Forskerintervju - Aktivt tillitsarbeid er nødvendig

–  Tillit handler rett og slett om å ta visse sjanser og ikke å kontrollere alt eller detaljstyre, men heller fokusere på hva man ønsker å oppnå, sier Åge Johnsen.

Johnsen er utdannet siviløkonom og dr.oecon., samt professor i offentlig politikk ved OsloMet. Med mer enn 25 års erfaring som forsker, har han jobbet spesielt med reformer i offentlig forvaltning, strategisk planlegging, mål- og resultatstyring, endringsledelse, samt evaluering og kontroll i offentlig sektor.

Statlige virksomheter har en vei å gå

Det å aktivt jobbe med å bygge tillit mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, og mellom det private og offentlige, har en lang forhistorie i Norge.

–  Undersøkelser fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at det er mer medbestemmelse og medvirkning i private bedrifter og kommuner, enn det er i en del statlige virksomheter, sier han.

Johnsen mener særlig statlige virksomheter har en vei å gå for å utnytte potensialet som ligger i tillitsreformen.

Skandinaviske reformer

I 2011 var Danmark det første landet til å innføre begrepet tillitsreform.

–  Det er spesielt København kommune som har systematisert og gjort forsøk som er blitt kjent. Så har ideene spredt seg til Sverige og til Norge, forklarer Johnsen.

Han har selv forsket på Oslo kommunes innføring av tillitsbasert styring og ledelse. Bergen kommune har også implementert lignende tiltak, men Johnsen spesifiserer at han ikke har ikke forsket på kommunens reformer.

–  Også andre kommuner jobber med tillit og styring, men de jobber nødvendigvis ikke med dette som en formell reform.

Større organisasjoner og mer folkerike kommuner må ofte jobbe mer systematisk på grunn av flere hierarkier og større kompleksitet, tror Johnsen.

Tillit er dugnad

Tillitsreformen er ikke alltid lett å få grep om, da det blant annet ikke er én enkel modell og innholdet varierer fra sted til sted og over tid. Begrepet tillit har også ulike betydninger. 

–  Vi forskere kaller tillitsreformer for dugnader, og dugnader er nyttige, for da får du ryddet opp i utfordringene, sier Johnsen.

Til forskjell fra vanlige reformer som planlegges «ovenfra» og grundig på forhånd, innebærer tillitsreformer en tilnærming der man lytter til ulike aktører og tilpasser tiltakene deretter.

–  Det handler om å ta risiko fordi du håper avkastningene blir bedre enn å detaljstyre alt.

Tillitsreform som fire F’er

Tina Øllgaard Bentzen, forsker ved Roskilde Universitet, mener nøkkelen til tillitsreformer ligger i å forenkle styringen. Dette betyr ikke bare å redusere kontrollen, men også å tilpasse styringen etter organisasjonens unike behov.

–  Hun har beskrevet mye av kjernen i tillitreformer med fire F-er, forklarer Johnsen.

Den første F’en er «forenkle». Målet er å redusere unødvendig kontroll, styring og ledelse ved å forenkle systemene, oppdatere gamle strategier og tiltak, og tilpasse dokumentasjonskrav.

–  Ingen ønsker å sløse med ressurser. Sløsing betyr at noen går glipp av muligheten til å bruke disse ressursene til å forbedre både egen organisasjon og samfunnet, sier Johnsen.

Den andre F'en, "forandre", betyr å endre styringspraksiser gjennom dialog på alle nivåer for å finne de beste løsningene.

–  Det handler om å stole på at de som har kompetanse tar ansvar og er pålitelige, og at de kan gjøre ting bedre enn du selv kunne ha gjort.

Den tredje F-en, "forankre", innebærer å skape forståelse for hva en uansett må få gjort og gjøre systemene mer brukervennlige gjennom bedre informasjon og opplæring.

Den fjerde F-en, "fornye", handler om å identifisere og bevare det som fungerer godt, og samtidig innføre nye måter å arbeide på som forbedrer styrings- og ledelsesprosessene.

Johnsen påpeker at mange tror det å gi folk mer ansvar og selvstyre er noe annet enn å måle, kvantifisere og styre, men disse elementene er like viktige og må samordnes for å oppnå god styring.

–   For at noen skal kunne ta mer ansvar og styre seg selv, må de ha tilgang til like god informasjon som alle andre.

Tillitsarbeid fortsatt nødvendig i land med høy tillit

Det viser seg at land med høy tillit, som i Norden og Nederland, også er blant de mest aktive i å implementere elementer fra tillitsreformer.

–  Sett utenifra så er det kanskje et tankekors at vi som har mye tillit jobber med tillitsreformer. Til sammenligning har land med lav tillit nok enda større utfordringer når det gjelder å utnytte tilliten.

Johnsen understreker at til tross for at tilliten i Norge er solid, er det fortsatt nødvendig å jobbe aktivt med tillitsbygging i samfunnet.

I møte med urolige situasjoner, økende nett-trolling og raske samfunnsendringer, er det avgjørende å opprettholde og styrke tilliten gjennom aktiv innsats.

– Det er en viktig påminnelse til oss om at ingenting vokser inn i himmelen. Tillit er ikke en selvfølge, og er lett å rive ned.