Hva kan man søke om?

En del barn og unge lever i dag i familier med utfordringer som preger livene deres, og som medfører en risiko for å havne utenfor samfunnet på sikt.

Regjeringen ønsker å peke på følgende overordnede temaer som kan være aktuelle for forsøk:  

• Samhandlings- og overgangsutfordringer mellom sektorer og tjenester, både innenfor og mellom de ulike velferdstjenestene
• Tiltak som fremmer tidligere og mer samordnet innsats for barn og unge

Utfordringene i helsesektoren er særlig knyttet til at behovet for helse- og omsorgstjenester vil øke utover det vi kan møte med kun økt bemanning de neste tiårene. Fremover vil den knappeste ressursen være helsepersonell med riktig kompetanse. Den demografiske utviklingen treffer de ulike delene av landet ulikt. Dette skaper utfordringer for prinsippet om et likeverdig tjenestetilbud, og er et samfunnsproblem som må møtes med innsats fra mange samfunnssektorer og lokale aktører.

Å prøve ut ulike modeller for samhandling om oppgavedeling og bruk av helsepersonell på tvers av spesialisthelsetjenesten og de kommunale tjenestene vil kunne bidra til bedre bruk av helsepersonellressursene og kompetansedeling, jf. NOU 2023: 4 Tid for handling (Personellet i en bærekraftig helse- og omsorgstjeneste) 

Regjeringen ønsker å peke på følgende overordnede temaer som kan være aktuelle for forsøk: 

• Samhandling mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten innen ett eller flere områder for å bidra til bedre bruk av de samlede personellressursene
• Samhandling mellom kommunale tjenester og lokale frivillige aktører for å møte utfordringene i helse- og omsorgssektoren

Eventuelle søknader om samhandling med spesialisthelsetjenesten bør utarbeides i samarbeid med det regionale helseforetaket og aktuelle helseforetak, eventuelt gjennom bruk av helsefellesskapene.

Helse- og omsorgsdepartementet legger til grunn at det ikke vil være aktuelt med forsøk som gir fritak fra personellkravene i helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 andre ledd nå.

I grunnopplæringen ser man flere bekymringsfulle utviklingstrekk når det gjelder elevenes motivasjon og opplevelse av skolemiljøet, samt rapportering om psykisk helse og ulike former for stress og press. Vi ser også at tross økt innsats de senere årene, er læringsresultatene relativt stabile og at forskjellene mellom elevene og andelen svakt presterende elever øker. Regjeringen har som mål å gjøre undervisningen i grunnskolen mer praktisk og variert, slik at flere elever er motiverte og opplever mestring. Dette behovet er støttet av både forskning og innspill til Kunnskapsdepartementet.

I videregående opplæring er økt gjennomføring den viktigste målsettingen. Kunnskapsdepartementet er i gang med oppfølging og videreutvikling av tiltakene i Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen. Det pågår forsøk i dag som forberedelse av innføring av ny organisering av opplæring for voksne. Ulike typer lokale og regionale forsøk kan bidra til nyttige erfaringer i arbeidet med videre politikkutvikling og for at flere ungdommer og voksne fullfører videregående.

Regjeringen vil videreutvikle kvalitetsvurderingssystemet til et system som legger mer vekt på faglig og pedagogisk kvalitetsutvikling, og som ikke bidrar til detaljstyring og omfattende krav om rapportering og dokumentasjon. Våren 2023 har regjeringen satt ned et offentlig utvalg for kvalitetsutvikling i skolen. Utvalget skal foreslå endringer i dagens prøver, verktøy og datakilder med mål om å legge bedre til rette for kvalitetsutvikling. Forsøk som kan bidra til kunnskapsgrunnlaget kan være aktuelt. Det er en forutsetning for eventuelle forsøk at de ikke diskvalifiserer noen elever i grunnskolen for videre valg.

Regjeringen ønsker å peke på følgende overordnede temaer som kan være aktuelle for forsøk: 

• økt fleksibilitet i skolen (f.eks. større grad av kvalifisering, relevans, fordypning og valgfrihet i videregående skole)
• økt motivasjon, bedre trivsel, mer praktisk opplæring og bedre læring for ungdom (5. til 10. trinn)
• kvalitetsvurderingssystemet

Kommunene og fylkeskommunene har sentrale oppgaver når det gjelder klimatilpasning. Klimaendringene berører mange av kommunens og fylkeskommunens ansvarsområder. Ansvarsprinsippet innebærer at kommunen og fylkeskommunen må ta hensyn til klimaendringer bl.a. ved praktisering av lovverk knyttet til arealplanlegging, forurensing, samfunnssikkerhet og naturforvaltning. Klimatilpasning innebærer å forstå konsekvensene av at klimaet endrer seg og iverksette tiltak for på den ene siden å hindre eller redusere skadene, og på den andre siden utnytte mulighetene som endringene kan innebære. Klimaendringene gir bl.a. økt risiko for flom, skred og overvann med påfølgende skader på natur, bygg og annen infrastruktur. Et endret klima har også store konsekvenser for natur og økosystemer. Konsekvensene av klimaendringene kan håndteres gjennom god planlegging og forebyggende arbeid lokalt. Kommunenes og fylkeskommunenes rolle i tilpasningsarbeidet handler om å sikre egne innbyggere og infrastruktur, og er avgjørende for Norges håndtering av klimaendringene. Forsøk på dette området kan gi bedre grunnlag for beslutninger.

Bærekraftig arealbruk er en nøkkelfaktor i arbeidet med å bremse klimaendringer og stanse tap av natur. Klima- og miljødepartementet og KS er enige om å arbeide sammen for å følge opp den globale naturavtalen i Norge. Samarbeidet tar sikte på å ta bedre vare på naturmangfoldet og å hegne om de tjenestene naturen gir oss. Kommunenes og fylkeskommunenes ansvar for bærekraftig planlegging gjør at flere norske kommuner og fylkeskommuner nå setter bevaring av natur og biologisk mangfold høyt på dagsorden. Forsøk innenfor temaet bærekraftig arealbruk må gi bedre beslutninger for naturen enn i dag. Det betyr å identifisere om det er regelverk som gjør det vanskelig å gjennomføre tiltak på dette området.

Solide kunnskapsgrunnlag og miljødata av høy kvalitet blir avgjørende for at kommuner og fylkeskommuner skal lykkes i arbeidet med klimatilpasning og bærekraftig arealbruk. Det er ønskelig om forsøk innenfor disse temaene også ser på om dagens regelverk er godt tilrettelagt for å styrke kvalitet og tilgjengelighet på miljødata, og effektiv deling av miljødata i kommunene og fylkeskommunene.

Innenfor plan- og byggesaksområdet er utfordringene i mange kommuner blant annet knyttet til bærekraftig arealbruk, lang saksbehandlingstid i plansaker, for liten saksbehandlingskapasitet, mangelfull kompetanse, gamle og utdaterte arealplaner, krevende dokumentasjonskrav for utbyggere i plansaker og mangelfulle byggesøknader. En del kommuner har også mange tomme butikklokaler og ledige sentrumslokaler, hvor kommunen ønsker ny aktivitet. Forsøk kan legge grunnlaget for dette. Rapport: Hvordan fremme tidsbestemt bruk av tomme lokaler for å skape liv i bysentra? (regjeringen.no)

Kommunal- og distriktsdepartementet mener det vil være interessant med søknader om forsøk som kan bidra til en raskere og mer effektiv saksbehandling. Det er viktig at mer effektiv saksbehandling ikke går ut over medvirkning og kvalitet i grunnlaget for vedtak.

Innsigelser skal ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i planleggingen. Tiltak som innebærer nedbygging av verdifull landbruksjord, naturområder og andre viktige ressurser vil i utgangspunktet ikke være aktuelt som forsøk. Kommunal- og distriktsdepartementet legger til grunn at fritak fra innsigelser ikke vil være aktuelt som forsøk dersom nasjonale eller vesentlige regionale interesser berøres på en negativ måte.

Hovednettside: www.regjeringen.no/forsokskommune
Kontaktinformasjon: forsokskommune@kdd.dep.no