Om kunnskapsgrunnlaget i planlegging
Artikkel | Sist oppdatert: 12.04.2023 | Kommunal- og distriktsdepartementet
Kunnskapsgrunnlaget består av flere typer informasjon og kan presenteres på flere måter som kart, statistikk og i tekst. Informasjonen hentes fra nasjonale kilder eller baserer seg på lokal kunnskap.
Interesseavklaringer og gode beslutninger i plansaker må bygge på et oppdatert og tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag. Et viktig krav til kunnskapsgrunnlaget finner vi i plan- og bygningsloven § 2-1 hvor det stilles krav til kartgrunnlaget for formål som omhandles i loven.
Det offentlige kartgrunnlaget er en viktig del av kunnskapsgrunnlaget for plan- og byggesaksbehandling. Kommunene skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag, og staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner.
I tillegg til det offentlige kartgrunnlaget bør det hentes inn relevant informasjon tilpasset det aktuelle planarbeidet. Det kan for eksempel være statistikk om ulike samfunnsområder til arbeidet med planstrategi eller samfunnsdel, eller det kan være behov for ny kartlegging som grunnlag for konsekvensutredning i en reguleringsplan.
Kunnskapsgrunnlaget oppdateres jevnlig.