EUs forslag til regulering av KI - Norges posisjon

Forslaget bygger på en risikobasert tilnærming, med inndeling i risikokategorier. Dette innebærer at jo høyere risiko bruken av KI utgjør,
desto strengere bør bruken reguleres. De foreslåtte reglene regulerer derfor først og fremst “høyrisiko”-bruk av KI, som utgjør en stor potensiell
trussel mot samfunnet og enkeltpersoner. Målet er å gjøre EU best i verden når det gjelder utvikling og bruk av sikker, pålitelig og
menneskesentrert KI, fordi tillit til KI-systemer er viktig og nødvendig for at for at det sosiale og økonomiske potensialet i KI kan utnyttes fullt
ut.

Forslaget bygger på "Coordinated Plan" fra 2018 (som nå er revidert) og hvitboken om KI fra 2020.

Hele forslaget til forordning finnes på EU-kommisjonens sider.

Norge har sendt sin posisjon til forordningen til Europakommisjonen. Posisjonen ble utarbeidet etter en prosess der departementet innhentet innspill fra en rekke interessenter.

Forslaget til forordning har vært på en offentlig høring. Alle høringssvarene finnes på Europakommisjonens høringsside for kunstig intelligens (nederst på siden).

Hva skjer videre?

Europakommisjonen sammenfatter nå alle innspillene fra den åpne høringen for å sende dem over til parliamentet. Parliamentet og medlemslandene må vedta forslaget gjennom den alminnelige lovgivningsprosedyren. 

Når forslaget er vedtatt vil det bli lov i alle EUs medlemsland. Det er sannsynlig at forordningen vil være EØS-relevant, og dermed også vil måtte innlemmes i EØS-avtalen.

Parallelt med arbeidet med reguleringen, samarbeider medlemslandene om å implementere aktivitetene fra "Coordinated Plan". Norge delar aktivt i dette arbeidet.