Forsterke styring og samordning i offentlig sektor

Flere samfunnsutfordringer må løses på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Digitalisering er et verktøy for å løse disse. For at innbyggere og næringslivet skal oppleve sammenhengende og helhetlige digitale tjenester, må hele offentlig sektor, uavhengig av om det er statlige eller kommunale virksomheter samarbeide om utviklingen av tjenestene.

For å utnytte mulighetene i nye teknologier og digitalisering bedre, er det derfor nødvendig å vurdere hvordan man styrer og samordner digitalisering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Det er også nødvendig å styrke samarbeidet mellom offentlig og privat sektor. I januar 2024 opprettet regjeringen Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Departementet har blant annet et hovedansvar for utvikling og samordning av digitaliseringspolitikken som favner både privat og offentlig sektor, og skal være en pådriver for å utvikle nye offentlige digitale løsninger. For å lykkes med dette er det nødvendig med et utstrakt samarbeid med flere aktører.

KS er regjeringens samarbeidspartner i digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor og har blant annet ansvaret for å oppnevne kommunal sektors representanter til nasjonale råd, utvalg og digitaliseringsprosjekter. Det er viktig at KS samordner kommunal sektor på digitaliseringsområdet i møte med stat og næringsliv.

Statlige virksomheter skal i henhold til digitaliseringsrundskrivet[i] følge prinsipper for samordning med og involvering av kommunal sektor i nasjonalt digitaliseringsarbeid som berører kommunal sektor. Prinsippene er likeverdighet og innflytelse, representativitet og involvering hele veien.

Sammenhengende og helhetlige tjenester på tvers av stat og kommune forutsetter digital modenhet hos alle. Det varierer hvor langt kommunene har kommet i digitaliseringsarbeidet, og mangel på kompetanse og kapasitet øker faren for at små kommuner havner utenfor det digitale felleskapet.[ii]

Samarbeid mellom offentlig og privat sektor er viktig for at vi skal få utnyttet ressursene godt. Digital samhandling offentlig privat (DSOP)[iii] er et eksempel på et vellykket samarbeid.

Regelverket setter rammer for digitaliseringen. Det er derfor viktig å vurdere regelverket tidlig i arbeidet med digitaliseringstiltak. Regelverket skal sikre grunnleggende rettigheter, blant annet retten til privatliv, ytringsfrihet og ikke-diskriminering. Det kan være utfordrende at teknologiutviklingen går raskere enn regelverksutviklingen, og at regelverket ikke er teknologinøytralt eller ikke dekker nye behov. Videre kan det oppstå tvil om hvilket handlingsrom regelverket gir.

Digitaliseringstiltak kan gjøre det nødvendig å vurdere om rettstilstanden må eller bør endres. I tillegg er det alltid nødvendig å ta hensyn til hvordan grunnleggende rettigheter kan ivaretas i vurderingene av hva som bør digitaliseres, hvilken teknologi som bør brukes, og om gapet mellom eksisterende og nødvendig regulering krever videre regelverksutvikling. Riksrevisjonen har pekt på at offentlig sektor deler data allerede, men at det er et stort potensial for å dele mer. For å dele mer data, forutsettes det blant annet at juridiske problemstillinger er avklart, og at personvernet er ivaretatt.[iv]

[i] Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. (2024). Digitaliseringsrundskrivet. Regjeringen.no

[ii] NOU 2023: 9 Generalistkommuneutvalget -Likt ansvar -ulike forutsetninger. Kommunal- og distriktsdepartementet

[iii] DSOP. Digital Samhandling Offentlig Privat (DSOP). Bits.no

[iv] Riksrevisjonen. (2023). Dokument 3:8 (2023–2024) Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes tilrettelegging for deling og gjenbruk av data i forvaltningen. Riksrevisjonen.no

forvaltningsdepartementet skal regjeringen videreutvikle eksisterende virkemidler på digitaliseringsområdet og utvikle nye. Flere aktører og virkemidler kan inngå i dette arbeidet, blant andre Digdir, Skate, Stimulab, medfinansieringsordningen, digitaliseringsrundskrivet og annet regelverk. Viktige grep i samordningen er også å utvikle felles standarder og arkitekturer, og bidra til økt bruk av fellesløsninger. Digitalisering gir også økt behov for å ivareta tverrgående hensyn og investeringer på tvers av sektorer. Da må vi få på plass mekanismer som muliggjør dette.

Regjeringen vil sørge for en helhetlig og langsiktig prioritering av digitaliseringstiltak i offentlig sektor. Prioriteringen skal bygge på en samlet oversikt over digitaliseringsinitiativ i sektorene, gi forutsigbarhet og vise retning. Den skal bygge på faglige anbefalinger, konsistente og transparente kriterier, og ha et flerårig perspektiv. Prioriteringen skal sikre at midlene går til de områdene med størst behov og som gir størst gevinst for samfunnet.

For å bidra til at det gjennomføres enda flere lønnsomme digitaliseringstiltak, vil regjeringen styrke medfinansieringsordningen. Ordningen er et godt etablert og lite byråkratisk virkemiddel med mål om å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme tiltak som ellers ikke ville blitt gjennomført.

Når offentlige virksomheter samarbeider om digitaliseringstiltak, er det krevende å finne modeller for kostnadsdeling og gevinstberegning, inkludert insentivmekanismer for å jobbe på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. Aktører som gjør investeringer, er ikke nødvendigvis de samme som får gevinstene.

For eksempel vil deling av data og løsninger på tvers av offentlig sektor ofte gi kostnader hos den som utvikler løsningen, mens gevinstene kommer hos andre. Et tiltak for å møte denne utfordringen er å etablere gode modeller for kostnadsdeling og gevinstrealisering i tverrgående digitaliseringstiltak. DFØ har derfor fått i oppdrag å kartlegge ulike modeller for kostnadsdeling på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer og erfaringer med modellene.^[v]

KS har sammen med sine medlemmer etablert en rekke råd og utvalg som skal bidra til å koordinere og samordne digitaliseringsarbeidet i kommunesektoren. Den strategiske samordningen foregår i dag gjennom en samstyringsstruktur for digitalisering.[vi] KS’ oppdrag skal løses i tett samarbeid med regionale digitaliseringsnettverk. Nettverkene eies og styres av kommunene, og har en viktig oppgave med å bidra til kompetanseheving, erfaringsdeling og utbredelse av felles løsninger. Digitaliseringsnettverkene har også en rolle i innføringen av nasjonale fellesløsninger og -tjenester til bruk i kommunal sektor. Det bør etableres modeller som bidrar til økt gjennomføringskraft av digitalisering i kommunal sektor. Digitaliseringsnettverkene spiller en viktig rolle i dette arbeidet.  

De fleste kommuner jobber aktivt med IKT-prosjekter, men noen kommuner har lavere aktivitet.[vii] Regjeringen er opptatt av at de digitale forskjellene mellom kommunene ikke blir for store. Bedre samarbeid om digitalisering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer er nødvendig for effektiv ressursutnyttelse og bedre tjenester. Regjeringen vil derfor styrke samarbeidet med KS om digitalisering på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

DSOP har bidratt til at vi har klart å realisere store gevinster for innbyggere, næringsliv og offentlig sektor gjennom samarbeid og samhandling. Et eksempel er ordningen med samtykkebasert lånesøknad. Regjeringen vil identifisere nye områder for samarbeid om digitalisering mellom offentlig, privat og frivillig sektor.

Regjeringen vil styrke arbeidet med digitaliseringsvennlig regelverk. For å utvikle gode digitale tjenester, må vi legge til rette for tverrfaglig samarbeid fra start, slik at tjenestene og regelverket utvikles samtidig.[viii] Utviklingsarbeidet må foregå i skjæringspunktet mellom språk, jus og teknologi. Regelverket må være utformet slik at digitaliseringstiltakene lar seg gjennomføre rent teknisk, samtidig som digitaliseringstiltakene må følge regelverket. Dette samspillet er nødvendig for å styrke arbeidet med digitaliseringsvennlig regelverk og klart språk. Nasjonalt ressurssenter for deling og bruk av data i Digdir er et sentralt tverrfaglig miljø for arbeidet med digitaliseringsvennlig regelverk. For å kunne bistå alle sektorer med utvikling av digitaliseringsvennlig regelverk, bør kapasiteten i ressurssenteret økes.

[v] Finansdepartementet. (2023).  Statsbudsjettet 2024 - Direktoratet for forvaltning og økonomistyring – tildelingsbrev. Dfo.no.

[vi] Kommunesektorens organisasjon. (2022). Samstyringsstrukturen for digitaliseringsområdet. KS.no

[vii] Analyser fra KDD (2023) basert på tall fra Rybalka, M., et al. (2023). Digitalisering i kommunene. Utviklingen fra 2018 til 2022. Rapporter/Reports, Statistisk Sentralbyrå. 27: 1-39.

[viii] Digitaliseringsdirektoratet. (2021). Samarbeid ikke stafett. Digdir.no

EU har en ambisiøs digitaliseringspolitikk basert på den overordnede strategien Digital Decade.[i] Regelverk, finansiering og kompetanseutvikling gjennom programmer er viktige virkemidler for å nå strategiens mål. I tillegg til dette utvikles det mye europeisk sektorregelverk som legger føringer for, og bygger opp under, digitalisering innenfor de ulike samfunnssektorene. I en krevende geopolitisk kontekst ønsker EU å være en global aktør på teknologifeltet. EU utfordrer de store globale teknologiselskapene gjennom regulering på en måte enkeltland som Norge ikke kan.

Svært mye av EUs politikk på digitaliseringsfeltet påvirker Norge. Det meste av regelverket blir norsk rett gjennom EØS-avtalen, og Norge deltar i flere EU-programmer. DIGITAL-programmet representerer et fellesløft for å øke europeiske bedrifters konkurransekraft, sikre bedre og mer effektive løsninger for offentlig sektor, danne grunnlag for en grønn omstilling og styrke Europas digitale sikkerhet og suverenitet. Strategien for norsk deltakelse i DIGITAL[ii] angir mål og hovedprioriteringer for Norges deltakelse i programmet, og konkrete innsatsområder som skal sikre at vi får mest mulig ut av deltakelsen. Også andre EU-programmer understøtter ambisjonene på digitaliseringsfeltet, for eksempel EUs rammeprogram for forskning og innovasjon, Horisont Europa.

Vi samarbeider også tett med våre nordisk-baltiske naboland på digitaliseringsområdet, særlig innenfor rammene av Nordisk ministerråd.[iii] Nordisk ministerråd arbeider for felles nordiske løsninger på områder der de nordiske landene kan oppnå bedre resultater ved å samarbeide enn ved å løse oppgavene hver for seg. Det nordiske samarbeidet gjør også at landene våre kan ha en felles stemme inn mot EU.

[i] European Commission. Europe’s Digital Decade: digital targets for 2030.

[ii] Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. (2024). Strategi for norsk deltakelse i Programmet for et digitalt Europa – DIGITAL. Regjeringen.no

[iii] Nordisk ministerråd. https://www.norden.org/no/digitalisering-og-innovasjon.

Det er viktig å skape sterke synergier mellom norsk og europeisk digitaliseringspolitikk. Gjennomføring av regelverk fra, og samarbeid med EU kan bidra til å utvikle norsk digitaliseringspolitikk. EU har for eksempel vedtatt en rekke regelverk som legger til rette for deling av data de siste årene. Å gjennomføre disse regelverkene i norsk rett kan medvirke til at vi når norske politiske mål om økt verdiskaping med data.

Gjennom DIGITAL-programmet kan Norge blant annet få tilgang til infrastruktur og ekspertise som er nyttig for norske aktører. Det er potensial for å få med flere norske aktører i DIGITAL-programmet.

EØS-samarbeidet forutsetter at EØS-avtalen kontinuerlig oppdateres med EØS-relevant EU-regelverk. Utvalget for utredning av erfaringer med EØS-avtalen[iv] mener det er en betydelig utfordring at EØS-etterslepet har vokst gjennom den siste tiårsperioden, og at Norge må bidra til å få etterslepet ned. Som et ledd i arbeidet med å redusere etterslepet mener utvalget at Norge bør se på muligheten for å standardisere og dermed effektivisere arbeidet med EØS-tilpasninger.

Tett oppfølging av regelverksutvikling og politikk i EU bidrar til at vi kan være bedre forberedt på juridiske endringer som vil gjelde også i Norge. En mer proaktiv og samordnet tilnærming til arbeidet i EU kan dessuten gi oss mulighet til å påvirke regelverks- og politikkutformingen. Regjeringen vil følge med på regelverksutviklingen i EU og gjennomføre vedtatt EØS-relevant EU-regelverk raskt, blant annet for at norsk næringsliv skal ha de samme konkurransevilkårene som resten av Europa har.

Sentrale regelverk om digitalisering i EU*

*Regelverkene er på ulike stadier i EUs regelverksprosess og i gjennomføringen i norsk rett.

[iv] NOU 2024: 7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer. Utenriksdepartementet

Innbyggerne er alt i alt fornøyde med statlige og kommunale tjenester, men den gjennomsnittlige tilfredsheten har gått ned siden 2017.[i] Selv om endringene ikke har vært så store fra år til år, var tilfredsheten i 2023 på det laveste nivået siden 2010. Brukerne opplever ofte at tjenestetilbudet er lite sammenhengende.[ii] Flere offentlige virksomheter jobber derfor målrettet med å skape sammenheng i tjenestetilbudet, for eksempel gjennom arbeidet med sammenhengende tjenester innenfor de syv utvalgte livshendelsene.[iii]

Gjennom å samhandle på tvers av sektorer, forvaltningsnivåer og bransjer kan vi få til sammenhengende tjenester. Prinsippene[iv] som er etablert for samarbeid mellom statlig og kommunal sektor, har bidratt til bedre samarbeid og flere felles prosjekter, men mange av disse gjelder én statlig fagsektor i samarbeid med kommunal sektor. Et eksempel på et tverrgående samarbeid er DigiUng.

Digitalisering gir store muligheter for å utvikle helse- og omsorgstjenesten til det beste for alle. Det er et mål at både innbyggere og helsepersonell skal ha sikker tilgang til relevant helseinformasjon når de trenger det. Hovedansvaret for digitalisering ligger hos aktørene i helse- og omsorgssektoren. Digital samhandling, styrket helhetlig informasjonsforvaltning og økt standardisering skal sørge for at oppdaterte helseopplysninger er sikre, av god kvalitet og lett tilgjengelige. Regjeringens strategi for digitalisering i helse- og omsorgstjenesten er presentert i Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan.

For å kunne innføre digitale tjenester og automatisere tjenester er vi avhengige av at innbyggerne har tillit til forvaltningen. En suksessfaktor i arbeidet med å utnytte nye teknologier er også at virksomhetene evner å involvere medarbeidere og tillitsvalgte. Innføring av ny teknologi kan kreve endrede arbeidsformer og nye kompetansebehov. Tillitsreformen^[v] er tett koblet til regjeringens ambisjon om å utnytte teknologi og digitalisere offentlig sektor. Målet er å gi mer velferd og bedre tjenester til innbyggere og næringsliv. Dersom folk opplever at tjenestene har høy kvalitet, vil de få større tillit til offentlig sektor. For å kunne ta ut gevinster, frigjøre tid i førstelinjen og bevare folks tillit til offentlige sektor må vi sette digitalisering på agendaen i partssamarbeidet både lokalt og sentralt.

[i] Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. (2024). Innbyggerundersøkelsen 2024: Nedgang i tillit og tilfredshet. dfo.no

[ii] Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. (2024). DFØ-rapport 2024:4 Oppleves offentlige tjenester som sammenhengende?. Dfo.no.

[iii] Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2019). Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025. Regjeringen.no.

[iv] Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. (2024). Digitaliseringsrundskrivet 2024 kapittel 3.1.1. Regjeringen.no.

[v] Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. Tillitsreformen. Regjeringen.no

Det skal bli enklere for innbyggere, næringsliv og frivillige organisasjoner å samhandle med offentlig sektor. De skal oppleve sammenhengende og helhetlige digitale tjenester, uavhengig av hvem som tilbyr dem. Aktørene må samarbeide for at vi skal kunne nå denne ambisjonen. Tjenestene skal inngi tillit, være universelt utformet og i større grad være tilpasset individuelle behov. Tjenester til barn og unge skal være alderstilpasset. De tillitsvalgte i offentlige virksomheter skal være en betydelig bidragsyter i utviklingen av tjenestene.

Innbyggerne skal få korrekt og klar informasjon om sine rettigheter, plikter og muligheter.^[vii] Det offentlige Norge har i dag mange nettsteder, portaler og digitale tjenester rettet mot brukerne. Mylderet av kommunikasjonskanaler gjør det vanskelig for folk å finne, forstå og bruke informasjon fra det offentlige. Erfaringer fra arbeidet med livshendelsen «Alvorlig sykt barn» viser at familier med alvorlig syke barn i gjennomsnitt bruker 19 timer i uken på å finne frem i informasjonsmengden og koordinere tjenester fra offentlig sektor.[viii]

Arbeidet med sammenhengende tjenester innenfor definerte livshendelser[ix] skal videreføres. Erfaringene fra arbeidet som er gjort, er nyttige å ta med seg i koordineringen og utviklingen av flere sammenhengende tjenester.[x] En arena for utforsking av løsninger på regulatoriske utfordringer og andre hindre for samhandling kan være et nyttig verktøy.

Frivillig sektor er en bærebjelke i det norske samfunnet og har en viktig rolle på alle samfunnsarenaer. Regjeringen ønsker at frivillige organisasjoner skal bruke mest mulig tid på å skape aktivitet og minst mulig tid på papirarbeid. Derfor viderefører vi innsatsen i livshendelsen «Starte og drive en frivillig organisasjon». Målet med dette arbeidet er å legge til rette for deling og gjenbruk av data i statlig tilskuddsforvaltning og realisere prinsippet om kun én gang. Frivillige organisasjoner skal ikke måtte levere de samme opplysningene til staten flere ganger.

Regjeringen vil, i samarbeid med KS, utrede en felles inngang til generell og personlig tilpasset informasjon og til digitale offentlige tjenester. Det kan inkludere innsyn i egne personopplysninger, for eksempel relevante helseopplysninger. En slik felles inngang vil kunne sette brukeren raskt og enkelt i stand til å utføre sine plikter og til å søke om og motta ytelser. Løsningen kan også inkludere digitale personlige assistenter som gir brukeren støtte underveis i prosessen. KI kan være et verktøy til å utvikle slike assistenter.

EU-forordningen om Single Digital Gateway (SDG)^[xi] skal gjøre det enklere og mer attraktivt for europeiske innbyggere og virksomheter å etablere seg i Norge, og for norske borgere og virksomheter å etablere seg i EU. Dette skal oppnås ved at 21 tjenester blir tilgjengelige digitalt på tvers av landegrensene i EU. I tillegg skal YourEurope-portalen[xii] hjelpe EU-borgere til å navigere i de offentlige systemene i andre EU-land, og dermed gjøre det enklere for dem å utøve sine rettigheter og plikter. SDG bør ses i sammenheng med tiltaket om å utrede en felles inngang til generell og personlig tilpasset informasjon og til digitale offentlige tjenester.

Digitalisering må gjennomføres slik at det offentlige kan oppfylle sine plikter etter språkloven. Det offentlige skal kommunisere klart og korrekt med innbyggerne og bruke et klart norsk eller samisk språk. Når det offentlige utvikler og tar i bruk nye IKT-verktøy og -tjenester, må arbeidet med språket være med fra et tidlig tidspunkt i planleggingen.

Ny teknologi og digitalisering kan være personellbesparende og bidra til redusert vekst i personellbehov for hele offentlig sektor. Dette kan medvirke til å øke produktiviteten i offentlig sektor. Eksempler på teknologi som kan være personellbesparende, er velferdsteknologi og robotisering av administrative funksjoner. I Meld. St. 9 (2023–2024) Nasjonal helse- og samhandlingsplan ^[xiii] stilles det krav om at personellkonsekvenser skal utredes som del av beslutningsgrunnlaget for alle tiltak innenfor Helse- og omsorgsdepartementets sektoransvar. Regjeringen vil vurdere om det bør stilles krav om at personellkonsekvenser skal utredes som del av beslutningsgrunnlaget for alle offentlige digitaliseringstiltak.

Både innbyggere og personell skal ha sikker tilgang til relevant helseinformasjon når de trenger det. Teknologi og digitale samhandlingsløsninger skal bidra til å opprettholde eller bedre kvaliteten i behandlingen av pasienter og brukere, og legge til rette for medvirkning. I Nasjonal helse- og samhandlingsplan har regjeringen tydeliggjort aktørenes roller og ansvar for digitalisering i helse- og omsorgssektoren. Dette skal bidra til at de samlede ressursene benyttes på en god måte. Nye nasjonale behov krever raskere overgang fra planlegging til utprøving og innføring av digitale løsninger. Forslag til løsninger skal testes tidlig, slik at kursen kan justeres underveis og løsningene kan tas raskere i bruk. Helsetjenesten må utvikle og ta i bruk digitale løsninger for å frigjøre tid til pasientbehandling, forskning, utdanning og pasientopplæring, uten at det går ut over kvaliteten og pasientsikkerheten.

KI har potensial til å endre rollene internt i offentlig sektor og relasjonen mellom offentlige virksomheter og brukerne (innbyggerne, næringslivet og frivillig sektor). Hvordan dette vil utvikle seg, og hvilke effekter bruk av KI vil ha over tid, er vanskelig å beskrive i dag. Derfor må det prøves ut i praksis. KI må brukes på en etisk og forsvarlig måte, og i tråd med relevant regelverk for å sikre at bruken er rettferdig, transparent og i tråd med hvordan vi ønsker å utvikle offentlig sektor. Regjeringen vil følge med på utviklingen og fortløpende vurdere tiltak og behov for mer regulering.

Stimulab er en ordning som stimulerer til å utvikle brukerrettede løsninger der teknologi er en del av løsningen. Regjeringen vil videreutvikle ordninger som legger til rette for innovasjon i offentlige tjenester.

DFØ og Leverandørutviklingsprogrammet (LUP)[xvi] bistår offentlige virksomheter med å gjennomføre innovative anskaffelser. Innovative anskaffelser bør benyttes som et virkemiddel for å fremme innovasjon innen digitalisering og bruk av KI i offentlig sektor.

Regjeringen vil redusere næringslivets kostnader knyttet til pålagte regler og utfylling av offentlige skjemaer med 11 milliarder kroner innen 2025. Slike kostnadsreduksjoner kan skje ved lov- og forskriftsendringer eller ved å gjøre det enklere for næringslivet å oppfylle gjeldende regelverk, for eksempel ved å videreutvikle digital rapportering.

Mange bedrifter synes det er vanskelig å finne frem til rett sted i det næringsrettede virkemiddelapparatet. Regjeringen har derfor satt i gang utviklingen av løsningen «Én vei inn», som er en felles digital inngang hvor bedriftene kan få rask avklaring og veiledning til videre kontakt med virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge leder utviklingen i tett samarbeid med andre virkemiddelaktører.

^[vii] Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet. (2021). Statens kommunikasjonspolitikk. Regjeringen.no.

[viii] Helsedirektoratet m.fl. Alvorlig sykt barn – Sluttrapport Stimulab 2021 m/vedlegg – vedlegg 4 Resultat av nullpunktsmålinger.

[ix] Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2019). Én digital offentlig sektor: Digitaliseringsstrategi for offentlig sektor 2019–2025. regjeringen.no.

[x] Digitaliseringsdirektoratet og Direktoratet for forvaltning og økonomistyring. (2024). Oppdatert veileder om sammenhengende tjenester. Digdir.no.

[xi] Forordningene (EU) 2018/1724 av 2. oktober 2018 og (EU) 2020/1121 av 29. juli 2020.

[xii] European Union. Your Europe. Europa.eu.

[xiii] Meld. St. 9 (2023–2024). Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027– Vår felles helsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet.

[xiv] Helsedirektoratet. (2023). Status og forslag til videre arbeid med kunstig intelligens (KI) i helse- og omsorgstjenesten. Helsedirektoratet.no.

[xv] Helsedirektoratet. (2024). Enklere tilgang på informasjon. Anskaffelser.no.

[xvi] Leverandørutviklingsprogrammet. LUP sørger for at bedrifter og offentlig virksomheter sammen løser fremtidens utfordringer. Innovativeanskaffelser.no.