Sørge for en sikker og fremtidsrettet digital infrastruktur

Ikon infrastruktur

Mål

Regjeringen vil frem mot 2030 sørge for høyhastighets bredbånd og god mobildekning til alle, og sikre at vi har robuste elektroniske kommunikasjonsnett- og tjenester i hele landet.

Vi skal sørge for et velfungerende felles digitalt økosystem for samhandling og tjenesteutvikling i offentlig sektor.

ikon Sørge for en sikker og fremtidsrettet digital infrastruktur

Datasentre og mobil- og bredbåndsnett (elektronisk kommunikasjonsnett) utgjør Norges digitale grunnmur og er en forutsetning for videre digitalisering av samfunnet. Mobil- og bredbåndsnettene i Norge har allerede god dekning. Etter som samfunnet blir stadig mer avhengig av nettene, er det likevel nødvendig å forbedre den digitale grunnmuren kontinuerlig.

Nye tjenestetilbud og bruksområder basert på fiber og 5G-mobilteknologi etableres raskt i tettbygde strøk. De gir grunnlag for nye måter å løse oppgaver på og økt verdiskaping og produktivitet. Det er viktig at disse tilbudene også gjøres tilgjengelige i spredtbygde områder. Hundre prosent dekning er først og fremst viktig for den enkelte innbyggeren skal kunne delta fullt ut i samfunnet, men er også viktig for utviklingen av næringslivet og for at offentlig sektor skal få størst mulig nytte av digitaliseringen.

Tilgang til mobilnett med høy hastighet er viktig ikke bare der folk bor, men også der folk jobber og ferdes. Økt arealdekning for mobilnett er blant annet viktig for landets beredskap og sikkerhet.

Regjeringen vil videreføre en markedsbasert og teknologinøytral politikk for utbygging av mobil- og bredbåndsnett, og vil bidra med målrettede statlige tiltak i områder hvor det ikke er kommersielt grunnlag for utbygging.

Regjeringens mål er at alle husstander og virksomheter skal ha tilbud om bredbånd med en nedlastingshastighet på minst 100 megabit per sekund innen utgangen av 2025 og minst 1 gigabit per sekund innen utgangen av 2030.

For å skape grunnlag for god konkurranse og valgfrihet, og for å muliggjøre innovasjon, ikke minst i spredtbygde strøk, vil regjeringen videreføre målet om minst tre fullverdige mobilnett som kan konkurrere i både bedrifts- og privatmarkedet.

Regjeringen ønsker betydelig bedre mobildekning (arealdekning) i de delene av landet hvor behovet er størst, blant annet langs viktige ferdselsårer.

Regjeringens mål er at alle husstander i Norge skal ha tilgang til mobilnett med høy hastighet.

Både mobiltjenester og mange andre digitale tjenester er avhengige av tilgjengelige frekvensressurser. Disse må utnyttes og forvaltes effektivt til å støtte digitaliseringen av Norge.

Regjeringen vil

  • sørge for høyhastighetsbredbånd til husstander og virksomheter gjennom målrettede tilskudd i områder uten kommersielt grunnlag for utbygging
  • legge til rette for videre utvikling og utbygging av mobilnettene der befolkningen bor, jobber og ferdes
  • sikre effektiv forvaltning av frekvensressurser som gjennom tildeling til rett tid skaper grunnlag for innovasjon og næringsutvikling, og som tar hensyn til samfunnsviktige behov

Den digitale grunnmuren bærer stadig større verdier og flere kritiske tjenester for det norske samfunnet. Samtidig er den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa skjerpet, påkjenninger fra ekstremvær og naturhendelser har satt ekomnettene på prøve, og behovet for beredskapskommunikasjon er blitt enda viktigere.

I spredtbygde strøk er nettene mer sårbare enn i tettbygde strøk, og der kan man derfor oppleve hyppigere og mer langvarige utfall i nettene. Fordi nesten alle tjenester i samfunnet er avhengige av elektronisk kommunikasjon, kan slike utfall få store konsekvenser. Også nødkommunikasjon er avhengig av at ekomnettene fungerer.

I lys av den nye sikkerhetspolitiske situasjonen bruker regjeringen tilskuddsmidler på å styrke sikkerheten og beredskapen i ekominfrastruktur på sokkelen, som understøtter norsk olje- og gassproduksjon. I tillegg har vi oppgradert prioritets-abonnementsløsningen til 4G og 5G, og styrket både fibersambandet til Svalbard og reserveløsningen for kommunikasjon med Svalbard.

Den digitale grunnmuren må bli mer robust, og redundansen og diversiteten må videreutvikles og styrkes slik at kommunikasjonstjenester kan leveres i både fred, kriser og krig.

En forutsetning for dette er at vi har flere ben å stå på – både i form av flere ulike nett, som mobilnett, fastnett og satellittsystemer, og gjennom økt diversitet og redundans i de enkelte nettene.

Regjeringen har som mål at

  • flere fysisk adskilte traseer tas i bruk av alle som tilbyr transportnett til tettsteder i Norge, og at disse tilbyderne skal tilby redundans i eget nett
  • mobiloperatører i størst mulig grad samlet sett fordeler mobiltrafikken over flere uavhengige transportnett
  • Norge skal ha høykapasitetsforbindelser mot flere land fra alle landsdeler, og at det mellom landsdelene skal være forbindelser med høy kapasitet og lav forsinkelse

Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) har gjennomført regionale risiko- og sårbarhetsanalyser av ekominfrastrukturen i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag, og regjeringen vil at det skal gjennomføres tilsvarende analyser i resten av landet.

Som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen har behovet for øvelser og tverrsektorielt samarbeid økt. Øvelser og samarbeid er avgjørende for å styrke sikkerheten og beredskapen i årene som kommer.

For å ivareta digital sikkerhet trenger vi robuste satellittbaserte systemer og tjenester. Satellittsystemer vil i større grad bli brukt til kommunikasjon i kriser. Det er derfor nødvendig å videreutvikle og styrke nasjonal kapabilitet og motstandsdyktighet på satellittområdet.

Forstyrrelser av kommunikasjon i form av elektromagnetisk støy fra elektrisk og elektronisk utstyr, fra installasjoner, fra ulovlige sendinger og i økende grad fra ulovlig jamming, skjer jevnlig. Det er derfor viktig å arbeide for å hindre at slike forstyrrelser gir alvorlige konsekvenser.

Regjeringen vil

  • sikre tilstrekkelig nasjonal kontroll med den delen av den digitale grunnmuren som understøtter kritiske samfunnsfunksjoner
  • legge til rette for økt diversitet og redundans i føringsveiene regionalt, nasjonalt og mellom Norge og utlandet
  • øke sikkerheten og beredskapen i den digitale grunnmuren i sårbare kommuner og regioner gjennom målrettede tilskudd, og vurdere nye tiltak i lys av den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen
  • gjennomføre grundige risiko- og sårbarhetsanalyser i alle landets regioner, og vurdere og gjennomføre relevante tiltak når analysene er gjennomført
  • styrke samarbeidet om sikkerhet og beredskap på tvers av sektorer, spesielt ekom-, kraft-, forsvars- og justissektoren
  • gjennomføre et pilotprosjekt for tverrsektorielt samarbeid om gjenoppretting av mobildekning ved bortfall av tjenester
  • bidra til å hindre og redusere negative konsekvenser av forstyrrelser fra elektromagnetisk støy på elektronisk kommunikasjon
  • bidra til flere robuste satellittbaserte systemer og tjenester, og videreutvikle den nasjonale kapabiliteten på satellittområdet på Andøya
  • styrke det nordiske samarbeidet om elektronisk kommunikasjon

Datasentre er en sentral del av den digitale grunnmuren og er moderne industribygging. Datasentre lokalisert i Norge, sammen med en god og robust nasjonal digital grunnmur generelt, legger til rette for at kritiske digitale tjenester kan produseres nasjonalt fremfor i utlandet. Det vil styrke den nasjonale kontrollen og sikre muligheter for nasjonal autonomi. Samtidig kan det være hensiktsmessig med fleksibilitet. Det innebærer for eksempel at noen tjenester produseres på internasjonale skytjenesteplattformer, men at det legges til rette for at datalagring og tjenesteproduksjon kan flyttes sømløst til norske datasentre dersom det oppstår en krise- eller beredskapssituasjon. Omvendt kan vi i noen kritiske situasjoner få behov for å flytte deler av datalagringen og tjenesteproduksjonen ut av norske datasentre til allierte land.

Regjeringen ønsker å legge til rette for datasentre som bidrar til verdiskaping, økt sikkerhet og ivaretakelse av norske interesser. Vi har som mål at datasentre og datasentertjenester skal ha forsvarlig sikkerhet i fred, krise og krig. De mest kritiske digitale tjenestene skal leveres fra datasentre i Norge eller fra datasentre hos våre nære allierte. For å øke næringens nasjonale verdiskaping og internasjonale konkurransekraft vil regjeringen ha en strategisk og helhetlig tilnærming til økt netto bærekraft fra norske datasentre.

For det norske velferdssamfunnet og en bærekraftig økonomi er det avgjørende at vi lykkes med den digitale og grønne omstillingen. Datasentre og kunstig intelligens både kan og må spille en rolle i arbeidet med å nå klimamålene, og de kan bidra til effektiv reduksjon i utslippene. På den ene siden kan datasentertjenester understøtte utslippskutt i alle sektorer gjennom digitale løsninger, for eksempel mer klimavennlige og effektive produksjonsprosesser og tjenester i næringslivet. På den andre siden bruker datasentre store mengder kraft og beslaglegger store arealer. Regjeringen har som mål å øke gjenbruk av overskuddsvarme fra datasentre i Norge og vil arbeide for at datasentrene blir mer sirkulære og ressurseffektive. Ifølge SINTEF har gjenbruk av overskuddsvarme fra datasentre og andre industrier potensial til å frigjøre mer enn 10 prosent av Norges kraftproduksjon. Utvikling og bruk av tjenester basert på datasentre har et stort bærekraftpotensial i flere sektorer. Det er behov for mer bevissthet og et bedre rammeverk for å øke og dokumentere både bærekraftspotensialet og -effekten. God samfunns- og prosjektplanlegging og målrettet innovasjon og teknologiutvikling er sentrale elementer fremover.

Regjeringen vil

  • at Norge skal være attraktivt for de datasenteretableringene som bidrar til verdiskaping
  • legge frem en ny datasenterstrategi

Med nye digitale tjenester oppstår også nye utfordringer. Det er vanskelig å skille mellom sant og usant på internett. I tillegg gir vi fra oss svært mange personopplysninger når vi bruker digitale tjenester. Digitale tjenester som leveres over internett, kan bli misbrukt til å formidle ulovlige produkter, tjenester og innhold, og til å manipulere brukerne og spre desinformasjon.

Plattform- og dataøkonomien har gitt de store teknologiselskapene mye makt. Maktkonsentrasjon hos noen få og store globale teknologiaktører kan utgjøre en utfordring for nasjonalstater og en trussel for demokrati og samfunn. EUs nye plattformregulering, forordningen om digitale tjenester (DSA) og forordningen om digitale markeder (DMA), skal bidra til å løse en rekke av disse problemene.

Svindel på internett er blitt et stort samfunnsproblem. I 2022 ble nordmenn svindlet for over 600 millioner kroner og i første halvår 2023 for over 400 millioner kroner.[i] En stor del av svindlerne bruker sosial manipulering, eller nettfisking (phishing), og lurer til seg sensitiv informasjon ved hjelp av falske lenker og liknende. Internettsvindel rammer den enkelte økonomisk og følelsesmessig, men virker også negativt inn på den generelle tilliten i samfunnet. Dette kan forsinke digitalisering og har også uheldige virkninger for samfunnsdeltakelse, integrering og verdiskaping.

 

[i] Finanstilsynet. Svindel og svindelstatistikk. Finanstilsynet.no

Regjeringen vil bidra til at internett skal være en åpen, trygg og fritt tilgjengelig samfunnsressurs, både nasjonalt og globalt. Det er viktig at et land som Norge, som har lange demokratiske tradisjoner, og som kan representere et småstatsperspektiv, tar et større ansvar i den videre utviklingen av internett. Norge skal bidra til å sikre langsiktige strategiske interesser i den globale internettforvaltningen og sette dagsordenen i spørsmål av stor betydning. Vår posisjon er at internett fremdeles skal være en åpen og fritt tilgjengelig arena, der enhver fritt kan gi og motta informasjon og hevde eierskap til egen informasjon, og der grunnleggende menneskerettigheter blir beskyttet. Norge er derfor kandidatland til å arrangere FNs Internet Governance Forum (IGF) i 2025.

En rask innlemming av DSA og DMA i EØS-avtalen og gjennomføring av forordningen i norsk rett vil bidra til å sikre sluttbrukere og virksomheter i Norge den samme beskyttelsen og de samme rettighetene som ellers i Europa, og til å regulere de store teknologiselskapene.

For regjeringen er det viktig å arbeide for å opprettholde tilliten til elektroniske kommunikasjonstjenester, og til innholdet som formidles via disse tjenestene. Innbyggerne må i tillegg bli mer motstandsdyktige mot svindel gjennom å øke kunnskapen om vanlige svindelmetoder og hvordan man ferdes sikkert på nettet.[ii]

 

[ii] Politiet. Beskytt deg mot svindel og ID-tyveri. Politiet.no

Regjeringen vil

  • arrangere Internet Governance Forum 2025
  • gjennomføre Digital Markets Act (DMA) og Digital Services Act (DSA) i norsk rett
  • etablere en nasjonal DSA-koordinator, som sammen med andre relevante myndigheter skal håndheve DSA i Norge
  • hindre digital svindel gjennom å videreutvikle tverrfaglig samarbeid og informasjon til innbyggerne
  • vurdere forslagene fra nasjonal ekspertgruppe mot digital svindel

Offentlig sektor må øke digitaliseringstakten, samtidig som et trangere økonomisk handlingsrom tvinger oss til å tenke annerledes om hvordan vi utvikler og forvalter digitale tjenester. Like behov i offentlig sektor må løses i fellesskap, med utgangspunkt i det etablerte felles digitale økosystemet for samhandling og tjenesteutvikling (felles digitalt økosystem[i]).

I felles digitalt økosystem samarbeider offentlige og private virksomheter om å bygge helhetlige og sammenhengende tjenester. De samhandler, gjenbruker fellesløsninger, følger standarder, prinsipper og referansearkitekturer. På denne måten blir digitaliseringen mer bærekraftig. Fellesløsninger som Altinn, ID-porten, Folkeregisteret og sektorspesifikke løsninger som den kommunale FIKS-plattformen og Feide er viktige for å etablere digital samhandlingsevne. Det felles digitale økosystemet blir forbedret og utviklet i et samarbeid mellom aktørene, men det er fortsatt behov for videreutvikling og nye løsninger. Et eksempel på dette er behovet for å etablere løsninger i offentlig sektor som sikrer at personer som trenger det, kan bli representert digitalt av noen med fullmakt.

Frivillig sektor er en egen samfunnssektor, med særegne kjennetegn, og skiller seg således fra både offentlig og privat sektor. Utformingen av et felles digitalt økosystem og ulike nasjonale fellesløsninger må derfor også være tilpasset frivillig sektors behov.

Geografiske data skaper nye verdier og bidrar til at offentlig og privat sektor løser stadig flere samfunnsutfordringer, slik som tilpasning til et klima i endring, forebygging av naturfarer og bevaring av naturmangfold. Tilgang til geodata er også viktig for å ivareta hensynet til samfunnssikkerhet og håndtere krisesituasjoner. Til tross for at bruken øker, er det fortsatt et betydelig potensial for å dra mer nytte av geodata. Det fordrer en oppdatert og lett tilgjengelig geografisk infrastruktur. Den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon er en viktig del av det digitale økosystemet og legger til rette for innsamling, bruk og deling av geografisk informasjon på tvers av offentlig og privat sektor. Infrastrukturen består av geodata, metadata og fellesløsninger. Den bygger på juridiske, administrative, tekniske og organisasjonsmessige forutsetninger, slik som geodataloven, geodataforskriften, Geovekst-samarbeidet og Nasjonal geodatastrategi.

Bruken av fellesløsningene som Kartverket forvalter, har økt betraktelig de siste årene, fra omtrent 2 milliarder oppslag i 2011 til 18 milliarder oppslag i 2023. Stadig flere offentlige og private aktører bruker geodata til å løse lovpålagte oppgaver, levere tjenester og som grunnlag for næringsutvikling.

[i] Digitaliseringsdirektoratet. Felles økosystem. Digdir.no.

Offentlig sektor må øke digitaliseringstakten. Skal vi kunne utnytte de mulighetene teknologien gir, og bidra til en mer effektiv og bærekraftig digital utvikling, trenger vi en nasjonal arkitektur for samhandling. Arkitekturen bør beskrive nødvendige ressurser for samhandling, som fellesløsninger[ii], infrastruktur for deling av data og standarder, og standardiserte grensesnitt (API-er). Gjennom en nasjonal arkitektur tydeliggjøres sammenhenger og ansvar, og det blir enklere å identifisere behov for tiltak.

Den skjerpede sikkerhetssituasjonen har endret trusselbildet for digitale løsninger vesentlig på kort tid. Angrep på digitale løsninger kan blant annet føre til nedetid for en rekke offentlige digitale tjenester. Konsekvensene kan også være tap av sensitiv personinformasjon, økonomiske tap og redusert tillit til offentlig sektor.

Virksomheter som har ansvar for fellesløsninger og sektorvise løsninger, må ha rammebetingelser som gjør at de forblir relevante og sikre. Det trengs styrings- og finansieringsmekanismer, inkludert modeller for kostnadsfordeling, som ivaretar behovet for videreutvikling, forvaltning og drift av fellesløsninger.

Det er behov for sikre digitale løsninger for behandling av ugradert skjermingsverdig informasjon. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utviklet et konsept for en nasjonal sikker sky.

Der det er tvil om offentlige virksomheter kan ta i bruk noen av fellesløsningene uten å gjennomføre en anskaffelsesprosess, bør det vurderes om disse løsningene skal være pliktige å bruke. Digitaliseringsrundskrivet regulerer når statlige virksomheter plikter å bruke fellesløsninger. Et økt samarbeid mellom sektorer og forvaltningsnivåer medfører at det bør utredes om kravene i digitaliseringsrundskrivet skal gjelde for hele offentlig sektor, og om de derfor bør lov- eller forskriftsfestes. KS skal involveres i dette arbeidet.

Næringslivet og frivillig sektor kan ikke bruke fellesløsninger i dag, med mindre bruken inngår som en del av offentlig myndighetsutøvelse. Dersom næringslivet eller frivillig sektor skal kunne ta i bruk hele eller deler av det felles digitale økosystemet i sin tjenesteutvikling og -produksjon, må det utredes hvilke konsekvenser det vil ha å legge til rette for dette.

Et sentralt element i det digitale økosystemet er tilgangen på elektronisk identifikasjon (eID). I dag er det nær en million mennesker i Norge som er forhindret fra å delta digitalt, blant annet fordi de ikke har mulighet til å skaffe seg en eID på høyt sikkerhetsnivå. Regjeringen vedtok i april 2023 en ny strategi for bruk av eID i offentlig sektor.[iii] Tiltakene i strategien følges opp gjennom en handlingsplan.[iv] Handlingsplanen følger blant annet opp eIDAS-forordningen fra EU.[v] Forordningen er revidert og trådte i kraft i EU i 2024, og den er EØS-relevant. Forordningen innebærer at det offentlige skal ta ansvar for at alle har mulighet til å skaffe seg en eID på høyt sikkerhetsnivå, og tilby den til brukerne gjennom en digital lommebok.

De som ikke kan benytte en eID selv, kan få hjelp av andre gjennom digitale fullmaktsløsninger. Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor inneholder tiltak om utvikling av løsninger som gjør det mulig å få tilgang til offentlige digitale tjenester på vegne av en annen, for eksempel som verge eller som pårørende til eldre og syke som trenger praktisk bistand.

Regjeringen vil at de som ikke kan benytte en eID selv, kan få hjelp av andre gjennom digitale fullmaktsløsninger.

Det er viktig at fellesløsningene i den geografiske infrastrukturen, som kart og kartdata, møter behovene til brukerne og er i stand til å utnytte ny teknologi. En sentral forutsetning for å oppnå dette er bærekraftige finansieringsmodeller som kan sikre drift av fellesløsningene og utvikling av ny funksjonalitet. Regjeringen vil videreutvikle den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon.

 

[ii] Digitaliseringsdirektoratet. Fellesløysningar. Digdir.no

[iii] Kommunal- og distriktsdepartementet. (2023). Nasjonal strategi for eID i offentlig sektor. Regjeringen.no

[iv] Digitaliseringsdirektoratet. Handlingsplan for nasjonal strategi for eID i offentlig sektor. Digdir.no

[v] Lov om elektroniske tillitstjenester. Lov 15. juni 2018 om gjennomføring av EUs forordning om elektronisk identifikasjon og tillitstjenester for elektroniske transaksjoner i det indre marked. https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2018-06-15-44.

Regjeringen vil

  • utrede pliktig bruk av fellesløsninger i offentlig tjenesteutvikling og involvere KS i arbeidet
  • at statlige fellesløsninger skal ha forutsigbare økonomiske rammer for forsvarlig forvaltning, sikkerhet, drift og videreutvikling
  • etablere en nasjonal arkitektur for et felles digitalt økosystem, i samarbeid med KS
  • tilby alle en digital lommebok med eID på høyt nivå
  • utvikle løsninger for digital representasjon, herunder for vergemål
  • videreutvikle den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon, som kart og kartdata