisert til havneområdet og Gjellebekkområdet for å unngå økt press på dyrka mark i dalføret.

Det foreligger uløste innsigelser til følgende fire avgrensede områder:

• Næringsareal (N 4) på Gjellebekk/Gunnarsåsen
• Næringsområde (Hotell og konferansesenter) på Linnesvollen
• Boligområde (Sy 2) på Skjæret i Sylling
• Næringsområde (DH 6) på Lierstranda

For de øvrige arealene er kommuneplanen egengodkjent.

Befaring og møte i kommunen ble avholdt 09.12.02 med representanter fra kommunen, fylkesmannen, fylkeslandbruksstyret, Statens vegvesen, Jernbaneverket, Direktoratet for naturforvaltning, Landbruksdepartementet, Samferdselsdepartementet og Miljøverndepartementet.

I forbindelse med Miljøverndepartementets behandling er følgende uttalelser innhentet:

• Direktoratet for naturforvaltning (DN), brev av 06.01.03.
• Samferdselsdepartementet (SD), brev av 10.01.03.
• Landbruksdepartementet (LD), brev av 20.01.03.

Nedenfor følger en nærmere redegjørelse for konfliktene:

Næringsareal (N 4) på Gjellebekk/Gunnarsåsen

Lier kommune – I forbindelse med utarbeidingen av en kommunedelplan for næringsutvikling ble det gjennomført et stort søk etter nye næringsarealer. Dette søket viste at kommunen ikke har arealer egnet til næringsutvikling utenom på dyrka mark i Lierdalen, på Lierskogen og innenfor markagrensa på Gjellebekk. Området på Gjellebekk er etter kommunens vurdering det best egnede. Infrastrukturen er av de beste i Drammensregionen, med tilknyting til Ev18 uten å berøre boligområder. Det forutsettes at området skal forbeholdes små og mellomstore bedrifter. Området er ikke dyrka eller dyrkbart, det biologiske mangfoldet er ikke spesielt stort og det er ikke leveområde for truede arter. Selv om det er en del av Oslo-marka, er ikke området mye brukt til annet enn gjennomgang for turer lenger inn i Kjekstadmarka.

Innsigelsen fra fylkesmannens miljøvernavdeling – Det legges vekt på at området ligger innenfor dagens Markagrense og er viktig for friluftslivet. Det vises videre til målet i fylkesplanen om at det skal sikres en barriere mellom Oslo- og Drammensregionen. Selv om det allerede har skjedd en del uheldig næringsutvikling i tilknytning til Liertoppen, mener miljøvernavdelingen at barrieren i hovedsak må sikres i dette området.

Fylkesmannens anbefaling – Det vises til at kommunen har godkjente næringsarealer i området som bør kunne gi en tilfredsstillende behovdekning. Fylkesmannen peker på at Markagrensa bør holdes uforandret og anbefaler at innsigelsen tas til følge.

Direktoratet for naturforvaltning – Det vises til at markaområdene i Oslo og tilgrensende kommuner er områder av nasjonal og regional friluftslivsinteresse. Konfliktområdet er en viktig innfallsport til marka, og direktoratet mener derfor at omdisponeringen er uheldig og i klar strid med friluftslivspolitikken som vektlegger god tilgang til de by- og tettstedsnære markaområdene.

Næringsområde (Hotell og konferansesenter) på Linnesvollen

Lier kommune – Kommunen har i flere år hatt forventninger om at området, som er lokalisert ved tidligere bomstasjon på Ev18, skulle kunne bli oppgradert estetisk og miljømessig etter nedleggelsen av bomstasjonen. Idéen er å utvikle området til en positiv innfallsport til Lier. Konferansesenter og hotell vil kunne bidra til en betydelig forbedring av områdets image. Kommunen legger også vekt på at det aktuelle arealet ikke er i bruk til landbruksproduksjon og at gårdstunet på Linnesvollen er i forfall og ikke en del av et gårdsbruk i drift.

Innsigelsen fra fylkeslandbruksstyret – Etter styrets syn bryter det foreslåtte næringsområdet en viktig barriere ved at det tillates utbygging nord for Ev18 ved Kjellstadkrysset. Selv om arealene ikke er i drift i dag, har de et meget høyt produksjonspotensiale. Styret mener at de sterke landbruksinteressene som er knyttet til omkringliggende arealer gjør at etablering av annen næring på Linnesvollen ikke er ønskelig.

Innsigelsen fra Statens vegvesen – Vegvesenet påpeker at Kjellstadområdet er et svært viktig knutepunkt i veisystemet. Her møtes stamveiene Ev18 og Rv23 som har transportfunksjon av nasjonal betydning, samt Rv285 som har en viktig regional transportfunksjon. Store trafikkmengder passerer kryssområdet, og det er viktig at krysset fordeler trafikkstrømmene på en effektiv og trygg måte. Vegvesenet kan ikke akseptere at det etableres ytterligere trafikkrettet virksomhet i dette kryssområdet. Virksomheten legger opp til å være eksponert mot veinettet og vil medføre redusert trafikksikkerhet ved at trafikantene distraheres. Trafikksikkerheten vil også bli redusert ved økt av- og påkjøringer til det sterkt trafikkerte veinettet. Videre mener vegvesenet at etablering av nærings- og handelsvirksomhet i dette området ikke vil kunne betjenes med kollektivtransport på en god måte. Virksomheten vil bli bilbasert og dermed være i strid med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP).

Fylkesmannens anbefaling – Fylkesmannen har stor forståelse for kommunens ønske om å utnytte dette området som en innfalsport til Lier. Imidlertid har både fylkeslandbruksstyret og vegvesenet så sterke innvendinger mot utbyggingen at det anbefales at innsigelsene tas til følge.

Landbruksdepartementet – Det understrekes at landbruksnæringen har behov for klare og langsiktige grenser mellom utbyggingsområder og landbruksarealer. Departementet anbefaler derfor at innsigelsen tas til følge.

Samferdselsdepartementet – Departementet mener at den foreslåtte utbyggingen vil medføre redusert trafikksikkerhet og at framtidige veiløsninger kan bli unødig kostbare. Ettersom trafikksikkerhet er gitt særlig prioritet gjennom behandlingen av Nasjonal transportplan 2002-2011, anbefales det at innsigelsen fra vegvesenet tas til følge. Det legges også vekt på at kollektivtilbudet er dårlig utbygd i området.

Boligområde (Sy 2) på Skjæret i Sylling

Lier kommune – Forslaget om boligområdet er fremmet av grunneier. Kommunen viser til at den lokale arbeidsgruppen som ble etablert i planprosessen har gått sterkt inn for den foreslåtte utbyggingen. Generelt er det vanskelig å finne gode utbyggingsarealer sentrumsnært i Sylling utenom dyrka mark i full drift. Det vises også til at området ligger i nærheten av skole og andre servicefunksjoner. Utbyggingen vil styrke grunnlaget for disse tilbudene.

Innsigelsen fra fylkesmannens miljøvernavdeling – Det legges vekt på at området vil ligge løsrevet fra sentrum, og med mye av bebyggelsen mer enn 1,5 km unna. Innsigelsen er derfor begrunnet i RPR-ATP. Området vil i tillegg være uheldig ut fra landskapsmessige hensyn.

Fylkesmannens anbefaling – Det legges vekt på at det er muligheter for boligbygging i Sylling sentrum, og at det er akseptert et boligområde ved Svangstrand. Det aktuelle området ligger løsrevet fra sentrum og fylkesmannen anbefaler derfor at innsigelsen tas til følge.

Direktoratet for naturforvaltning – Direktoratet mener at det foreslåtte boligområdet ikke er i samsvar med RPR-ATP, og anbefaler at innsigelsen tas til følge.

Næringsområde (DH 6) på Lierstranda

Lier kommune – Kommunen viser til at det i forbindelse med planarbeidet ble igangsatt et prosjekt som involverte befolkningen på Lierstranda og Frydenlund. Det har vært stort engasjement og massiv motstand lokalt mot en utvikling av Drammens havn som medfører etablering av en godsterminal i området. Kommunestyret har valgt å legge størst vekt på ønskene fra lokalbefolkningen om å slippe flere belastninger på bomiljøet. Det vektlegges også at en videre vekst av virksomheten på havna vil være en trussel mot målsettingen om at Lier skal være en grønn buffer mellom Oslo og Drammen.

Innsigelsen fra Jernbaneverket – Området DH 6 betraktes som et aktuelt alternativ til eksisterende godsterminal i Nybyen i Drammen kommune. Jernbaneverket ønsker ikke at alternativet skal utelukkes gjennom et kommunalt planvedtak. Det vises til at Lierstranda har et spesielt fortrinn ved at det er korte avstander mellom havn, bane og vei. Ut fra dette fremmes det innsigelse mot at området ikke kan benyttes til godsterminal.

Fylkesmannens anbefaling – Det vises til det juridiske grunnlaget for innsigelser, og at det kan stilles spørsmål ved om den framsatte innsigelsen har den nødvendige forankringen i kommuneplanbestemmelsene.

Samferdselsdepartementet – Departementet mener at det vil være meget uheldig dersom det vedtas kommunale planer som hindrer mulighetene for å anlegge hensiktsmessige terminalanlegg som dekker framtidens behov for håndtering av gods fra sjø og jernbane i Drammensregionen. Mulighetene for å benytte næringsområde DH 6 til terminalvirksomhet må derfor ikke avskjæres før det foreligger mulige alternativer i regionen som ivaretar jernbanens framtidige godsterminalbehov. Departementet anbefaler at innsigelsen tas til følge.

Miljøverndepartementets vurderinger

Departementet vil berømme kommunen for en bredt anlagt planprosess. Kommunen har betydelige utfordringer i forhold til viktige regionale og nasjonale interesser bl.a. knyttet til stamveinettet, markaområder, havne- og godsterminal og dyrka mark. Det viser seg også at enkelte lokalt forankrede utbyggingsønsker kommer i konflikt med regionale og nasjonale arealpolitiske mål. Nedenfor vurderes de enkelte innsigelsene.

Næringsareal (N 4) på Gjellebekk/Gunnarsåsen

Oslo-marka ble definert av Miljøverndepartementet i 1986 etter en omfattende prosess. Betydningen av å sikre bymarker for rekreasjon og naturopplevelser er fortsatt en viktig del av miljøvernpolitikken. Det var bred støtte i Stortinget til Regjeringens bymarkpolitikk ved behandlingen av St meld nr 39 (2000-2001) Friluftsliv og St meld nr 23 (2001-2002) Bedre miljø i byer og tettsteder. Det er et viktig arealforvaltningsprinsipp at før verdifulle grønne arealer tas i bruk til utbyggingsformål, bør potensialet for omforming og fortetting innenfor byggesonen være fullt utnyttet. Det er også viktig at nye områder får en høy grad av utnyttelse. Dersom store arealer til utbygging er lagt ut på samme tid, kan det resultere i at insitamentet til høy arealutnyttelse svekkes. Det omstridte arealet på Gunnaråsen er 300 daa. I tillegg er det godkjent 550 daa næringsareal i kommuneplanen.

Kommunen har en målsetting om å ha en egendekning av arbeidsplasser på minst 90% og mener derfor at det er behov for det store næringsarealet på Gunnaråsen. Departementet vil derimot peke på at Oslo- og Drammensregionen må betraktes som et felles bolig- og arbeidsmarked. En eventuelt storsatsing på næringsutvikling på Gjellebekk/Gunnaråsen på bekostning av markainteressene, bør baseres på en strategisk analyse som ser på næringsutviklingen og arealbehovet i hele regionen samlet sett. Ut fra en samlet vurdering kan ikke departementet se at det er grunnlag for å godkjenne næringsområdet N 4.

Næringsområde (Hotell og konferansesenter) på Linnesvollen

Forslaget om etablering av et nytt konferansesenter og hotell på Linnesvollen kom inn som et forslag da planen var på høring. Forslaget er i konflikt med nasjonale samferdselsinteresser knyttet til trafikkapasiteten og –sikkerheten på Ev18.

Etablering av ny trafikkgenererende virksomhet i direkte tilknytning til kryss på Ev18 kan ikke aksepteres ut fra den nasjonale målsettingen om å utvikle arealbruk og trafikksystem slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, miljømessig gode løsninger og effektiv trafikkavvikling. Det er også et sentralt nasjonalt mål å bedre trafikksikkerheten.

Ut fra vurderingene ovenfor er det ikke grunnlag for å godkjenne det foreslåtte næringsområdet på Linnesvollen. Dersom kommunen ønsker å arbeide videre med hotellprosjektet, må det i samarbeid med Statens vegvesen finnes fram til trafikale løsninger som ikke fører til redusert trafikkapasitet og –sikkerhet på Ev18.

Ettersom det planlagte næringsområdet er lokalisert på et inneklemt areal som ikke er i bruk til jordbruksproduksjon, finner ikke Miljøverndepartementet at landbruksinteressene er tilstrekkelig tungtveiende til å gå imot kommunens planforslag.

Boligområde (Sy 2) på Skjæret i Sylling

Kommuneplanen har en vedtatt målsetting om at Sylling skal styrkes og videreutvikles som tettsted. En hovedutfordring i Sylling er at de mest sentrale arealene består av høyproduktiv dyrka jord og utgjør et til dels viktig kulturlandskapsområde. Utbyggingsmønsteret kan derfor lett bli fragmentert og lite gunstig med hensynet til utvikling av effektive og miljøvennlige transportløsninger. I henhold til RPR-ATP bør det legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og klare grenser mellom bebygde områder og LNF-områder.

Sylling har allerede en utflytende struktur med relativt store interne avstander. Planen legger opp til en moderat utbygging som ikke endrer stedets karakter. Sylling er en utkant i kommunen. Med den utviklingstakten det legges opp til, vil det måtte ta relativt lang tid før det er etablert en konsentrert sentrumsstruktur med klare grenser mot omkringliggende LNF-områder. En sentrale utfordring i kommuneplanarbeidet er å fastsette tettstedets utstrekning, og dermed hvor store avstander til daglige gjøremål som kan aksepteres.

Det foreslåtte boligområdet på Skjæret er lokalisert på samme side av tettstedet som skolen, og det legges opp til bygging av gang- og sykkelvei på den aktuelle strekningen. Terrengmessig ligger det til rette for at boligfeltet danner tettstedet avgrensning mot øst.

RPR-ATP vektlegger også at hensynet til effektiv transport må avveies i forhold til vern av jordbruks- og naturområder. Basert på en lokalt forankret prosess har kommunen valgt å legge vekt på jordvernhensyn i planleggingen av Sylling. Etter en samlet vurdering har departementet kommet til at de transportmessige ulempene ved etablering av boligfeltet Sy 2 ikke er av slik omfang og karakter at det er grunnlag for å overprøve kommunestyrets vedtak. For å legge forholdene til rette for miljøvennlig transportvalg er det viktig at gang- og sykkelveien til skolen etableres samtidig med boligfeltet.

Næringsområde (DH 6) på Lierstranda

Innsigelser må være knyttet til den rettskraftige delen av planen i form av arealbrukskategorier eller utfyllende bestemmelser. Innsigelsen fra Jernbaneverket er rettet mot at område DH 6 ikke kan benyttes til godsterminal. Det vises spesielt til et punkt i kommunestyrevedtaket om at godsterminal ikke kan etableres i området.

Kommunen har lagt ut det aktuelle arealet til eksisterende ervervsområde. Det er utfyllende bestemmelser som stiller krav om reguleringsplan før videre utbygging. Området skal kunne utnyttes i samsvar med dagens bruk. Det er ikke tillatt å oppføre bygninger innenfor området. Dette innebærer at planen ikke gir hjemmel til endringer i bruken av området som vil gjøre det mindre aktuelt som alternativ i en eventuell regional utredning av havne- og godsterminalspørsmålet.

Kommunestyrets vedtak om at ”samlastterminal for gods kan ikke etableres innenfor området DH 6 B, mellom Tømmerterminalen og Strandveien”, er å oppfatte som en veiledende retningslinje for videre reguleringsplanarbeide for området.

Miljøverndepartementet legger etter dette til grunn at det ikke er formelt grunnlag for innsigelsen fra Jernbaneverket. Imidlertid foreligger det en klar konflikt når det gjelder framtidig bruk av området. Samferdselsdepartementet legger vekt på at muligheten for å benyttet området til terminalvirksomhet ikke må avskjæres før det eventuelt foreligger muligheter for alternative arealer i regionen som ivaretar jernbanens framtidige godsterminalbehov.

Planleggingen av den framtidige havne- og godsterminalstrukturen i Oslofjordsregionen er en viktig oppgave som krever grundige utredninger hvor aktuelle lokaliseringer kartlegges og sammenlignes på tvers av kommunegrensene. Miljøverndepartementet mener at kommuneplanprosessen i Lier kommune ikke gir tilstrekkelig dokumentasjon til å se bort fra område DH 6 som et aktuelt utredningsalternativ. Som det går fram av vurderingene ovenfor, vil ikke kommunestyrets vedtak være til hinder for at samferdselsmyndighetene vurderer dette området i eventuelle regionale utredninger. Det er derfor ikke grunnlag for å endre foreliggende plan for området DH 6.

Vedtak

I medhold av § 20-5, femte ledd i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 godkjenner Miljøverndepartementet Lier kommunestyres vedtak i møte den 25.06.02 om kommuneplanens arealdel 2002-2013 vedrørende boligområde Sy 2 og næringsområde DH 6. Før utbygging av Sy 2 kan finne sted skal gang- og sykkelveien til skolen være etablert.

Næringsområde DH 6 godkjennes under forutsetning av at videre detaljplanlegging står i bero til spørsmålet om lokalisering av godsterminal er avklart regionalt.

Departementet godkjenner ikke næringsområdene på Linnesvollen og Gjellebekk/Gunnaråsen.

Departementet finner etter det opplyste at kommunedelplanen er behandlet i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven, og at saksbehandlingen ikke gir grunn for merknader.

Om kunngjøring av endelig arealdel til kommuneplan viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningslovens § 20-5, åttende ledd.

Kommunen er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet.